Lille julaften

Det er ingen hemmelighet at jeg gleder meg til juledagene. Huset er klart til å ta imot gjester og maten kan hentes fram skal skap og kjeller.

Så fort julegardinene kommer opp føles det straks litt mer jul. Det er ingen tilfeldighet at vårt kjøkken er grønt. Det er flott resten av året, men til jul er det et fantastisk hyggelig rom. Nissene i huset her bor bare på kjøkkenet og i det tilstøtende rommet som er mitt kontor.

Her har jeg klart å rydde butikkbenken og lagt på løperen som kom fra Elisabeth Innerst i veien. Det var en takk for at jeg sydde trekk til  kjøkkenmaskinen hennes. Nå har hun kjøpt symaskin selv og er etter det jeg forstår knekt "koden".                                                 Butikkbenken sto på gården og jeg har ikke klart å finne ut hvor den er kommet fra. Skapet er et sjokoladeskap fra Freia. I de gamle landhandleriene sto det slike skap, fylt med fristelser, på handledisken. Nå er det fylt av små skatter som gamle leker, rasjoneringskort, brune apotekglass i ulik størrelse.

Det ble noen roligere dager enn jeg hadde tenkt. Halebenet er forslått, men det står til liv. Forsåvidt er det greit vi ikke blir 10 tilbords i morgen.

Lille julaften. Dagen de aller fleste pynter juletreet. Slik var det alltid i mitt barndomshjem og slik har det blitt. Da ungene var små ble treet pyntet etter at de hadde lagt seg. Jeg husker sønnen som bråstoppet på vei inn i stua 15 måneder gammel. Treet, sa han og pekte. Det var vel komplett uforståelig at det plutselig sto et tre i stua.

Vi har hatt besøk som har tilbudt seg å delta i pyntingen, men jeg har alltid vært knallhard - dette er min glede og ingen andres. Unntatt det året jeg satt der med brystbensbrudd og var overlykkelig for at barna på 10 og 12 faktisk ordnet opp.

Nå er det klart for en liten tur på butikken.

Bitte lille

Ulykkene skjer i hjemmet! En rask tur opp på stol for å hente en termos endte på gulvet i smerter. De er lokalisert til halebenet. Det blir derfor ikke tur på legevakta, men litt lavere tempo enn planlagt.

Jeg har tatt opp ribba fra fryseren og satt den til tining i kjelleren. Den skal legges i langpanna og gnis inn med salt og pepper.

Fortsatt er det står det esker med julepynt flere steder. Selv om jeg pakker pynten bort i esker for hvert rom, så tar det tid å pakke alt ut og plassere det. Jeg rydder vekk en del av de tingene som står framme til vanlig. Her har all julepynten sin faste plass. Den er kjøpt eller laget spesielt til det rommet, vinduet eller bordet.

3 dager igjen

I dag har fokus vært å mette, ikke  1000, men 45 sultne lærere. Folk som kommer til gårds får mat, men jeg lager vanligvis ikke mat andre steder. Når en venninne tilbyr et helt nyoppusset mat og helse rom så takket jeg likevel ja. Jeg benyttet sjansen til å fortelle om norsk matkultur, spesielt da om julematen. Og jeg oppfordret dem til å finne ut hvor forskjellig julesmåkakene faktisk smaker. 7 slag av en deig er en myte.


Så sto overlevering av sylte til sine rettmessige eiere på programmet.

Men jeg kan ikke bli sittende stille her. Det er for kaldt. 24,1 minusgrader slår inn gjennom tømmerveggene. Det er igjen tid for 3 lag ull og litt aktivitet. Sette på oppvaskmaskinen for eksempel.

Pynting

Dette er i normale år den store pyntedagen. I år er flere rom ferdig pyntet fordi vi faktisk allerede har hatt en liten julaften. Vi har også smakt på årets sylte. Og bakte glutenfri potetlefse i all hast. Det ble lykke.

Det er likevel mange ting som står på lista: vaske pinnekjøttkjelen, kjøpe nye utelys (de gamle lyste ikke), forberede morgendagen lunsj, steke krumkaker og pusse sølvtøy. Resten av pyntingen blir på onsdag.


Av den tredje adventsukas kommentarer er Maria (Villa Hilton), Husmannsplassen i Hidlesundet og Lilli trukket ut.

Deilig søndag

Noen kaller siste søndag før jul for skittensøndag. Den dagen ble bruk til vask av huset.

Her i huset hentes  kassene med julepynt ned fra loftet vanligvis den 19.,uansett hvilken ukedag det er. Da har jeg fått vasket unna fett og hvetemel og er klar for pynting av hus.

I år har jeg jukset litt. Kjøkkenet er ferdig pyntet. I kveld skal vi ha julemiddag med de voksne barna. Om ikke lenge vil lukten av pinnekjøtt fylle huset.





Flyfoto av pepperkakegården.

Ha en fin søndag.

Kakelinna

I år kan vi vel si at minus 3,2 faktisk betyr mildvær. Kakelinna er kommet. Det gjør det lettere å riste filleryer og ta inn ved.

Ellers må juletreet kjøpes i dag og alle julekortene skal sendes. Selvfølgelig for sent, men de kommer nok fram.

Nå skal vi vaske gølvet

I gamle dager ble det tatt hovedrengjøring i huset før jul. De færrest gjør det nå, heller ikke jeg. Etter min mening er dette det dummeste tidspunktet. Det er kaldt, mørkt og mer enn nok hyggeligere ting å bruke tiden på.

Men jeg skal tørke støv der jeg skal sette julepynten. Og kjøkkenet skal endelig få rene gardiner. Og jeg skal vaske gulvene. Alt dette håper jeg å rekke i dag.

Ha en fin dag, med eller uten vaskeklut.







Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Møte i Oslo



Lånt fra NRK Østafjells på Facebook

Fortsatt henger smultlukten litt i, men den er snart borte.

Teknologien gjør at selv om jeg har holdt på hjemme med juleforberedelser de siste dagene så er jobben aldri langt unna. Møter derimot må man fysisk delta på og i dag går turen til Oslo.

Innkjøpslisten blir med på turen. Nå er det blitt plass til mer av julematen i kjøleskap og fryser. Fristen for å sende julepost er i dag, men våre er ikke lagt i konvolutt enda.

Sliten

Det var faktisk en kraftanstrengelse både å bake og bli intervjuet på direktesent radio. Prøver nå å samle tankene om neste punkt på lista.

NRK Østafjells på Facebook

Smultringer

Arkivbilde

Om ikke kjøkkenet hadde fettlag tykt nok nå etter all syltelaging så kjøres det på med smultkoking i dag. Men så kommer også vaskekluter og fettløsende vaskemidler fram i ettermiddag.

I kveld går turen til Oslo og førjulstidens eneste konsert. Gitarkameratene. Vi har stor sans for musikken, tekstene og samspillet mellom de fire på scenen, så vi gleder oss.

Tre hele dager til ende

Her lukter det virkelig Mølje om dagen. Vi er inni den tredje dagen med syltelaging og kjøttet blir kokt i den samme kraften. Det betyr at nå har kraften fått en fin kryddersmak. Kraften må siles og smakes til med salt. På Eiker spises Mølje kl 12 julaften og serveres sammen med Møljebrød (en type flatbrød).

Egentlig lages sylte av grisehode. Det var for å utnytte slaktet mest mulig. Jeg bruker ferske knoker og litt nakke. Krydderblandingen består av like deler salt, pepper, nellik, ingefær og allehånde. Det er den samme oppskrift som oldemor brukte. 
I tillegg til å lage sylte så steker jeg røkt svinekam, skinkestek og kjøttpudding som jeg bruker på julebordet 4.juledag. Jeg har prøvd å lage litt sild også, men familien er ikke henrykt over det. Dere skal få vite mer om innholdet på julebordet senere.

Mer hjerter og random

I går kveld glemte jeg å trekke ut noen av dem som ga kommentarer i 2.adventsuka.

Veldig rart hvordan språket er blir utvidet dette siste året: blogger, giveaway, kommentar, følgere og så random. Jeg nummererte alle i rekkefølge og kommentar nr 21: var Surresilje, nr 18: Petrine og nr 4: Mammadamen.

Jeg trenger adresser.

Random er gøy.

Lucia-dagen



For 19 år siden var min datter stolt
Lucia i barnhagen.

I våre dager er det svenske skikken med Lucia pike og Lussekatter vi har overtatt. Den gamle norske Lussi og den "svenske" Lucia har ingenting med hverandre å gjøre.

Den norske Lussi var en trollkvinne som kunne føre ulykke over en gård dersom de arbeidet den natta hun var ute.

"ikkje bryggje, ikkje baka,

Ikkje store elden på grua hava,

For så går leiven i tu, hella i sju,

Og bakstetrauet i femten biter."

Fram til ca år 1700 da kalenderen ble revidert, var 13. desember vintersolverv og Lussianatta er "den lengste notti" i året. Fordi natta var så lang og mørk så trodde man at de underjordiske var på vandring. Man trodde også at dyrene kunne snakke med hverandre denne natta.
Den egentlige Lucia bodde på Sicilia og led martyrdøden på slutten av 200tallet. Hun ble opphøyet til helgen av den romersk-katolske kirke på 500-tallet. De fleste skikker vandrer gjennom landene slik skikken om Lucia-opptog har gjort. Fra sør-Europa gjennom Tyskland, til Sverige og de de siste 30 årene mer og mer her i Norge også.

Luciasangen er egentlig en napolitansk folkevise. Barnehager over hele landet har trent lenge på sangen og på opptoget. Og i dag kommer stolte foreldre for å høre barna synge.

Lussekatt hadde opprinnelig ikke noe med Lucia å gjøre, men er dannet av ordet Lucifer, altså djevelen. Skikken med lussekatter skal ha oppstått i Tyskland på 1600-tallet. Djevelen, i form av en katt, ga barna juling, mens Jesus, i skikkelse av et hvitkledt barn, delte ut boller til alle snille barn.  For å holde den lyssky djevelen unna, ble bollene farget med «lysende» gult safrankrydder. De lyse bollene skulle dermed skremme bort Lusse, altså Lucifer. Safran gir en fantastisk smak og lukt. Så selv om safran er verdens dyreste krydder så blir det ikke ordentlige lussekatter uten. 

Vi bakte Lussekatter i går og i dag skal jeg bake Safrankringer. Ellers fortsetter syltelaging her i huset. I dag skal det stå ti personer på kjøkkenet.

Pepperkakegården

Dette er nok den hyggeligste dagen i desember. Det er Sirupssnipper og Pepperkakehus som står på programmet. Du finner oppskrift på deigen her. Denne deigen er gjennomprøvd i barnehager og skoler og anbefales. Deigen smaker veldig godt rå. Det finner ungene fort ut, så det er sikkert lurt å beregne litt ekstra.

Vi er godt igang med Sirupssnippene, og delene til pepperkakegården står i ovnen.

I går lagde vi 12 sylter. De har ligget i press i natt og skal ganske snart i saltlake. Der skal de være ca en uke.


Nå er det tid for en liten pause med en  matbit.

Parkeringskjeller og sylte

En kreativ person kan ha tenkt: Hvor har vi plass til å dekke til 1000 personer? Svaret må ha vært: Parkeringskjelleren.

Det ble elegant!

Mine innleide hender og sånn sett også føtter var i arbeid fra halv tre til nærmere midnatt. I dag merkes også innsatsen mest i føttene.

Vel hjemme i natt lagde jeg deig til Sirupssnipper. I tillegg til vår egen store porsjon er det noen som gjerne tar imot en ferdig deigklump. Nå er deigen veid opp og fordelt.

Kjelene med svineknoker til sylte står til koking. 

Datteren kommer senere i dag for å lage alle syltene. Det gleder jeg meg til. Det er så hyggelig å arbeide sammen med henne. Og det er så fint at hun også setter pris på julemat og liker arbeidet med å lage den. Noen av dem blir gitt bort i julegave. Vi spiser  sylte hele julen. Det aller beste er litt tykke skiver rullet i potetlefse, men den er selvsagt god på brødskive også.

Jeg minner om at hver adventsuke så trekker jeg ut noen av de som har kommentert. De får en liten hilsen i posten.

 

Ha en fin dag.

Adventsgjester

Hvem skal produsere den maten vi skal spise? Og hva slags utdanning bør disse ha og hvor skal de få den?

Dette var noen av temaene under middagen i går kveld. Helt naturlige tema i spisestua i en gård på Eiker. Og det er faktisk viktige for allmenheten også. Kan Norge være sikker på å opprettholde dagens enorme import av mat? Og hvis vi må gjøre det selv, hvem skal gjøre det da? Og hvor skal vi gjøre det?

Spisestua er selvsagt pyntet i lilla.

Overgangen blir derfor stor til dagens mer julerelaterte oppgaver. Steke Krumkaker og lage deig til Sirupssnipper.


I kveld skal jeg faktisk på julebord. Ikke som deltaker, men som innleide ekstra hender. Over 1000 til bords krever mange personer som ikke skal sitte til bords.

33.årgang

I går kveld skrev jeg mitt bidrag til årets juleavis. Helt fra eksamen på høgskolen har min gruppe skrevet julebrev som blir kopiert i rett antall og sendt til årets redaktør. Hun setter brevene sammen og sender de ut slik at avisa ligger i postkassa lillejulaften. På den måten har vi fulgt med på gleder og sorger gjennom alle disse årene i alle familiene. Når vi møtes så er praten igang umiddelbart.

De første julekortene er ankommet gården og julekortmappa er kommet opp.

Sandkakedeigen ble endelig til Sandkaker i går kveld. Takk og pris for disse deigene som tåler flere dager i kjøleskapet. I natt har det stått Karamellpudding i stekeovnen og kraftkjele på plata. Det kommer gjester til middag i kveld.

Jeg rekker ikke

å skrive to ganger hver dag. Det var intensjonen min. Først om det som skal gjøres og så om hvordan det gikk, men tiden strekker ikke til.

Det ble vellykket kransekakebaking i går. Så lagde jeg kjøttdeigsaus. I går brukte jeg den i Lasagne (oppskrift kommer), og 3 porsjoner ble fryst bort til pizzafyll.

I ettermiddag skal jeg kjøpe de siste julegavene. I vår familie har vi etterhvert begrenset antallet julegaver Likevel står det 15 på lista. I tillegg lager jeg Sylter som søstrene mine får som julehilsen. Jeg har stort sett skrevet ned ideer og det som ble kjøpt til julegaver hvert år og spart på det. Det er greit at nieser og nevøer ikke får repitisjon av fjorårets gave. Selv om det er noen gaver som faktisk alltid er velkommen. Som for eksempel sportssokker i ull.


I kveld skal jeg lage karamellpudding til morgendagens middag. Superenkel og kjempegod.  Da blir det også lagt bilder til oppskriften som ligger i Jul i bestemors hage.

Nå er det øyeblikkelig ut i kulden,  -21,3 her akkurat nå.

10.000 og kransekaker

Nå har jeg helt sikkert passert 10.000 besøk.  Et lite tall for mange, men helt utrolig for meg. Mitt første innlegg ble skrevet 13.januar i år. Da hadde jeg en periode lest flere. Så jeg hadde lært meg viktige begrep som kommentarer, følgere og give-aways. Jeg var veldig redd for å legge meg til som følger til å begynne med. Jeg synes de fleste var i en helt annen liga enn meg. Så jeg har en mistanke om at jeg ikke er følger av noen av de bloggene som jeg har mest glede av. Det skal jeg få ryddet opp i.
I tillegg har det vært over 4.000 besøk på Jul i bestemorshage. I førjulstiden har jeg nok med å dele ut hjerter så jeg gjemmer feiring og trekning til 13.januar. Det er lenge til, men jeg minne om det flere ganger. For å delta må det kommenteres i dette innlegget og ekstrasjanse til de som lenker på sin egen side.

Jeg har en hel dag hjemme. Det er sånn utrolig luksus å gå rundt i huset mens det er dagslys. Og det er mange ting det er lettere å gjøre. Både fordi det er lyst, men også fordi jeg ikke er sliten.
I dag skal det lages bakes kransekake og kransekakestenger. Marsipanen/kransekakedeigen ble laget i går kveld. Det var innkalt spesialkompetanse for å få det til. Den må ikke være for tørr, men heller ikke for bløt. Den må også knas godt.  9 kg masse ligger klar til stekingen litt senere i dag. 

Ellers må jeg for oversikt over hvor mye kjøtt som skal bestilles til syltelaging. Det skal  lages nesten 40 sylter over tre dager.Men aller først på programmet står vasking av stekeovner. Kransekake er en glutenfri kake og da er det dumt hvis det finnes mye melstøv inni ovnen.

Ha en fin dag.

Julepynting

Da jeg var barn hentet mine foreldre hentet ned kassa med julepynt fra loftet hvert år lille julaften. Og huset og treet ble pyntet i løpet av noen timer. Jevnt over tror jeg det var uvanlig med noe særlig mer pynt enn vi hadde.  Det var juletre, krans på døra, juleduker, røde stearinlys og nisselandsby. Det siste var veldig viktig for oss ungene.
Det fantastiske med julen da min generasjon og de er eldre enn meg var barn - var den tilsynelatende overfloden i julen. Julemat, kaker og en uendelighet av tid. I hverdagen var det mye mindre og slett ikke som nå hvor vi er mer enn mette hele tiden og spesielt i julebordsesongen. Nå pynter mange til jul før 1.desember, men blir ofte lei av julen før den faktisk har startet.

Innimellom baking holder jeg fortsatt på med mitt "juleverksted". Hvorfor jeg aldri klarer å starte tidlig nok med sånt vet jeg ikke. Her står i hvertfall alle mine julemus. De mangler fortsatt hale, men personlighet har de likevel.

I ettermiddag skal jeg være med på å lage kransekakedeig. I går så malte jeg mandlene rett i en ganske stor plastpose (1/2 kg i hver pose) og så blandet jeg melis rett i posen.

Ha en fin dag.