Et sted å høre til

Som så mange andre har jeg sett serien "Et sted å høre til" i sommer.  For de som ikke har. så ligger alle episodene på NRK. 

https://tv.nrk.no/serie/et-sted-aa-hoere-til

Handlingen er i 1950 årene i Australia. Sykepleieren Sarah er på vei hjem etter å ha bodd mange år hjem. På båten møter hun familien Bligh. Serien er selvsagt full av kjærlighetshistorier, men gir også et tidsbilde av samfunnet. Abort, homofili, urbefolkning, rik og fattig, politikk og likestilling.  Dessuten intriger og skandaler i såpass omfang at jeg trakk noen paralleler til Dynastiet som gikk på 1980-tallet. Forholdet mellom Sarah og Regine kan absolutt sammenlignes med Krystle og Alexis i Dynastiet. Da vurderte jeg om jeg skulle fortsette å se, men er glad for at jeg fortsatte, Hvor lenge serien blir liggende på NRKs siden vet jeg ikke, så ikke vent for lenge. 

Serien skal være basert på en bok skrevet av Samantha Swanson som er etterkommer av en av seriens sentrale rollefigurer, Olivia Bligh. Hun var først gift med den homofile sønnen og senere Swanson. 

Jeg benyttet anledningen til å rydde litt i garnbeholdningen. Det ble sju par, og kunne sikkert blitt flere om jeg har startet heklingen med en gang jeg begynte å se serien. 

 

August?

Selv om vi er over en uke inn i september, så klarer jeg ikke helt å fordøye at august er over. Jeg savner de lyse sommerkveldene og solen inn på soverommet tidlig på morgenen. Jeg ser at den solbarka ryggen blir blekere for hver dag, og savner å gå ut av huset før klokka ni i shorts og singlet.

Jeg er blitt så gammel at jeg nyter sommerdagene under stekende sol, fordi jeg vet at de er så få. Da tar jeg med meg en flaske med isvann fra fryseren for å holde ut. Å holde ut er ikke i en solstol, men vanligvis i et blomsterbed.

For meg er det vemodig å kjenne at jeg må ta på jakke inne på kvelden, og at det shortsen er byttet ut med langbukse og sokker i uteskoene.

Hva august bød på?


Først og fremst gjester. Vi har savnet det og passet på når vi kunne sitte ute og holde avstand. Og den nye utestua vår ble brukt flere ganger

Egen bursdag ble også gjennomført i august og det er pesielt hyggelig når barn, svigerbarn og barnebarn kommer. I år sto det kjøttkaker på menyen, det passer for både små og store. 

Hagen sto dessuten full av blomster, som den syrinhortensiaen som jeg plantet i 2008. Den er blitt to meter høy, og blir finere og finere for hvert år. 

På loftet over vår nye hagestue var det lagret mye materialer. Noen veldig smale gulvbord fra slutten av 1940-tallet, ble brukt til et utegulv ved bryggerhuset. Dette har stått på lista i flere år, nå har vi krysset det ut. 

Tak over hodet....

Det har vært en drøm i mange år å få tak over hodet ute. Her blåser det ofte, og mye fugler gjør utemøblene lite pene. At løsningen så så nær hadde vi ikke tenkt på. I rommet som alltid er blitt kalt vognskjulet, men som nok mer har vært et verksted, og senere lager, fikk vi 24 kvm utestue. 

Etter at rommet var tømt for rot ble det først støvsuget. Det var da jeg oppdaget at på store deler av gulvet lå det et tykt lag med leire. Her har folk tråkket rett inn i 110 år. Høytrykksspyler bidro til å løsne det litt, og etterpå brukte jeg håndskrape både på gulvet og arbeidsbenken.

  

Alle materialene som ligger på takbjelkene skal fjernes og vi skal sette opp ei trapp for å bruke rommet over også. 

Men inntil videre er vi veldig fornøyd. 

 

 

Juli?

Ikke før var juli startet og så er den forbi. 

Når jeg går gjennom bildene ser jeg at hagen har vært første prioritet. Jeg har fått lagt rør til vannslange til kjøkkenhagen bak låven. Det er så mye lettere å slippe den lange slangen over plenen. 

  

Mye matlaging ble det da vi fikk full hus midt i juli. 

 

Og to ulike borddekkinger ble planlagt.  Jeg må huske til et annet år at høye lys ikke fungerer utendørs.

Hvert eneste rom og seng var tatt i bruk, faktisk også vaskerommet.  

   

Så satte vi igang i vognskjulet, ikke at det noen gang har stått en vogn der. Det har nok mest vært et slags verksted. I mange år et roterom. Nå er det neste tomt og jeg har skrapt inntråkket og nedtråkket leire av gulvet. Høytrykksspyler bidro til å bløte den opp. 

Jeg synes det er veldig vanskelig å plassere bilder riktig i denne nye utgangen av Blogger. 

 

Vi har noen ideer til hva vi skal bruke det til, men fortsatt ligger det masse gamle materialer på loftet over. 

Juni?

Hvor ble juni av?

Juni kom heldigvis med nedbør. Det var helt nødvendig både for hager og jorder. Det var derfor lettere å tilbringe noen dager innendørs. 

Loftet ble vasket ned for første gang i 2017 etter at det ble bygd her i ca 1800. Det var en voldsom jobb i tidsnød før første gangs bruk. Vi har gått over hver sommer siden, men i år hadde jeg behov for en ny hovedrengjøring. Det ble mange bøtter vann opp og ned. Men så ble det også klart for gjester midt i juni.

Ute bar alle kanter preg av at jeg fikk en betennelse i kneet. Den skyldes ikke hagearbeid, men skruing av IKEA-møbler

 

Det var først inn i juni dette bedet fikk farger på ordentlig. Bildet til venstre er fra 8.juni.

Bildet under ble tatt 13.juni

Pionene sto på sitt fineste da styrtregnet kom tirsdag 16.juni. Det gikk forholdsvis bra, men så kom et nytt lørdag 20.juni. Etter noen dager klipte jeg ned alle ødelagte blomstene. 

Heldigvis er det andre blomster å glede seg over i bedet. Det siste bildet er fra 26.juni.

Vårtegn: i full blomst

Den aller siste vårdagen i år har gitt farge både til armer og rygg da jeg har luktet løvetann i hagen.

Det er en fryd å ta en runde i hagen nå, for det titter blomster fram overalt.

I bedet langs vestveggen blomstrer de første lupinene. I det lange hekkbedet er den over to meter høye og minst like brede Tartarleddveden på sitt aller fineste.  I den ene enden av hekkbedet blomstrer den ene Rododendron.

  

På østsiden av huset er det den hvite syrinen som har overtatt for frukttrærne. 

Hvit syrin er også nede ved låven. 

 I bedet ved langs vestveggen står pionene nå neste sprekkeferdig og endelig har de nye rosebrusken kommet i jorda. De har overtatt plassen for to store grantrær som vi fjernet røttene til for en stund siden.

Jeg har samlet bildene av dette motivet gjennom alle vårukene, og tilbakeblikket til 1.mars ser slik ut. 

 

Vårtegn: Hvitt kjøkken

Egentlig er målet å ha byttet til hvite sommergardiner senest til 17.mai. I år ble det dagen etter. 

Det blir utrolig mye lysere og mer sommerlig.

Ute skjer det enda mer.

Den aller største syrinen er nå på sitt aller fineste, 

Treet jeg nesten fikk på hagesenteret i 2007 fordi etiketten var borte innfrir med flott blomstring i år også.

Langs sørveggen blomstrer Rosehagtorn og Akeleiene har begynt å blomstre langs vestveggen.

Det er store knopper på mange av plantene her i vestveggen. Til tross for at jeg har sett dette skje i mange år nå, så er det likevel imponerende. Fra "brunt" til grønt og så til farger bare på noen få uker.