Oldemor og oldefar forteller

Jeg har skrevet om slekt i mange år, men har hatt en helt spesiell idé en stund. Å skrive boka Oldemor og oldefar forteller. Jeg skulle skrive mine foreldres historie og som de skulle gi i julegave til sine elleve oldebarn. Fordi jeg hadde ganske mange opplysninger om dem fra før, så startet jeg arbeidet alene. De ble relativt raskt overbevist om at dette kunne bli bra, og etter en stund så måtte jeg begrense omfanget og antall sider. 

Fordi bøkene ble så godt tatt imot både av barnebarn og oldebarn vil jeg komme med noen tips.

Start med å skrive i et vanlig worddokument. Lag en disposisjon. Den kan være tematisert eller kronologisk.

Temaene kan være

• oppvekst
• skolegang
• arbeid
• bosteder
• ekteskap
• barn
• ferier
• osv

Start kapitlene om oppvekst med: Jeg ble født.......

Mine foreldre het...

Lag gjerne et lite slektstre. Bruk organisasjonskart. Gjerne ulike farger på kvinner og menn. Lagre som jpg (bildefil). Jeg laget et tre for hver av mine foreldre. Det betyr at jeg førte inn navnene på oldebarnas 3xtipp på den nederste linjen. Dette kunne jeg gjøre raskt fordi jeg hadde alle navnene allerede. Om man ikke har drevet med slektsforskning så får man ta med de navnene man vet. 

Kan være lurt å nevne emner som radio, tv og telefon. Det har skjedd en enorm utvikling bare de siste 20 årene. Det var rasjonering av matvarer til langt inn på 1950-tallet, og under krigen var det direkte matmangel. 

Samle bilder som skal brukes i en egen mappe.  Scann gamle bilder, kart osv. Jeg hentet et par bilder fra nettet og merket disse med illustrasjonsfoto. Dette er på grensen, og ikke lov om boka skulle vært solgt. 

Legg bildene gjerne inn i worddokumenetet også, på riktig sted. Da får man et inntrykk av hvordan fotoboken vil se ut. Jeg ville ha spart mye tid om jeg hadde endret navnet på bildefilene til nummer i rekkefølgen de skulle inn i boka.

Når tekst og bilder er klar last fotobokprogrammet ned på PC. CEWE fotoverden fra Japan Foto

Det er relativt intuitivt program og man forstår fort hvordan det virker. Det finnes noen enkle    

veiledningsfilmer. 

Det er lurt å orientere seg på nettsiden først når det gjelder størrelse på boka, papirtype, omslag og innbinding. 

Skriv ned det man ønsker, men det er faktisk mulig å ombestemme seg underveis. 

Velg størrelse på boka. Jeg ville spandert layflat innbinding. Det er en dyrere enn den vanlige, men gjør at man kan legge et stort bilde over begge sidene. Jeg tenker også at boka blir lettere å bla i og kan bli liggende åpen.  

Man må kopiere tekstområde for tekstområde fra worddokumentet og sette inn i tekstbokser på sidene. Jeg synes at det gikk ganske greit. Fotobokprogrammet ordner tilgang til bildemappa og den vil bli liggende helt til venstre på skjermen hele tiden og man drar bilder inn i boka. De kan forstørres eller forminskes ved å trekke eller dytte i hjørnene. Man får beskjed om bildet har dårlig kvalitet

Det er mulig å velge skrifttype og skriftstørrelse. Det feltet kommer opp til høyre på skjermen når man er i en tekstboks. Jeg brukte Tahoma 12, og synes at det ga en fin størrelse på teksten.

Jeg la til sider etterhvert som jeg skrev. Man kan slette en side midt inni og alt forflytter seg automatisk. Det var en funksjon som imponerte meg.  

Det er viktig å lagre fotoboka på egen PC mens man arbeider. 

Bestillingsmulighet ligger i bunnen. Det var kampanje da jeg bestilte og vi fikk bøkene redusert pris. Sjekk nettsiden, man må legge inn rabattkode i bestillingen. 

Det tok under tre uker fra bestilling og til levering.

I gang igjen

Da vi hadde spist middag julaften og åpnet gavene gikk det opp for meg at det ville bli en veldig stille jul. Vi pleier å ha gjester i flere omganger, men det verken ønsket eller kunne vi denne julen. All tiden jeg normalt skulle brukt til matlaging har jeg istedenfor brukt på å skrive om slekt. Ja, jeg ble så oppslukt at jeg sitter her fortsatt.

Grunnen til at det er så moro er nok en kombinasjon av at min kompetanse til dette øker og at det hele tiden kommer nye kilder til. Jeg redigerer tekst jeg allerede har skrevet og har som mål at de som ikke er interessert i slekt skal klare å forstå teksten. 

Det er sol ute og det gjør det lysere inne. Til tross for få gjester har jeg klart å fange opp en forkjølelse. Denne gangen vet jeg at det ikke er barnebarna som brakte smitte inn i huset. Det er jo barnehagene jeg har lagt skylden på de siste årene, men det er det garantert ikke denne gang.

Jeg får kose meg med te innendørs noen dager og sikre at jeg iallefall ikke gir forkjølelsen videre. 

Jeg har også postet et par innlegg om romjula, bare for å få de på riktig plass. Jeg synes at det er så hyggelig å se tilbake på dette senere. 

Godt nytt år

 

Vi hadde spist mye god mat mannen og jeg i romjula, men det var stas å dekke til flere enn to nyttårsaften. Selv det fortsatt står nisser i vinduskarmen så synes jeg det passer å markere inngangen til en nytt år med sølv og gull. 

På menyen sto Stekt laks med agurk og rømmesaus. I rømmen har jeg bare litt salt og pepper. Det synes jeg gir tilstrekkelig smak. Jeg gjør det samme med agurken - bare har på litt salt og pepper etter at den er høvlet. 

Til hovedrett var det kalkunfilet med appelsinsaus. Det er en veldig god kombinasjon. 

Til dessert var det en svært mislykket karmallpudding. Jeg har etterpå tenkt hvor mange ganger jeg har laget store porsjoner med karamellpudding og tatt som et selvfølge at den ville bli stiv. 

  

Det ble ikke noe fyrverkeribilde av starten på 2021, men ikke så verst med et opplyst hus heller. 

Flere nisser

Det startet med at hunden vår gikk til angrep på en av nissene i kjøkkenvinduet. Jeg fant ut at alt kunne brukes om igjen bortsett fra hodet. Et ferdigmalt hode hadde jeg liggende, så reparasjonen var raskt unnagjort. 

Fordi jeg først var igang sjekket jeg ut hva jeg hadde av hoder, ferdige kropper og materialer til klær. 

Jammen ble det åtte nye nisser. De ble øyeblikkelig plassert blant de andre på kjøkkenet.

2.juledag

 Dette er julens viktigste dag for oss. ikke nødvendigvis 2.juledag, men den dagen barn og barnebarn kommer. Vi har det som en ny julaften med god mat, gang rundt juletreet og julegaver. Vi får gleden av å se ungene åpne gaver fra oss, og det blir et mindre antall gaver å forholde seg til for alle. 

I år var jeg faktisk mest spent på reaksjonen på gaven fra mine foreldre til oldebarna deres. Jeg hadde hjulpet dem med å lage en fotobok (med ganske mye tekst) som het: Oldemor og oldefar forteller. Den var skrevet i jegform og startet med min far: Jeg ble født, og fortsatte med oppvekst, skolegang og arbeid. Så startet min mor på samme måte. Tilslutt var hun også fortellerstemmen på deres liv sammen, om barn, husbygging, økonomi, biler og noe så banalt som radio, TV og telefon. Jeg hadde laget slektskart slik at oldebarna kan se navnene i leddene bakover til og med sine tipptipptippoldeforeldre. Mange av bildene hadde jeg scannet før og jeg tok noen nye til boka. Bøkene ble laget i CeWe fotobokprogram og bestilt fra Japanfoto. Jeg visste at de var gode på fotokvalitet, men ble  veldig imponert over trykkvaliteten på de relativt lange tekstdelene. 

I enda noen år kommer jeg til å lage i stand til julebord som vi spiser kl 14. Jeg passer på at det er noe for enhver smak. 

Da er det god tid til å spise, åpne gaver og leke med de før ungene skal ha kveldsmat og legge seg. Vi voksne finner også fram rester fra julebordet.

1.juledag

Man kan nesten ikke ønske seg mer enn blå himmel og rimfrost på bakken.

Innendørs en rolig og deilig dag, med noen forberedelser til gjester i morgen

 

Julaften

Nå er det jul i vårt hus! Dette er en av de hyggeligste formiddagene i året. Huset er strøkent, det er varme fra ovnene og det har duftet fantastisk fra surkålkjele og stekeovn siden tidlig på formiddagen. 

Det eneste som gjensto her i huset var å lage julemiddagen. Mange har spurt hvorfor jeg ikke lager surkål og steker ribbe lille julaften, særlig hvis vi skal ha mange gjester. Men jeg svarer alltid: Hvorfor det? 

Det er på selveste julekvelden at lukten av ribbe og surkål skal spre seg i huset. Og uansett om vi allerede har fått gjester, eller de kommer til middag så lager jeg hele middagen i dag.

  

Stolpen til fugleneket ble slått ned i bakken i begynnelsen av november. Her kan vi ikke regne med snø nok til at den står støtt. I år er det vel heller ikke frost i bakken. Tradisjonen tro setter vi opp fugleneket julaften.

Bordet er dekket og lysene tent. Fordi vi bare er to i dag har vi ventet litt med maten. Men nå er potetene straks ferdig.

Bildet under er fra i fjor.

24.desember: Å pynte med halm

Skikken med å pynte med halm har nok sin opprinnelse fra da det var jordgulv i husene. Til jul ble det lagt halm på gulvene for at det skulle bli lunere. De fleste trodde at halmen hadde en lykkebringende betydning på dyr, åker og mennesker. Flettede halmkors og uroer av halm ble hengt opp til vern mot onde makter. 

Fortsatt er en del julepynt laget av halm, selv om dette var mer vanlig fram til midt på 1900 tallet.

Hos oss henger det kranser av halm på inngangsdøra og det står en stor halmbukk på trappa.

Kransene kjøpte jeg på Ikea i 2006, men jeg ser ingen grunn til å bytte de ut. Halmbukken ble nok kjøpt i 1995, og er preget av vær og vind. Jeg håper at den holder i mange år til.

Selv om fugleneket har havreaksene på, så tar jeg det med i halmkategorien. Det kom på plass i går lillejulaften

  

Alle tekstene under Adventskalender 2020 skrev jeg i januar. 

Lillejulaften

Vi har satt fram nissen på låven. Det var så fantastisk å stå på kjøkkenet og se sola skinne på låven.

  

Ribba har fått salt og pepper og er dekket med aluminiumsfolie og satt i kjøleskapet til i morgen. Selv vi i år bare er to, så steker jeg en stor porsjon. Ribbe er nydelig som pålegg til julens frokoster og lunsjer. Dessuten er det lettvint å ta opp fra fryseren senere på vinteren.

Da barna var små hadde vi alltid risengrynsgrøt til middag på lille julaften. Nå koker jeg en passe porsjon til riskremen i morgen.

Siden 1994 har jeg alltid bakt vørterbrød til formiddagsmat lillejulaften. Det lukter godt og smaker enda bedre. De fleste oppskrifter har et totrinnsdeig, som jeg synes gir et tungt resultat. Derfor har jeg forenklet. Det smaker veldig godt, og er raskere å lage. Her er oppskrift. Vørterbrød

 

Juleforberedelsenes høydepunkt: pynting av juletreet. 

  

23.desember: nissen på låven

Det hadde jeg drømt om å mange år - å ha en stor nisse sittende ute hele jula. Så da vi flyttet hit var det helt naturlig å lage en til låven.

Den er laget nesten i voksen størrelse, så jeg brukte noen gamle klær og fylte med noen gamle hodeputer

For barnebarna har dette vært spennende og de årene nissen har kommet på besøk så har de sett opp mot låven for å sjekke om den der fortsatt sitter på plass. 

Det er mannen som har hatt oppgavene med å sette den på plass lille julaften på formiddagen. Jeg visste at den hadde knaket i sammenføyningene noen år, og at det var på tiden med en sjekk. Jeg ble faktisk imponert over at mannen har fått den på plass og at den har sett bra ut på avstand. Nå har den vært innendørs for en nødreparasjon, men jeg innser at det er på tide med en ny nisse. For dette er en tradisjon jeg vil holde på. 

Og jeg har lagt en plan. Enn så lenge ser den slik ut på nært hold.