Gammeldags mat

Både i går og i dag har vi spist fersk kjøtt og suppe. Det er med dette som med andre matretter man bare har en sjelden gang. Man blir veldig mett! Det smaker så godt at det er vanskelig å slutte og spise.

Dette er egentlig en enkel rett å lage fordi den klarer seg mye selv under kokingen. Det bare brer seg en fantastisk deilig lukt i hele huset. Den største jobben er å skjære opp grønnsakene.

Først serveres suppen med grønnsakene som er gulrøtter, hodekål, purre og sellerirot. Så serveres kjøttet i sur og søt saus sammen med kokte poteter og de samme grønnsakene. Her er det oppskrift.

Jeg slår et slag for sånn mat. Skikkelige råvarer og fantastisk smak.

Masse knopper

Dette er Honningknoppurt med friske blad og en flott knopp.

Den vanlige blomstringen i juni ble blek og raskt overstått. Den stakkars planta savnet vann. Jeg klipte den ned som jeg pleier, og det kommer vanligvis en ny blomstring i august. Først nå når jorda er gjennomvåt kommer altså knoppene. Det er helt avhengig av nattetemperaturer og varme av sola om jeg kan vise blomster snart.

20 kg pærer

Det er første året vi virkelig har hatt mengder med pærer. En del ligger allerede i fryseren som saft og sirup, ganske mye i glass.

I går brukte jeg avfallet fra skrellingen til å koke saft. Utrolige fem liter. Den som går i komposten ble veldig liten.

2,5 l pæresyltetøy som er helt nydelig til ost. 3,6 liter pæremos - den er for tynn til å bruke på brødskiva, men garantert nydelig til ost og som saus på is. Tilslutt 12 glass hermetiske pærer. De kan jo brukes til hva som helst, men desserten med mintsjokolade er en klar favoritt.

Regner med at de siste pærene ligger klar for en ny runde i  kveld.

Siste rest av sommer

Ja, det stemmer ikke helt at dette er aller siste rest av sommer. Jeg så noen få tomater i dag og det er fortsatt pærer på det ene pæretreet.

Men disse Erteblomstene tok med seg virkelig lukten av sommer inn i gangen. Jeg har bøyd meg ned for å kjenne hver gang jeg har passert.

Jeg hadde store planer for dagen, men regnet satte en stopper for en del av dem. Georginene er i alle fall klar for kjelleren. Erkjenner at årets plassering ikke ga noen særlig blomstring, og krysser fingrene for at et nytt bed med mer lys er på plass neste år.

Nå skal det skje såpass mye her før jul at jeg ikke kan planlegge neste sommer riktig enda. Heldigvis - da gå disse mørke månedene fortere.

En ny slekt

Å lete etter opplysninger om gamle slektninger i Norge er veldig enkelt. Kirkebøker, fortellinger, grunnbok og en del andre kilder er samlet på Digitalarkivet. Noen kilder er søkbare, de fleste er scannet, men med litt trening er det mulig å finne ut mye. Enda flere kilder ligger fysisk på Statsarkivene.

Informasjon om folk i USA finner jeg på Ancestry.com, men i Danmark er det verre. Det ser ut til at man må ha en ekstrem lokalkunnskap for å finne fram til hver eneste kirkebok eller folketelling. Heldigvis hadde jeg noe å starte med. Det var blitt laget navnelister mens det fantes levende kilder, ellers ville dette vært helt umulig.

De gamle fotoalbumene vi har inneholder som vanlig svært få navn, men etter en liten dugnad i den nærmeste familien har jeg sendt noen eposter til mannens tremenninger i Danmark. Som er halvfætter på dansk.

For meg er det kjempegøy å fastslå at paret på bildet til venstre er min manns oldeforeldre. Damen under er sannsynligvis hans mormor og paret til høyre mormor og morfar.

Og når det gjelder kilder for nye opplysninger så er Facebook helt fantastisk. Kontoen skal være helt låst for alt annen enn venner for at det ikke ligger noen spor av barn, barnebarn, ektefelle og søsken.

Ingen i denne slekten har laget slektstre på MyHeritage, men noen av de inngifta slektene har det. Så der fant jeg litt. I helt vanlige søk på nettet er det mulig å finne for eksempel intervjuer i aviser og dødsannonser. I tilsvarende for 1881 finnes adresser og kart.


Arbeidet kommer til å fortsette og kanskje medfører det en tur til Danmark.

I mataukens tid

Det er enklere å stå i ripsbuskene i timesvis mens det er ferie, enn å ta seg av epler og pærer når kveldene og helgene er korte. Vinden har nok ødelagt noen titall kilo i år, men det begynner å bli lite plass i fryseren likevel. to kasser med pærer ble midlertidig plassert i kjelleren da deler av familien kom på lørdag for å feire en 75 års dag.

I dag fikk jeg avsluttet nedklipping av bringebærbuskene. Jeg startet med det sist søndag, men verken været eller tiden har vært på min side denne uka. I hel henger ble full med alle greinene som bar bær i år. I tillegg klipte jeg bort skudd som vokste utenfor raden.  Jeg tror at det står igjen flere skudd enn det som er anbefalt per meter, men det kan jeg ta til våren.

 

Vi har allerede spist jordskokk et par ganger i høst, men det er først nå at det begynner å bli en bra størrelse. Vi bruker omtrent halvparten om høsten, og halvparten av det som står igjen om våren. Resten graver jeg opp og setter på nytt. Den beste måten å oppbevare de på er i en zip-plastpose som ligger i kjøleskapet. Jeg brukte av forrige høstens jordskokk til etter nyttår.  Skallet var blitt mørkere og tykkere, men inni var de hvite og saftige. 

I dag var det nydelig vær for hagearbeid, men jeg har hentet jordskokk i regnvær. Da er det en sur fornøyelse å spyle de rene for jord. Spylingen er grunnen til at jeg bruker en perforert kasse, da renner vannet ut og jordskokken tørker ganske fort. 

Trening

Jeg synes at det er veldig vanskelig å anrette en hovedrett pent. Jeg alltid lagt sausen oppå kjøttet, men synes at det flott kjøttet forsvant.

Idag la jeg sausen under kjøttet.  Det forutsetter varme tallerkner. Kombinert med stekte potetskiver, gulrotpurè, stekt sopp og jordskokkschips smakte dette godt. Fargemessig ble det veldig kjedelig. 

Jeg planlegger en middag med hjortefilet, rødvinssaus og jordskokkchips. Sannsynligvis må jeg bruke brokkoli som grønnsak. Det er enda noen uker til så jeg har tid til å prøve noen nye varianter og trene enda mer på anretning. Det er forskjell på å legge opp mat til 2 og til 25.

Sommernatt

I går var de t-skjortevær i sørsiden av huset og i natt må det ha vært sommervarme. Sola skinner gjennom skylaget nå og det blir sikkert en fin tur for meg som skal kjøre gjennom en god del av Buskerud i dag.

Det er det fortsatt farger i hagen. Nede ved tomatene plantet jeg både gule og oransje Tagetes. De gule har virkelig får en "ny vår".

Jeg klipte ned mange stauder etter blomstring, og foran huset blomstrer Malva (Kattost) på nye. De gjør seg de røde prydfruktene på Sargenteplebusken.

 

Endelig fikk jeg plantet Storkenebbene jeg satte i "barnehage" midt på sommeren. Jeg ryddet i et annet bed og fant ut at overskuddet kunne brukes et annet sted. Fordi jeg plantet de i småpotter og satte alle i et stort plastkar i skyggen så var det relativt lite vann som skulle til for å holde de i live gjennom sommeren.

Jeg gleder meg til neste sommer, da vil det  dekke godt rundt rosa og hortensia og hindre ugress i dette bedet.

Sommerens siste bok

Da jeg endelig fikk sommerferie kjøpte jeg en stor bunke bøker for virkelig å koble av. Våren hadde vært svært anstrengende og satt sine spor både i kropp og sinn. Bøkene hadde jeg plukket litt tilfeldig fra tilbudsbord både her og der. Jeg hadde kastet et blikk på baksiden for å se om det var noe som fenget, og man kan trygt si at bøkene har flere gode leseopplevelser. Jeg liker det når jeg blir trukket inn i hendelsene, og virkelig kan se for meg det som skjer.

Den siste boka var faktisk den som gjorde størst inntrykk. Det er heller ikke rart da den største delen av handlingen foregår i konsentrasjonsleiren Ravensbrück. To av de kvinnelige hovedpersonene i boka er biografisk beskrevet, mens den tredje bygger på faktiske hendelser. 

Vi kan spørre oss om hvordan slike overgrep kunne skje.  Det bekymrer meg at det sannsynligvis også har skjedd tilsvarende overgrep i andre land etter 1945. 

 

Rekonstruksjon

For 16 år siden ble jeg spurt om jeg kunne lage noen små munnfuller til en samling før et bryllup. Det skulle være Albondigas (spanske kjøttboller) ellers fikk jeg frie hender.

Jeg var tydelig ikke så opptatt av å fotografere mat den gang, for det ene bildet jeg tok som maten vises var egentlig av hun som skjenker drikke.

Heldigvis hadde jeg spart på en en liste med det jeg laget. Så basert på det dårlig bildet og lista har jeg klart å rekonstruere maten.

Jeg har bare ventet på en anledning til å lage sånn mat. Da datteren arrangerte babyshower for ei venninne passet det godt. Det skulle bare være noen smått for vi visste at alle hadde spist middag da de kom.

Oppskrift finner du her Kanapèer. Man kan vel også bruke det franske navnet Hors d`æuvre. Det krever litt forberedelser, men smaker faktisk så godt at det er verdt arbeidet.