Den store løvetannkrigen

Det er en farge som dominerer på tunet for tiden. Til tross for overveldende frukttreblomstring i hvitt, så lyser det av gult i hagen.

Vi tok flere økter i hagen i dag både mannen og jeg. Fire søppelsekker ble fylt med løvetann.























Den kraftige vinden i dag skapte en snøvær av blomstene på den ene epletreet. Så jeg passe på å ta et bilde.

Treet ble plantet for 8 år siden. Da var det bare en kort stamme med en podet kvist på. Det er gøy å se hvor fort det ble et skikkelig tre. Omtrent på dette stedet sto det samme slag epletre (Glasseple - Transparente Blanche) da jeg var barn. Det gjelder å plukke eplene mens de fortsatt er saftige. Da ligger saften i lommer rett under skinnet.

Effektiv hagedag

Før den nye forkjølelsen dukket opp, hadde jeg avtalt med noen ungdommer om innsats i hagen. Etterpå tenker jeg at det var verdt hver eneste krone.

Både hekkbedet og rosebedet ble renset for ugress og kanten mot plenen ble ble stikket. Det er fortsatt litt fargeløst, men det tar ikke mange dagene før Storkenebbene setter igang med årets blomstring.






Alt ugresset under bærbuskene ble klipt.


Og 1,5 trillebår ble fylt med ugress fra grusplassen under hagemøblene. Det er snart på tide å gjøre noe med denne midlertidige løsningen.

Vårtegn: sommergardiner

Et litt uskarpt bilde av Brudespirea og Syrin i full blomst. Det er likevel utrolig at det lå mye snø her bare for noen uker siden. 

Jeg måtte passe på å ta et nærmere bilde av Syrinen, den blomster jo så kort. Med på bildet er de to pæretrærne vår. De ble plantet i 2008. I år blomstrer de samtidig for første gang. Da blir det kanskje frukt på begge?

Morelltreet sto helt hvitt snaue to dager. Men det avløses av blomstringen på to gamle Åkerøtrær. Det er lenge siden det har vært så mye blomster. Syrinen på bildet under må ha kommet hit som frø med en fugl. Den er ikke lik på vår gamle, og jeg har ikke plantet den der ved låvebrua.  

Jeg rakk å henge opp hvite sommergardiner før 17.mai. Jeg synes alltid at kjøkkenet endrer karakter hver gang jeg bytter gardiner. Det gjør jeg faktisk fire ganger hvert år. Etter nyttår er det lys gråblå, i mai altså hvite,  i slutten av september kommer det grå opp og noen dager før julaften henger jeg opp julegardinene. De er helt uten hjerter og nisser, men brukes bare rundt tre uker.

Oppdrag kake

Jeg hadde fått et oppdrag av familiens 5 åring: Skibakkekake! Han er allerede en dreven slalomkjører og kakeplanen ble lagt midt i skisesongen.

Selve kaken anså jeg som en enkel oppgave. To sjokoladekaker danner en godt utgangspunkt for marsipanen. Litt skjæring må til for å få den rette formen på bakken. Figurene var jeg mer usikker på, så jeg bestilte noen skiløpere fra Lego. De var ikke kommet fram dagen før pyntingen, så om jeg ikke hadde hatt formingsdyktige folk i slekten ville gode råd vært dyre.
Det var veldig stas blant bursdagsgjestene at figurene kunne spises.
Figurene ble laget av fondant som jeg farget selv (fondant er enkel å forme) mens trekket er hvit marsipan fra Odense (den er god å kjevle og smaker best av de hvite)

Vårtegn: Full sommer

På et eller annet tidspunkt på våren blir det plutselig full sommer. Den varer sjelden særlig lenge, men er utrolig deilig.

Jeg hadde lagt en plan for arbeidet i hagen, men alt sto plutselig i full flor. Bjørka står grønn og fin. Under den vokser der Perleblomster.

Bak huset er det frukttrærne som gir tegn om en rik bærhøst. Det er jo så vakkert med frukttrær i blomst. Det er nesten sånn at jeg kunne unnvært frukten for å beholde blomstringen hele sommeren.

Det har vært færre disponible hender denne våren, da den endelig kom. Jeg er derfor veldig på etterskudd med grunnlaget for resten av sommeren. Mye vil ordne seg etterhvert. Jeg vet at Storkenebb svikter aldri, heller ikke Prestekragene. Jeg har ikke helt oversikt over rosene enda. Det var tross alt en tøff vinter.

Det er veldig, veldig deilig med hageliv.

Nye hagedager

Det har ikke vært mulig med lang sammenhengende tid i hagen på lenge. Det merkes. da jeg endelig fikk gravd opp resten av jordskokken så var lange groer på den. jeg må ha brukt 8 timer på å spa opp det lange bedet og dette de på nytt. 

Fra at det først var mye snø, så tele i bakken  er jorda nå helt nydelig. Jeg skulle bare hatt mer tid.

Det merkes at hagen ikke fylles av dugnadsfolk, så jeg må prioritere. Jordskokk kom før flytting av den ene Georginen, men jeg håper at jeg rekker det i helgen som kommer.

Jeg klipte ned bringebærhekken i fjor høst. Nå var det bare å fjerne det lange gresset så hekken kan få vokse i fred.

Serviettbutikken

Jeg drømmer om en butikk som har servietter og lys i alle nyanser. Jeg ser for meg hyller i alle regnbuens farger - hele året - ikke sesongavhengig. Hvorfor er ikke burgunder riktig farge på våren?

Selv om jeg passer på å kjøpe servietter når jeg finner fine farger, så hender det innimellom at lageret er tomt.

Sist var jeg på leting etter blå servietter i riktig blåfarge. Da jeg endelig fant dem, var det helt umulig å finne vanlige lange lys i samme blåfarge. Derfor brukte jeg hvite lys.

Beviselig har jeg tidligere kjøpt lys i riktige blåfarger (til venstre), men nå var lysene altfor mørke og "skitne"(til høyre).

Jeg ser at butikkene er fulle med mønstrete servietter i den vanlige størrelsen 33x33 cm. Jeg bruker som oftest 40x40 servietter og aller helst i den tykkere typen. Den skal dessuten være ensfarget.

Nettsøk viser at det finnes mange farger både på servietter og lys. Det finnes dessuten nettbutikker.

Duni

Duni

Black Design

Men jeg tror vel at etter vårens erfaring med nettkjøp av servietter ikke frister til gjentakelse. Nettbutikken lovet burgunder servietter i en god kvalitet og leverte skarpt røde i en dårlig kvalitet. Jeg er derfor ikke så veldig fristet til å prøve på nytt.

Vårtegn: Mer sommerlig

Til tross for fine dager har det blitt lite haging i den siste uka. Plutselig streiket det ene beinet (ikke ryggen, faktisk), kanskje ikke så rart etter minimal bruk i vinter. Kombinasjonen av noen dager i ro og profesjonell hjelp har iallefall fjernet smerten. Så får vi se...

Grønt er det faktisk blitt. I løpet av den siste uka har hekken rettet seg enda mer opp, og blitt grønn. Fordi mye har blitt så grønt, oppdaget jeg plutselig det som ikke klipt ned. Men jeg har en plan.



Jeg oppdaget også at den høystamma Rododendron, har fått frostskader . I utgangspunktet trodde jeg ikke den ville overleve en eneste vinter her, men den tålte fem. Sannsynligvis skal jeg bare klippe bort de skadde delene, men det må jeg sjekke. De to lave Rododendron har heldigvis klart seg bra. 

Det er store knopper på epletrærne.

  

På østsiden av huset blomstrer Forsythia, og på vestsiden av huset blomstrer Magnolia. 

  

 

På vestsiden står også bjørka med nydelige små blader.

Helgen har vært fylt med konfirmasjon og 5 årsdag. Jeg har laget en prioritert liste over hva som må gjøres i hagen, og der står omplanting av jordskokk øverst. Jeg testet så vidt i går, og nå er jorda der tørket nok opp til å jobbes med.

Selv om det er blitt mer sommerlig så er det fortsatt kjølig så fort sola dekkes av ei sky.

Pecha Kucha

Jeg har gjennom årene holdt mange innlegg på konferanser. Noen har vært korte, 20-30 minutter, andre har vart hele dagen.

Det var virkelig en utfordring å begrense seg til 6 minutter og 40 sekunder. Hvert bilde skifter automatisk etter 20 sekunder.

For det er sånn Pecha Kucha er lagt opp med 8-12 korte innlegg om varierte tema på en kveld.

Jeg snakket om mine to oldemødre Nora og Sigrid på PechaKucha Night Kongsberg i forrige uke. Den første døde i spanskesyken i 1918. Den andre ble 89 år.

Man skal snakke i normal hastighet, og det er veldig vanskelig når det er mye å fortelle. Helst skal man snakke helt ubundet av manus. Det var helt umulig for meg. Jeg skrev, leste, slettet, skrev om og leste mer. Med stoppeklokke.

Om jeg gjør det igjen må det være om et mye smalere tema, og uten så mange viktige detaljer.

Her er bildene og tekstene om noen er interessert.

1	Min store hobby er å lete etter slektninger. Jeg har stort sett oversikt over både nålevende og avdøde. Jeg kan fylle ut navn og årstall for mange av mine  tipptipptipptipptipptippoldeforeldre. De levde på første halvdel av 1600-tallet.	2	Det som er mer spennende er å skrive om enkeltpersoner i den mer nære fortid. Og i dag har jeg valgt min oldemødre Sigrid og Nora. De ble født med 4 års mellomrom, men livene deres ble helt forskjellig. Sigrid ble 89, Nora bare 32
3	Dette er Sigrid. Hun ble født i Kristiania i 1890 --utenfor ekteskap. Det var et veldig dårlig utgangspunkt på den tiden.  Hun vokste derfor opp hos pleieforeldrene. Hvem som bestemte at hun skulle komme akkurat til dem vet jeg ikke. Vi besøkte oldeforeldrene mine på Hamar flere ganger hvert år.	4	Det er sånn jeg husker henne stående på trappa sammen med oldefar både når vi kom på besøk og når vi dro igjen. jeg var 22 år da oldemor døde. Nå tenker jeg ofte på alt jeg burde ha spurt henne om, men det er ikke sikkert at hun ville fortalt. Hun hadde vokst opp i en tid mye ikke ble snakket om.
5	At oldemor vokste opp hos pleieforeldre var ingen hemmelighet i familien. Pleiemoren Grethe fikk dessverre ikke oppleve verken at sin egen datter Marie eller Sigrid vokse opp. Hun døde av tuberkulose bare 45 år gammel i 1896. Pleiefaren Andreas ble hele familiens snille bestefar.	6	Dette er min oldemors pleiesøster Marie, jeg vil anta ca 20 år gammel og omtrent da moren døde. Sannsynligvis overtok hun rollen som husmor. Men bare tre år senere døde hun også. Det er ført i kirkeboka at hun døde av lungetæring. Det er et annet mer folkelig ord for tuberkulose.
7	Grete og Marie var ikke de eneste som døde av denne sykdommen. Før effektive medisiner ble utviklet på 1940 -tallet, bestod behandlingen stort sett av lange opphold på spesielle sykehus. Med mye frisk luft og sunn mat.	8	Oldemors pleiefar Andreas førte dødsfallene inn i den store bibelen han hadde. Og jeg blir rørt når jeg tenker på hvordan han hadde det da han skrev. Livet hans videre ble ikke sånn han hadde tenkt.
9	Oldemor var da 10 år og gikk selvsagt på skolen, men Andreas var helt avhengig av barnepass. Hans arbeidsdager var mye lengre enn skoledagen. Det går fram av folketellingen i 1900 at de hadde husholderske. Det var svært vanlig at det ble ekteskap mellom husholdersken og enkemannen, men ikke i dette tilfellet. Oldemor hadde nok en privilegert oppvekst og ble svært bortskjemt av sin pleiefar.	10	Oldemor visste at hva hennes biologiske foreldre het. Han var medisinstudent og det var blitt sagt at hun var skuespillerinne. Han var det lett å finne i mange kilder. Han hadde arbeidet som militærlege i Østfold og fikk faktisk tre døtre til. Vi antok at en skuespiller ikke var bra nok for direktørsønnen. Men grunnen var nok mer at hun var gift og hadde tre barn fra før.
11	Anne Sophie måtte selvsagt forlate sine tre barn i Bergen, og måtte overlate sin nyfødte datter til fremmede. Bildet av tippoldemor tydet jo på at også hun var av god familie, og faren hennes var sorenskriver på Stord.	12	19 år gamle Sigrid fikk sine første to barn i 1909. Den ene var min mormor. Jordmora ga dem egentlig ikke noen særlig sjanse til å overleve, så små og for tidlig født de var. Min mormor ble 92 år. På bildet er hun og tvillingbroren 1 år.
13	Oldefar arbeidet da på Ofotbanen mellom Kiruna og Narvik. Og det er først som voksen jeg oppdaget at de faktisk ikke giftet før de to eldste barna var nesten 3 år.  Oldemor fikk som 19 åring tvillinger utenfor ekteskap, og tok hånd om dem alene fram til oldefar hentet familien sin til Narvik i 1912.	14	Min andre oldemor Nora ble født i 1886 og vokste opp i Skotselv. Hennes far var skredder og foreldrene hennes var gift. Bare 14 år gammel flyttet hun hjemmefra for å arbeide som barnepike. Det var gjerne som det jenter startet sitt arbeidsliv.
15	18 år gammel giftet hun seg med Kristoffer. Han arbeidet som elektriker på kraftstasjonen i Vestfossen, og de var på mange måter bedre stilt enn andre på den tiden. De fikk tre barn på 4,5 år og flyttet inn i et bitte lite eget hus da min bestefar var nesten 1 år. Til å begynne med leide de bort loftet til to unge menn.	16	Det kan se ut som om de sitter i familiens stasstue. Men dette var familiens eneste rom i 1.etasje i tillegg til et lite kjøkken. Deres femte barn Kristian døde knapt fem måneder gammel av det som vi i dag kaller krybbedød. Spedbarn på den tiden fikk ikke egen kiste eller begravelse, men ble lagt i kisten til fremmede.
17	På sensommeren året etter rammes familien av en ny ulykke. Sønnen Leonard falt i elven og druknet bare 8 år gammel. Det var oldefar selv om hentet ham opp fra vannet. De fikk to barn til i 1915 og 1917.	18	At de fikk mange barn på den tiden skyldes vel mer mangel på prevensjon, enn bevisstheten om at de kom til å miste noen av dem. Jeg er helt sikker på at sorg over et barn har vært like stor til alle tider
19	Høsten 1918 ble Nora smittet av spanskesyken Hun var gravid og barnet ble født for tidlig og døde dagen etter. Det var storesøsteren Signe på 13 år som fikk i oppdrag å bære det døde barnet til et hus på den andre siden av Vestfossen Der ble han lagt i kiste med ukjent kvinne som døde to dager før av hjertefeil bare 40 år gammel. Nora døde et par uker senere bare 32 år gammel	20	Det var bare en tilfeldighet at Noras sønn Neumann og Sigrid datter Thorbjørg møttes. Det er jeg veldig glad for. De ble mine besteforeldre

Jeg er jo ingen forfatter, men det er jo sant at jeg skriver om slekt.

Kakepynt

De siste ukene har jeg vært på leting etter en bunadkledt kakefigur. Jeg visste at jeg hatt sett det ganske nylig. Jeg hadde til og med tenkt at jeg burde kjøpe noen for å ha når behovet meldte jeg. At jeg ikke kjøpte har jeg angret på. Jeg husket ikke i hvilken butikk, og ingen av de jeg var innom hadde noe jeg kunne bruke.

Litt desperat googling førte meg til Nille. Og heldigvis hadde min lokale butikk tatt dem inn. Det ble litt feil med Telemarksbunad på kaka, så litt dekormaling skapte en ny drakt.

Konfirmasjonsbordet er forøvrig dekket i bakgrunnen. De bestilte serviettene i riktig farge skal komme i morgen, og rosene er bestilt.

Et lite lager av figurer er sikret for fremtiden.