Å plante en skog

Låvebrua vår har en lite pen bakside og det har vært en drøm å skjult den. Jeg plantet villvin i 2011, men den trivdes nok ikke noe særlig her.

Planleggingen ble lettere da jeg oppdaget at et område som jeg kan tenke meg kalles woodland. Etter å ha søkt etter inspirasjon fikk jeg endelig laget et par skisser. og samlet meg mot og tid til å starte.

Planen er å plante 10-15 trær og store busker, dessuten store mengder mindre busker og bunndekkende planter.

 

Stien gjennom området skal være gress og derfor må den være bred nok til å klippes med gressklipper.

Foreløpig er det vanskelig å se hvordan dette kommer til å bli tilslutt. Trærne er små og ynkelige, og formen på stien er ikke synlig enda.

Jeg har kjøpt Vierpære, Purpurbjørk og Sølvbjørk. Dessuten busken Svarthyll, som kan bli flere meter høy. Jeg flyttet Blærespirea og en Syrinhortensia fra andre steder i hagen  Under Vierpæretreet plantet jeg Rosestorkenebb.

Mange gjester

Noe av det aller beste jeg gjør er å dekke bord. Jeg har som målsetting ikke å dekke to like bord. 

I går kveld var det røsslyngfiolett. For en uke siden var det grønt og blått.

Som vanlig dagen derpå har oppvaskmaskinen gått for fullt hele dagen, men det tar nok litt tid før alle glassene er rene. (Jeg skulle ønske at jeg kunne satt glass også i den nederste kurven i oppvaskmaskinen). Da er det en stor fordel at jeg overhodet ikke lar meg stresse av at det står uvaska glass på benken.

Oldemors grytekluter

Min oldemor døde i 1979 nesten 90 år gammel. De siste gryteklutene hun heklet til meg hadde en sprek fargesammensetning til en gammel dame å være.

De ble brukt så mye at de begynte å gå i oppløsning, men jeg har ikke kastet de.

For noen år siden bestemte jeg meg for å lage en kopi med de samme fargene. Det har blitt med tanken inntil jeg i vår fikk en hel bærepose med bomullsgarn. Der fant jeg også fargene. Beige og gul var perfekt, men rosa litt skarp. Fordi jeg bruker tynnere garn enn oldemor måtte jeg gjenta mønsteret for å få de store nok. Det var faktisk igjen bare en meter av det rosa garnet da jeg var ferdig.

Resten av garnet er lagt i skapet i påvente av nye fargekombinasjoner etterhvert.

Nytt brudepar

Sist lørdag var vi i bryllup til sønnen og svigerdatteren. Det ble holdt på vakre Hoel gård i Ringsaker.

Strålende sommervær med seremoni på det praktfulle hageanlegget og med middag og fest ute.

Mitt bidrag denne gangen var pynting av middagsbordet som jeg ikke rakk å ta bilde av, men det vet jeg at andre gjorde.  Og kakebordet. Min svigerdatter var helt klar i sin bestilling. Og jeg fikk brukt alle de fat og krukker jeg har. De fleste kakene ble bakt i langpanne og skåret i 4x4 cm store biter. Det var minimuffins, numedalskling jeg hadde rullet sammen og vafler for de som ikke kan spise verken egg, melk eller mel.

Brudeparet var fornøyd, men kakebord tiltrekker nok mest de eldste på festen. Det ser ut til at de under 40 holder seg på dansegulvet.

Trykk på bildet for å se kakene bedre.

Modne rips

Det er egentlig bare å sette igang. Med seks store ripsbusker har jeg innsett at det tar den tiden det tar. I fjor ble det nesten 30 kg. Jeg tror at det kan bli slått i år. Den gode teknikken jeg fikk øvd inn i fjor sitter heldigvis i fingrene.

Det er ikke alt som er helt modent, men jeg skal uansett koke saft og lage gelè  så det spiller ingen rolle.

I år valgte jeg selskap av en lydbok. Da gikk tiden fortere på en måte. Noen lukrativ jobb kan dette umulig være. 4 timer og 46 min brukte jeg på 10 kg.

Tett tak

Låven vår er heldigvis i god forfatning. Det skyldes blant annet taket. Der ligger det takstein fra Eker cementvarefabrikk*. De ble lagt på taket i 1937 og har ligget der siden. Fargen er noen preget av årene som har gått, men helt tett er taket.

* Eker Cementvarefabrikk ble etablert i 1913 og produserte takstein og sementrør helt fram til 1995.

Flammedans

Denne rosa ble plantet sommeren 2007. Det tok noen år før den hadde vokst seg stor og vakker. For dette er et blikkfang. Den er godt synlig fra veien som går forbi her. Som med så mange andre planter - blomstringen skulle vart mye lengre.

Den andre Flammentanz i hagen fikk stråleflekk i år. Etter det jeg forstår skyldes den fuktige våren og forsommeren. Den blomstrer, men ser litt stusslig ut med brune blader.

Det ble en fantastisk flott dag i hagen i dag. Det var fortsatt 25 grader klokka 21.30, like før sola gikk ned. Planen er dessuten lagt for morgendagen.

Et forsømt område

Fordi jeg i sommer har hatt bedre tid enn før så har jeg også gjort en innsats bak låven. Der er det flere områder som virkelig trengte litt omsorg.

Som dette, under et stort rognebærtre og på den ene siden av nedgangen til den gamle møkkakjelleren. Selve treet hadde flere tørre grener så jeg startet med å fjerne de. Og i dag spadde jeg opp området og fikk hjelp til plantingen av storkenebb.

 

Storkenebb hentet vi fra bedet ved syrinplassen på østsiden av huset. Jeg tror at jeg plantet 4-5 planter av Rosestorkenebb Czakor i 2010 og ganske fort "spiste" de seg inn i plenen. Nå håper jeg at den fort kan dekke hele området under rognebærtreet, og dermed hindre ugresset å vokse der.

All storkenebben skal fjernes ved syrinplassen, men jeg vil gjerne bruk mest mulig av den andre steder.

Orden i bedene

Nå som hagen blomstrer for fullt forsøker jeg å sortere plantene, men støter stadig på noen utfordringer. Oftest fordi planteprodusentene har merket plantene dårlig, og dernest fordi jeg har trodd at jeg skal huske. I kombinasjon er det blitt en stor ryddejobb.

Nå strever jeg med Strandkattehale, Kallehate eller Luthrum salicaria.

 

Som med bildekvaliteten på nettsider og planinformasjon som følger med, så er disse bildene på samme nivå. Det er ikke så lett å se forskjell på blomster og bladfarge, heller ikke om stammen er rød.

Jeg synes at stammen på Lytrum salicaria Robin er litt rødaktig og at bladene er litt lysere, enn på navnesorten Robert, men sannsynligvis tar jeg feil.

Er det noen av dere som vet en tydelig forskjell på Lytrum salicaria Robin og Lytrum salicaria Robert?

Bærsesongen har startet

I fjor da jeg fant ut at Certo frysepulver var fjernet fra markedet så droppet jeg å lage jordbærsyltetøy. jeg hadde brukt Certo helt siden det kom på markeded, og uttalelser på nettet bekreftet det inntrykket jag hadde om alternativet.

Heldigvis var det noen bokser igjen fra året før, men nå var det tomt.

Jeg hadde lest at andre hadde gode erfaringer med Tørsleffs frysepulver, så en MENY-butikk sto på dagens handlerunde. Den opprinnelige planen var å plukke selv i morgen, men en strategisk plassert jordbærbod ble for fristende. Det sparte både ryggen og tid.

Jeg brukte 1,5 pose frysepulver på 2,5 kg bær og 750 g sukker. Ellers gjorde jeg som før.

Nå må jeg rydde litt plass i fryseren. Sannsynligvis må det være plass til bringebær i morgen.