Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.

Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.




søndag 26. mars 2017

Årets første hagehelg

Du verden, for et vær!

Jeg er glad for at det fine været ventet på at jeg var frisk nok til et par dager i hagen.

Erfaring fra tidligere år burde tilsagt litt solkrem, men det tenkte jeg ikke på. Resultatet er et lett rødlett ansikt.

Det er fortsatt frost i bakken, så å spa noe særlig er ikke mulig.

Men å klippe ned stauder har absolutt vært mulig. Gjennom årene har vi valgt mange ulike løsninger for hageavfallet. Vi synes at det enkleste er å legge presenning i "gårdsbilen", og fylle så mye som mulig rett inn. Det går selvsagt mye mer på hengeren, men da kan jeg ikke tømme selv. Stort sett er arbeidsfordelingen at jeg fyller bilen, og at mannen tømmer den.

En liten runde rundt hagen viser at granhekken har fått ønsket høyde. Systematisk klipping gjennom årene har gitt en tett og fin form.







Det siste jeg gjorde i ettermiddag var å ta av isolasjonen på postkaret vårt. Vi har vann fra et oppkomme oppi skogen. Det føres i ledning ned på tunet og opp i dette betongkaret. Det er en elektrisk pumpe som sørger for at vannet kommer inn i husene. Vannet har en veldig god smak, men inneholder en del kalk.



onsdag 22. mars 2017

Vårtegn:småsko




Jeg har sett at ganske mange hadde byttet ut vintersko med småsko allerede. Eller kan hende noen går i joggesko hele året.

Men denne uka fikk støvlettene mine avløsning.

En liten kikk på tidligere åre viser at jeg ligger en uke foan 2013 og to uker foran 2016.

På mandag ettermiddag så jeg de første ryddemaskinene på veien. De som skal suge opp all sand og grus som ble strødd på glatta i vinter.

En runde rundt i hagen i ettermiddag viste at forårets hagesesong ble avsluttet slik denne har startet - med forkjølelse. Heldigvis har jeg forhåpninger om at helgen som kommer skal tilbringes i hagen.

Gledelig er det i allefal at det er små skudd på rabarbra. Jeg trodde at alle røttene hadde råtnet bort i fjor, men det er iallefall liv i to av tuene
  




På årets liste står blant annet nye binger til komposten. De jeg har laget jeg i 2006, så de har sett sine beste dager. Forhåpentligvis vil det være mye god kompost i bunnen av dem.

Så gleder jeg meg til den første tallerken jordskokksuppe. Det er såpass mye at jeg må fordele ut til de som vil ha en smak.







onsdag 15. mars 2017

Vårtegn: forkjølelse

Jeg krysser fingrene for at den rare vinteren er fullstendig over, og at det fremover bare skal bli mer og mer vårlig på denne siden av huset.

Våren kom med med kraftig forkjølelse, men det er en trøst at både Syrin og Magnolia har store knopper.

Hagen bærer også preg av en hard vinter. På det store syrintreet har det knekt ei grein, og den store Klematisen har falt ned av stativet. Det stativet er rett og slett tre kamjern bundet sammen på toppen. Klematisen vokste så mye i fjor at stativet faktisk ble for kort - det var ikke noen feste for toppen. En løsning må vi vel finne. 



 Og så får vi se om jeg klarer å følge opp resten av vårukene med bilder og en liten statusrappport.

onsdag 8. mars 2017

Vårtegn: nysnø

Det finnes ikke noe bilde av vårens nysnø, men den kom natt til søndag 5.mars. Nesten 10 cm var her i dette området.

lørdag 4. mars 2017

Det hjelper

Det mye enklere å holde orden når det er godt system i utgangspunktet. For selv om det ikke var så ille før, så ble det mye bedre etterpå.

De siste årene har alle kassene med julepynt stått stablet i kjelleren. Alt var sortert i godt merka esker, men jeg måtte flytte alle om jeg først skulle ha den nederste.

Etter en tur til IKEA for å kjøpe flere IVAR-hyller tok det bare et par timer før det så mye bedre ut.

Jeg valgte å kutte av den siste stigen nærmest vinduet slik at det er mulig å komme ordentlig til det. Jeg mistet en hylle i høyden, men vant på det estetiske.

Det ble etterhvert helt tydelig at noen av pappkassene har levd et tungt liv, og bør erstattes med noe mer solid. Noen kasser inneholder også pynt som ikke har vært i bruk på mange år, og det trenges en vurdering om det fortsatt skal oppta hylleplass. Kassen med påskepynt er for liten, og jeg burde egentlig sortert litt der. Noe av pynten bærer preg av alt vannet vi hadde i kjelleren i 2012, og selv om jeg ikke har brukt den siden har jeg problemer med å kaste. Kanskje jeg i år skal gå på leting etter ny påskepynt? Kanskje vurdere hav som trengs.

Det siste kan kanskje være et stikkord også for andre hyller i kjelleren. Så jeg får se innimellom skanning av bilder og leting etter slektninger om jeg skal ta et par grep.

fredag 3. mars 2017

Gullgruve

Jeg tror nok at jeg de siste årene har scannet over 3000 gamle bilder og negativ. Noen har jeg scannet både som bilde og negativ, fordi bilder og negativ ikke alltid har ligger sammen. Når jeg scanner foto og dokumenter så bruker jeg EPSON XP-860. Jeg utnytter nok ikke funksjonene fullt ut, men synes jeg får ganske bar resultat.

Når jeg scanner negativ bruker jeg CanoScan 9000F. Fordi bildene blir slitt og støvete, så blir det absolutt best resultat å scanne negativ.

Gullgruven er faktisk at jeg har hatt tilgang til alle disse gamle bildene. Jeg har forstått at Min mor kjøpte kamera for konfirmasjonspengene i 1952. Det var et Brownie fra Kodak. Produksjonen av denne modellen startet i 1946 og varte til 1957. I 1953 ble designen på frontplaten endret til horisontale striper. I 1946 var prisen i England 10 pund. Valutakursen var da 1 pund =20 Nkr. Basert på at en gjennomsnittlig årslønn i 1946 var 5400 kroner, så kostet dette kamera nesten en halv månedslønn.

Så startet bruken av kamera. En film med 8 bilder kostet en drøy krone. Fremkalling av selve filmen kostet 1,20 kr og kopiering av de åtte bildene kom på nesten 2 kroner. Til sammenligning var gjennomsnittlig timelønn i industrien i 1952 kroner 3,11. Så å ta bilder var en knallhard prioritering.

Her på gården har det også vært et kamera som min far lånte blant annet da han var i militærtjeneste i 1948. Bestefars fokus har definitivt vært å ta bilder av hestene hans, men innimellom viser bildene også en bygning eller personer.

I mammas familie har det vært tilgang på kamera også før 1952, eller i alle fall på bilder. De som tok bilder delte dem med andre. Derfor har jeg sett at de samme bildene  i flere gamle album i slekten.

Så om dere akkurat nå verken har tid eller er interessert i å grave i slekten - spør foreldre eller besteforeldre etter bilder. Skriv hvem som er på bildene. På et senere tidspunkt er det ingen som kan fortelle.


torsdag 2. mars 2017

Å løse et mysterium

En håndskrevet side i en gammel bibel ga informasjon om eieren, ektefellen og barna. Alle med navn, hvor de var født og når. Ektefellen og den ene datteren døde veldig tidlig. Ektefellen i 1895 og datteren to år etter bare 20 år gammel.

Fordi jeg hadde både fødselsdato og fødested trodde jeg det skulle bli enkelt å finne slekten til kvinnen i familien, og jeg har gått gjennom alle kirkebøkene i det området. Selv om de fleste  på den tiden ble døpt kort tid etter fødselen så har jeg utvidet leteperioden betydelig. De alle fleste kirkebøker er bare scannet og må gås gjennom side for side. Men letingen var resultatløs. 

Da jeg denne uka startet opp igjen på dette mysteriet så er det mulig at jeg søkte mer presist i digitalarkivet for plutselig fikk jeg klaff i folketellingen for 1865. Det er en av tellingene der navn for navn er lagt inn i en base og kan søkes i med et klikk.

Da forsto jeg hvorfor jakten i kirkebøkene hadde vært resultatløs – de bodde i nabokommunen til den jeg hadde lett i. Et geografisk områdenavn var blitt tøyd litt.

Plutselig hadde jeg navnet på foreldrene hennes og de fleste av søsknene hennes. Funnet var lett å bekrefte for navnene stemte med navn på noen bilder jeg hadde fått, men som egentlig ikke visste hvem var av.

Nå kunne jeg fortsette letingen i nyere folketellinger med flere navn, og fant ute veldig mye. I Oslo finnes også Kristiania/Oslo Adressebok. Årene 1879 -1980 er scannet og ligger på Digitalarkivet. På den måten kunne jeg følge lille Astrid helt fram til 1952. Det skyldes både at hun ikke giftet seg, for det var først på 1970 tallet at gifte kvinner ble ført inn i Adressebøkene, og at ble hun boende i leiligheten hun hadde delt med foreldrene. Fordi hun var yrkesaktiv er det også ført hva hun arbeidet med. Adressebøkene ble skrevet på bakgrunn av de kommunale folketellingene året før. Så Adresseboka fra 1934 gir informasjon om hvor folk bodde høsten 1933.

Når det gjelder gården familien bodde på i 1865 er det to viktige kilder til mer informasjon. Først er det nasjonalbiblioteket som har scannet bokserien "Norske gardsbruk". Så er det pantebøkene som gir opplysninger om alle eiendomsoverdragelser.

Jeg husket også at jeg hadde hørt som barn at det ble påstått en kobling til en familiebedrift i distriktet. Et søk i andre slekters registreringer i MyHeritage bekreftet påstanden.

Bare å skrive dette gjør at jeg kjenner spenningen jeg følte da jeg innså at jeg virkelig var på sporet. Og grunnen til at jeg gjør det er å motivere andre til å sette i gang. Det er krevende å følge et spor for nybegynnere, men fordelen dere har nå er den enorme mengden kilder som enten er søkbare eller scannet. Det gjelder bare ikke å gi opp. 




onsdag 1. mars 2017

Vårtegn 2017: mye vann

For åttende gang vil jeg skrive om hvordan våren lister seg inn her hos oss. Ved å starte akkurat 1.mars kommer jeg i mål på den siste vårdagen 31.mai.

1.mars har gjennom årene gitt veldig ulikt uttrykk for at våren er i anmarsj. Noen år har det vært mye snø, andre år har det vært nesten bart, og det har kommet nye snøfall langt inn i mars

Det var meldt ekstreme nedbørsmengder over vårt område natt til i går. Det regnet kraftig da vi la oss mandag kveld og det regnet tett tirsdag formiddag. I sånne situasjoner er vi bekymret for om vannmengden på dette jordet kan bli en trussel for kjelleren vår.

Heldigvis hadde det smeltet såpass i bakken at det nye vannet kunne renne rett i dreneringen. Det betyr at når islaget på jordet tiner vil det også renne unna.

Så årets første vårtegn er smelting.
video

tirsdag 28. februar 2017

Tilbake på sporet

Det var i forbindelse med besøk fra USA i 1986 at jeg startet med slektsgranskning. De første oversiktene var håndskrevne og jeg hadde brukt telefonen som eneste hjelpemiddel. Det viktigste for meg akkurat da var å få oversikt over nålevende slektninger med utgangspunkt i det ene settet med tippoldeforeldre. Alle var utrolig hyggelige og hjelpsomme, og sendte som oftest lister med navn og datoer i posten.

Det tok i lang tid før jeg gjorde det samme i de andre slektene mine. I en av dem hadde noen gjort en stor jobb som jeg har bygd videre på. Det var først da vi flyttet til gården, og jeg ble opptatt av gårdens historie at det virkelig tok av. Da hadde Arkivverket publisert så mange folketellinger og kirkebøker, både søkbare og scanna, at jeg kunne sitte hjemme og finne fram i dem. I årene som har gått har det blitt mange nettbaserte kilder, og enda mer å lete i hjemmefra.  Enda flere finnes i sine originalutgaver i byarkivene, statsarkivene og i riksarkivet. Jeg lager en liste over spørsmål jeg har og planlegger besøk både på Byarkivet i Oslo og Statsarkivet i Bergen.

Etterhvert ble det ikke nok for meg å skrive navn og datoer i lister - jeg ville fortelle historien for slekten før meg. Heldigvis har jeg fortsatt mange slektninger med god hukommelse og som kan fortelle om hendelser lenge før deres egen tid. Disse historiene gir meg ofte nøkkelord for å lete videre i kirkebøker og pantebøker for å finne bevis.

De siste årene har jeg jobbet parallelt på slektene til min mormor, farmor og farfar. Innimellom har jeg funnet informasjon som hører til i morfars slekt, som var den jeg startet med. I tillegg har jeg lett etter informasjon om mannens slekt, særlig etter hans mormor og farfar. I begge slektene så kunne jeg starte på "ryggen" til tidligere arbeid.

Det er vinteren er bruker til dette. Når dagene ikke tilbringes i hagen, eller til juleforberedelser før jul. Dette er så spennende at jeg bruker mer tid enn jeg burde, innimellom må jeg ta en rufs med vaskemaskin eller støvsuger for å komme ajour med denslags.

Så nå er jeg tilbake på sporet. Et av det mystiske bildene i samlingen har fått sin løsning. Det var skrevet bak på bildet av den søte jenta at hun het Astrid, men jeg visste ikke hvem hun var. (det er ofte problemet med sånne bilder). Nå har jeg funnet foreldrene hennes. Omtale både av henne, som ble født i 1898, og foreldrene har kommet på plass i slektshistorien. Jeg har skrevet om hvor de bodde, basert på folketellinger og kirkebøker, og de samme kildene ga også informaqsjon om at Astrids far arbeidet som salmaker. Jeg vet foreløpig ikke om Astrid fikk noen barn. Hun var fortsatt ugift i 932 i allefall.

En ny versjon av den denne slekten skal plasseres i en sky sånn at den kan hentes ned at de som får invitasjon.

Jeg går sannsynligvis rett igang med neste slekt.

mandag 13. februar 2017

Ikke motbakke lengre

Det er en stund siden jeg oppdaget at jeg strøk i motbakke. Mange års bruk av strykebrettet hadde satt sine spor, og en sveiseskjøt hadde røket. Jeg foretok en midlertidig reparasjon med kraftig tape, men måtte innse at det ikke varte så lenge.

Det nye er nå på plass, litt bredere enn det gamle. Jeg synes det er en fordel, da stryker jeg en lang duk raskere. Jeg har vurdert i mange år om jeg skal kjøpe et smalt ermebrett. Det er bare bunadskjortene jeg synes er vanskelig å få ordentlig til, så foreløpig har det blitt med tanken.
  

Både det gamle og det nye har metallnetting. Jeg fikk et par ubehagelig opplevelser i starten da nettingen som ble varm faktisk satte merker som ikke gikk bort i tøyet.

Normalt brukes et stryketrekk med et lag vattering. Jeg synes at strykingen går lettere og resultatet bedre når strykebrettet er mykere  - så jeg har minst fire lag vattering. De siste årene har jeg byttet trekk om våren, og da tar jeg vekk det nærmest metallet. Etter flere års bruk har det blir veldig sammenpresset, og det har gjort nytten sin.