Ny maskin på kjøkkenet

Den lille mikseren var ikke gått i stykker, men jeg hadde lenge ønsket meg en ny. En stund før jul fant jeg den som oppfylte et absolutt krav.

Det var derfor enkelt for mannen å legge en ny Elektrolux under juletreet.

At bollen og effekten er litt større er ren bonus.

Den viktige forskjellen er piggen der bollen skal stå, eller at piggen mangler.




Da kan jeg nemlig bruke andre boller i stativet. Noen ganger skal det piskes eggedosis av bare en eller to eggeplommer. Det er mulig i en liten beholder, men ikke i den store bollen.

Bollen vil selvsagt ikke gå rundt, så det vil kanskje ta litt lengre tid. Det spiller ingen rolle når jeg slipper å holde mikseren.

 

Den enkle måten

Jeg kan sette nesten åtte liter eplemos i fryseren. 

Eplene jeg brukte var nedfallsfrukt og jeg var usikker på hvor mye skadet de var. Derfor anså jeg at skrelling ville bli komplisert. Derimot å dele opp eplene i biter samtidig som jeg fjerner det som er dårlig går fort. 

Jeg sparer mye tid på at jeg har frysekapasitet til det aller meste saft og syltetøy jeg lager, også eplemosen.

Eplene kokes til de er møre og deretter rett i moseapparatet. Jeg var selvsagt spent på om det til den nye matlagingsmaskinen ville fungere like bra som det gamle. Og det gjorde det. 

Mosapparatet skiller klinten fra hveten så å si, eller fruktkjøtt og skall. Omtrent to liter avfall kjører jeg to ganger til, og sitter tilslutt igjen med litt tørt som går i komposten. 

Hvis eplene hadde vært uskadet så ville jeg laget eplesyltetøy. Det synes jeg er mer stas å servere. 

Kalibrering

Det er ikke så ofte jeg bruker mer enn et steketermometer om gangen, men det gjorde jeg i går. Konklusjonen var at de viste veldig ulike temperatur i nesten like store kjøttstykker.

I dag la jeg derfor måleenheten i den samme kjelen varmt vann. Og det ble veldig stor forskjell.

Alle mine steketermometre er i den laveste prisklassen. Nå skal jeg kjøpe to nye som koster en del mer. Så skal jeg ta en ny test for å finne ut om hvilket av de gamle som fortsatt kan brukes.

Nytt år og nytt redskap

Selv om jeg hadde kjøpt dette nye redskapet på anbefaling, så hadde jeg ikke trodd at det skulle innfri så til de grader.

Det er ikke få kilo poteter den gamle har most, men nå har den fått avløsning.

Jeg kjøpte min Perfect masher på en Jerniabutikk med spesielt godt utvalg av kjøkkenredskaper. Det er Øyo som har den i sitt vareutvalg og også i sin nettbutikk under navnet Gourmet stapper.

Forskjellene på denne og den gamle er selve mosedelen som er i metall og består av flere parallelle blad. De virker ikke skarpe, men skjærer lett gjennom de kokte poteten. Håndtaket gjør den veldig god å holde i og det er lett å legge nok press på den.

Supert målebeger

Jeg har noen ganger tidligere skrevet om gode redskaper, og nå har jeg funnet et nytt. Eller i allefall en skikkelig fin utforming.

Når jeg er i butikker som selger kjøkkenutstyr så må jeg saumfare hyllene. Det kan jo hende at jeg plutselig oppdager noe veldig bra. Det var egentlig nye slikkepotter som sto på lista. For slikkepotter er en slags ferskvare. Enten blir de stive, sprø eller går i oppløsning.

Men det var et nytt målebeger jeg fant. Kravene jeg har til det er at det skal være rett i formen slik at det står godt på benken, det skal ha gode tall (helst bare dl) og hanken skal ikke være festet på to steder. Begrunnelsen for det siste er da kan målebegrene stables. Jeg kjøpte selvsagt flere, og har sortert ut fra skuffen de jeg var veldig misfornøyd med. Ikke noen ulempe at 5 dl målet er uten hank.

Produsent er Ortexgroup. Jeg var sikker på at jeg ville finne mange forhandlere i Norge, men jeg fant bare Dag`s Marked i Drammen der jeg handlet. Så vis fram bildet eller nettsiden til deres lokale kjøkkenutstyrsbutikk og dere er enig i at denne både var pen og praktisk.

Godteributikker

For penger jeg fikk til bursdagen min i august så kunne jeg gå inn i et par butikker i går og velge fra øverste hylle. Ja, sånn sett ikke fra helt øverste. Denne bollen sto faktisk på nederste.

Da jeg fortalte til mannen i sommer at jeg ønsket meg en ny stålbolle lurte han på hva som var i veien med de jeg allerede hadde. Ingenting, selvsagt, men det hadde vært greit med en til. Og jeg visste allerede hvor den fantes. På Kitch`n.

Så hjem kom jeg med denne. Så blank og ennå ubrukt, men den skal nok få kjørt seg utover høsten. Den er fra RÖSLE  og selges i flere kjøkkenutstyrsbutikker og nettbutikker. De fleste kjøkkenbutikker vil ta opp bestilling om de ikke akkurat har den inne eller valgt denne i sin butikk. Min nye bolle er på 6,5 l. Jeg har boller som er større og jeg har boller som er mindre. For de som skal kjøpe sin første stålbolle vil jeg si at den må minst være på 5 l, gjerne litt større..

Så var jeg innom Jernia på Kongsberg. De har et større utvalg kjøkkenutstyr enn andre butikker i kjeden, og jeg fant det jeg lette etter. En løkholder. Det er så lett å finhakke løken når jeg stikker piggene ned i en halv løk og skjærer mellom tinnene.

Dessuten fornyet jeg litt i knivskuffen. Slike småkniver kan det ikke bli for mange av. Jeg synes at VICTORINOX har veldig gode kniver, og holder meg vanligvis til det merket. Nå oppdaget jeg de lekre knivene fra  SCANPAN og tok med en for å teste. Dette er en kniv i rustfritt stål med nonstick belegg.

Det siste jeg kjøpte var deigskraper. De bruker jeg når jeg skal ha en deig ut på bakebordet. Man kan si at dette er gjærdeigens slikkepott. Dessuten er den nyttig når jeg skal vaske bakebenken etter utbaking av gjærdeig. Deigskrapene blir faktisk utslitt etter mye bruk.

Jeg synes pene redskaper (det er selvsagt et de er gode) skaper ekstra arbeidsglede, og nå gleder jeg meg til å legge alt dette i skap og skuffer.

Og til overskriften - jeg kan gå i timesvis i slike butikker og bare se.

For ordens skyld: her er sponsing totalt fraværende.

Riktig temperatur

Å få perfekt stekt kjøtt er mye enklere med et steketermometer. Ja, jeg vil nesten si at det er umulig uten.

Da tenker jeg ikke på de manuelle som lager et centimeter stort hull, men et digitalt med tynn, tynn temperaturføler.


På den ene stekeovnen er det innebygd steketermometer, men fordi jeg ofte steker mer en filet/stek om gangen har jeg flere. De koster fra 100 kroner og oppover, og det beste at de selges også i litt større matbutikker.

Deltakerne på "matkurset" for to uker siden har kjøpt, og anbefaler alle andre å gjøre det samme.

Varme tallerkener

Jeg har ofte drømt om å kunne legge maten på varme tallerkener - ikke sånn til vanlig, men når jeg anretter varm mat og serverer gjester i spisestua.

Jeg har prøvd mange måter - i stekeovnen, i oppvaskmaskinen, i varmt vann, men det har ikke vært enkelt nok å administrere. Jeg har nok vurdert varmeskuffer også, men det koster mye og tar mye plass.


















At det fantes en så enkel løsning hadde jeg ikke trodd.

Rett og slett et varmeteppe for tallerkener, og kjøpt på TilBords for 499,-.

Jeg trodde at det ville varme opp 6 tallerkener, men man kan legge inntil 4 i hver fold. Jeg har testet med 8 tallerkener og de ble varme på 30 minutter.


Så nå gleder jeg meg ekstra til neste gang vi får gjester - og det er ikke så veldig lenge til.

Enkelt og billig

Under moppemunnstykket hadde det vært borrelåser . De hadde gått i limingen etter mange års bruk. Og sånn sett var det helt ubrukelig. Spesialbutikken kunne ikke hjelpe meg,

Men det kunne gardinbutikken. Selvklebende borrelår (den halvdelen som er grovest) var akkurat det jeg trengte.

Her festes ny skumgummi til borrelåsen og med moppepapiret på plass var det bare å moppe ivei.

Alternativet til kr 29,90 (og da har jeg borrelås nok til mange års bruk) var en helt ny mopp til kr 456,00. Dessuten måtte jeg kastet den gamle. Så her sparte jeg både penger og miljøet.

Kakpeck

Skjermdump fra EkteInteriør.

Midt i desember oppdaget jeg et artig og for meg helt ukjent redskap. En kakpeck!  Navnet antyder vel at dette er et svensk redskap

Kakpecken brukes til å stikke hull i paibunnen før forsteking.

Hyggelige Jessica har fått tak i en slik til meg, og for noen dager siden lå den i postkassen.

I dag måtte det derfor bli ostepai til middag, og kakpecken fungerte akkurat så bra som jeg trodde.

Den er alt for fin til å bli liggende i en skuff, så den fikk plass på hylla.

Kjeler og panner

Min største kjele er på 45 liter. Det er nok de færreste som har behov for det, eller plass til å lagre den. I kjelleren her har den selskap med tre andre store kjeler som jeg bare tar opp ved behov.

I gryteskapet eller gryteskuffene her har jeg kjeler i mange størrelser. Som oftest er vi bare to til middag, men om vi først får middagsgjester er det gjerne mange.  

Noen av mine kjeler har jeg hatt i minst 25 år, andre er ganske nye. Jeg har dyre kjeler og jeg har billige kjeler. 

Men hva bør være grunnutrustningen? 3-4 kjeler og en stekepanne holder lenge.

Hvilke størrelser bør kjelene ha? Jeg tenker at den eneste grunnen til å velge veldig små kjeler er skapplassen. Det er ikke noe problem å koke få poteter i en 2-3 liters kjele. Så fort pinnekjøtt eller fårikål står på menyen vil det være behov for en ganske stor kjele, kanskje både 10 eller 20 liter.

Hvilket materiale bør kjelene være i? Det er lurt å ha kjeler både i rustfritt stål og med slippbelegg.

I noen stekepanner med slippbelegg kan man steke uten bruk av fett, eller iallfall med lite fett. Undersøkelser viser faktisk at pris nødvendigvis ikke har noen betydning for kvalitet og holdbarhet på stekepanner. Stekepannen 365+ fra IKEA kom for eksempel veldig godt ut av testen til testfakta.se. Det er en billig stekepanne (kr 150,-), men tålte varme best av alle de åtte pannene i testen.  Den skårer ganske bra også på ripetåligheten. Noen restauranter bruker derfor billige stekepanner. Da er det ikke et økonomisk løft å bytte dem ut. 

I tillegg til lite/ikke bruk av fett er belagte kjeler og panner enkle å rengjøre.  Belegget tåler godt vanlige steketemperatur som er rundt 200 °. Men det er viktig å unngå overoppheting. Hvis temperaturen kommer opp til over 400 °C at det kan oppstå potensielt farlige gasser. 

Mange kjeler og stekepanner kan også brukes på induksjonstopp. Vanlige stålkjeler og emaljekjeler av den gamle typen er som regel magnetiske i bunnen, og da kan de brukes på induksjonstopp. Jerngryter -stekepanner fungerer selvsagt også. Hvis en magnet henger fast kjelen er kjelen brukbar på induksjonstopp.

Stekepanna på bildet over er en såkalt sautèpanne fra Woll. Det smarte med den er at håndtaket kan tas av. Da tar den mindre plass i skapet/skuffen. Panna (uten håndtak) kan dermed også brukes i stekeovn. Jeg bruker denne panna når jeg lager panneretter som tar litt plass. De høye rette sidene gjør at egner seg ikke så godt for den som skal snus flere ganger. Vanlig pris på sautepanne med glasslokk er 1000,- - 1200,- kroner, men den har de siste årene vært på tilbud.

Jeg har faktisk to nye stekepanner. Jeg vant en HøyangPolaris stekepanne for noen uker siden. Fordi begge de vanlige stekepannene vi hadde var moden for utskifting kjøpte jeg en stekepanne på ICA til kr 149,-. Jeg setter dermed igang min helt egne uttesting.

Stekepanna fra ICA har TeflonÒSelect Plus-belegg innvendig og Telfon utvendig. Den kan brukes på alle ovntyper. Håndoppvask anbefales.
Stekepanna fra HøyangPolaris har et keramisk belegg; Ceratec° tåler høyere temperatur enn plastbelegg. Håndoppvask. Jeg har funnet priser på mellom 500 og 600 kroner for denne stekepanna.

Kjeler og panner i støpejern brukes i mindre grad nå.  Det skyldes nok tyngden og at de overhodet ikke kan vaskes i oppvaskmaskin. Jeg bruker alltid denne stekepanna når jeg steker biff. Da bruker jeg høy temperatur. Jeg bruker alltid jerngryta når jeg steker smultringer. Jeg slår derfor et slag for jernpanna og jerngryta.

Det aller viktigste på en kjele og stekepannen er bunnen. Hvis den er for tynn vil den bli for varm og maten vil svi.  

Vispe, røre, elte.

Jeg tar en runde på kjøkkenet og skriver mest om de gode redskapene. Nå har jeg hentet fram det jeg visper, rører og elter med. Det er kanskje enklere å finne gode redskaper når man er bevisst på hva de skal brukes til.

Ballongvispen er jeg veldig glad i. Jeg liker nemlig å vispe sammen røra til pannekaker, vafler, muffins og eplekake for hånd. Det er mindre å ta fram av utstyr, det går like fort og det blir mindre oppvask. 

Med ballongvispen får jeg slått luft inn i røra slik at kaka hever godt opp.

Vispen bruker jeg også når jeg lager saus. Med non-stickbelagte kjeler (teflon eller titan) er det viktig å bruke tre, plast eller silikon. Jeg har både en ballongvisp og en spiralvisp.

Den store ballongvispen og spiralvispen i plast er de er bruker mest.

I matretter det ikke skal vispes i, som for eksempel i gryteretter, bruker jeg en røreåre. Øktersleiv er et annet navn jeg har sett på det redskapet. 

Men ofte bruker jeg også det som kalles en røreskje eller serveringsskje.

Til slutt har vi eltingen. En ordentlig tresleiv gjør eltingen av både gjærdeig og kjøttdeig mye lettere. Den til venstre på bildet er 26 cm lang, og den jeg liker aller best.

Bakeboller og slikkepotter

Det står en høy stabel av bakeboller i skapet her. Det trengs virkelig også de gangene det er storproduksjon her. De fleste bollene, ja alle bortsett fra en, er i rustfritt stål.

Jeg liker virkelig stålbollene - de står for en støyt.

Dessuten smelter jeg margarin og varmer deigvæsken til gjærdeig i en stålbolle direkte på kokeplata. Da sparer jeg oppvask av en kjele. Fordi alle disse bollene har svært tynn bunn så bruker jeg svak varme.

Den jeg liker aller best er denne Hackman-bollen i rustfritt stål, som jeg nok har hatt i over 20 år. Heldigvis produseres den fortsatt. Jeg har funnet mange utsalgssteder i Sverige, men jeg er ikke helt sikker på om de selges i Norge. Muligens selges de under varemerket Ittala.

Det er stor forskjell på bruksegenskapene til slikkepotter. Jeg synes at an slikkepott må være så myk at den virkelig får skrapt godt ut av bollen eller kjelen.  En slikkepott brukes til rører som vaffelrøre eller kakerøre. Men til gjærdeiger er det mye bedre å bruke deigskrape. 

  

Åtte potter rømme

og fire merker smør.

Jeg måler og veier nøyaktig når jeg baker. I kakeoppskrifter skal det ikke så stor unøyaktighet til for at resultatet blir noe helt annet enn man hadde tenkt.

Jeg mener at man trenger en digital vekt, minst to målebegre og 1 sett måleskjeer.

Digital vekt.

Selv om jeg stort sett har regnet om mengdene i alle oppskrifter jeg bruker til dl og bruker strekene på margarinpakken, så trenger jeg likevel en vekt innimellom.
Og en digital vekt er utrolig enkel å bruke. Billig er de blitt også  - koster fra snaut 200 kroner. Lett å få tak er de også for de selges i alle slags butikker: ClasOhlson, Biltema, i noen av de store matbutikken i tillegg til spesielbutikken for kjøkkenutstyr som Jernia, Tilbords, Glasmagasinet, Traktøren og Kitchn.

Målebegre
I de aller fleste bakeoppskrifter skal det måles opp både vått og tørt. Derfor er det lurt å ha to store målebegre. Min drøm er et målebeger kun med dl-merking i tydelige tall. Så langt har jeg lett forgjeves. Den til venstre er den beste av de fire jeg har. 








Det er veldig smart med hanke som den til venstre på bildet under. Da kan målebegrene stables oppi hverandre og tar mindre plass. Samtidig har det målebegeret nesten usynlig merking. 
Mitt siste kjøp er den til høyre. Det er smart at den ikke har hanke - derfor er den også så smal at man kan holde i den. Samtidig er åpningen litt liten til å helle i hvetemel. Jeg kommer nok til å bruke den mest til å måle opp vått.

Måleskjeer
Bestikkskjeer kan variere veldig i størrelse, derfor synes jeg det er lurt å bruke måleskjeer. Da blir det mer nøyaktig.
Måleskjeer selges i sett som gjerne holdes sammen med en ring. Husk å ta av ringen før bruk. Da er de enklere å bruke og enklere å vaske opp.










Hvor mye åtte potter rømme og fire merker smør er? 1 potte er knapt 1 l , nøyaktig 9,56 dl og 1 mark er 250 g.

Rene kopper og kar

Vi synes at oppvaskmaskinen er helt uunnværlig. Da vår begynte å vise sykdomstegn tidlig på sommeren startet jeg øyeblikkelig å lete etter en ny. Den gamle lever fortsatt, muligens på overtid, men jeg vet i alle fall hva jeg skal ha.

Den maskinen vi har nå har et normalprogram som tar ca 2 timer. Det er mye når vi har fylt spisestua eller låven. Jeg ville heller ha akseptert litt støy hvis maskinen kunne vasket fortere. Men når det gjelder vasketid er alle maskiner på markedet ganske like. Noen maskiner har Turboprogram på 30 - 45 min, men dem jeg snakket med i butikkene var litt uklare på hvor godt vasket det ble og i alle fall var det stor usikkerhet på om tørkingen var god nok.

Neste punkt på min liste er å få plass til glass og dekketallerkener. For å finne ut det er det faktisk helt nødvendig å ha med seg sine egne servisedeler til butikken. Jeg erfarte fort at bare noen få av oppvaskmaskinene som er på markedet nå har plass til mine ting.

Vi har to typer stettglass: 17,8 cm og 21,2 cm høye.  De første er det plass til 12 av, den andre typen er det kun plass til 5 av i den maskinen vi har nå. Jeg fant bare to nye maskiner som hadde en like bra kurv. Helst burde det vært en forbedring, men det fant jeg ikke. De fleste maskinene har en kurv hvor det er helt umulig å få lagt høye glass stabilt nok. Noen maskiner har en toppkurv som kan reguleres i høyde, men likevel ikke nok til å la høye glass stå i kurven.

Underkurven har plass til mine 31 cm store dekketallerkener. Piggene er dessuten så lange at tallerkene står støtt. I mange av de nye maskinene er piggene veldig korte.
Bunnen i min gamle maskin har kort avstand mellom rillene. Det betyr at jeg kan sette kopper og glass rett ned på bunnen og dermed får utnyttet vaskekapasiteten mest mulig. I de aller fleste nye maskiner er det et stormasket rutenett i bunnen av maskinen.


Da det danske forbrukermagasienet Tænk gjennomførte  en test av 35 oppvaskmaskiner var det dette de undersøkte (publisert våren 2013) :
vaskeevne, tørkeevne, energiforbruk. tidsforbruk. brukervennlighet, brukermanual, støy, håndverksmessig utførelse, mulighet for utsatt start.
Brukervennlighet dreier seg sannsynligvis om innsetting i maskinen, men det er ikke spesifisert hva de fant ut.

Selvfølgelig er det viktig med energiforbruket, men forferdelig dumt om man da har valgt en maskin som er veldig vanskelig å stable inn i. Selv ikke produsentenes egne omtaler av maskinene fokuserer på utformingen av kurvene.

Flere av maskinene nå har bestikkskuff helt øverst. Jeg har aldri prøvd det selv, men er litt skeptisk. Både for merarbeidet med å fylle den og så på om bestikket blir vasket godt nok. Min største motforestilling er likevel at skuffen tar plass fra stablehøyden i kurvene. På diskusjonsforum på Internett er det nesten like mange som er fornøyd med skuff som de som foretrekker den vanlige bestikkkurven.

Et tips tilslutt: Om maskinen vasker dårlig så trenger ikke det være grunn til å bytte den ut. Sjekk først om maskinen er helt ren innvendig; sil, filter og spylearmer må tas ut og rengjøres.

Hva jeg kommer til å velge? Vi har ASKO nå og kommer nok til å velge det igjen.

Den skarpeste i skuffen

Her i huset lages det mye mat og noen ganger i veldig store mengder. Da er også flere som lager mat sammen. Derfor har jeg ganske mye redskaper. Jeg forsøker å velge redskaper med omhu, men det er ikke alltid lett for det finnes så mye rart å få kjøpt. Noen ganger er det først i bruk bruksegenskapene avsløres.

Kanskje vil mine erfaringer være nyttige for noen andre så jeg kommer til å skrive litt om kjøkkenredskaper fremover.

Det aller første er faktisk kniver. Dyre kniver skjærer sikkert veldig bra, men det gjør også mange av de rimelige. Jeg har slett ikke testet alle mulig merker, men anbefaler de jeg har brukt og liker. Et test som Dagbladet gjennomførte i fjor viser at det bruksmessig ikke er så stor forskjell mellom dyre og billige kniver, men at billige kniver blir fortere sløve.

Når det gjelder potetskreller og liten arbeidskniv er Victorinox helt i særklasse. Både når det gjelder bruksegenskaper og pris. Knivene kan og må skjerpes innimellom. Jeg synes det er enklest på bruke en knivsliper. Denne fra Fiskars synes jeg er veldig bra, mens kniv-eksperter mener at sliping på lærreim er det eneste som duger.



Men potetskrelleren må byttes ut innimellom. Hvor ofte avhenger selvfølgelig hvor mye den brukes, men etter 4-5 år bør man kjøpe en ny og sammenligne skrellingen med den gamle. Jeg tror at noen vil få seg en overraskelsen - det er så mye enklere å skrelle når skrelleren er ny og skarp.

Porselenskniven er en "ekstra-kniv". Den er utrolig god, men en stor ulempe at den ikke kan vaskes i oppvaskmaskin. Ja, jeg vet at det er et stort fy, fy for alle kniv-eksperter å vaske kniver i oppvaskmaskinen.

En brødkniv skal ha sagtannet blad. Det var prisen som avgjorde at jeg kjøpte Fiskars brødkniv.. Jeg ble så fornøyd at jeg kjøpte en maken. Stort sett ligger den ene i oppvaskmaskinen derfor er det greit å ha to. (Rema1000 Kr 175,00)

Til skjæring av kjøtt og grønnsaker bruker jeg en kokkekniv. Min er er en kniv i mellomklassen prismessig og kan kjøpes fra nettbutikken ATK. Men det finnes tilsvarende i kjøkkenutsstyrsbutikker som som feks Jernia. Bladet på en kokkekniv må være bredt og stabilt.

Mange kniver har nå silikon-/gummiskaft for at man skal få bedre grep, jeg liker ikke det og velger derfor skaft i hard plast.

Jeg mener altså at man klarer seg godt med tre kniver; kokkekniv, brødkniv og en liten arbeidskniv i tillegg til en potetskreller.