Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.

Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.




fredag 15. juni 2018

På vidvanke

Til tross for lite vann så ser det ut til at det blir mye jordskokk i år. Både der jeg har plantet og andre steder. Det skal nemlig ikke så mye til før det dannes nye jordskokker.

Her en hel "tue" midt i rabarbrabedet. Grunnen er selvfølgelig at plantekassene før gikk på tvers, og ikke langsetter som nå og at det ligger igjen knoller i jorda.

Til høsten må jeg systematisk grave opp alle knoller der det ikke skal være noen i årene som kommer.


torsdag 14. juni 2018

Gradvis utvikling


Jeg hadde en hagedrøm da vi startet, og etterhvert ble det en hageplan. Jeg trodde nok i starten at alt skulle skje så fort, men det var det verken tid, krefter eller penger til.

Nå har alle stauder, busker og trær vokst til og hagen begynner virkelig å bli det jeg drømte om da vi startet.

Det er alltid sunt å se seg litt tilbake og jeg har funnet bilder fra omtrent samme vinkel på østsiden av huset.

Jeg sjekket målebegeret for regnvann og fant ut at her har det bare kommet 1 mm det siste døgnet. Når det først skal være skyet, vind og kaldt kan det like gjerne komme ei skikkelig regnskur - sånn ca 20 mm.
2005
2006

2007
2008

2009
2013

onsdag 13. juni 2018

Glassepler

Det er så gøy å følge med på hvor fort de nye trærne i hagen vokser. Det er helt utrolig å tenke på at dette treet kom sammen med flere andre over fjellet fra Ulvik i en helt vanlig stasjonsvogn. De ble plantet våren 2010 og de første eplene kom i 2013. Dette er Transparente blanc, eller Glasseple på norsk. 

I år er det virkelig mange kart og jeg skal følge godt med på når de er klare til bruk.






















Da jeg var barn sto det et glassepletre omtrent på samme plassen (se treet midt på bildekanten til høyre). Jeg har fortsatt den samme gleden som da jeg var barn, når jeg setter tennene i et glasseple sånn at saften spruter. Når eplene er nesten modne ligger fruktsaften i lommer rett under skinnet, og da gjelder det å spise alt man kan. Bare noen dager senere er eplene blitt ganske melne og ingen smaksopplevelse.
Fra 1949



tirsdag 12. juni 2018

I ventekasser

Jeg hadde akkurat ryddet litt i bedene langs vestveggen da tropesommeren begynte. Jeg hadde kjøpt to nye Kryptimian som erstatningen for det store området jeg spadde ut av bedet. Jeg hadde trodd at det ville være mulig å fjerne ugresset som var infiltert, men det ble umulig. Samtidig hadde jeg dessuten spadd opp en del Iris. Ugresset hadde tatt overhånd der også. De det ikke var plass til bedet ble midlertidig plassert i en trillebår med jord. Der sto Timian fra før. En Akssøyleblom hadde overvintret under låvebrua, og har vokst seg stor og fin i ei potte. Men det har vært for tørt til å plante det i hagen

Jeg tok fram Georginene altfor sent, og visste ikke om alle hadde overlevd vinteren. Det var altfor tørt til å plante direkte i bedene så jeg fylte jord i et par plastkasser. Det var liv i alle bortsett fra to. Plantekassene er plassert sånn at jeg lett får vannet.

I kasse under til venstre står Jonsokkoll. Det er tilsvarende historie der. De hadde klart seg bra i bedet om de hadde fått stå ifred. Nyplantet vill de hatt behov for mye vann.

Væromslaget gjorde at jeg tok en bitteliten tur innom et par hagesenter. Nyinnkjøpene er plassert i plastkasser så det skal være enkelt å vanne. Jeg aner jo ikke når det vil være mulig å plante.

 




søndag 10. juni 2018

Veldig tørt


Jeg kan vel ikke huske noensinne å ha sett en så brunsvidd plen som vi har nå.

Det er helt utrolig at vi i april ikke trodde at snøen noensinne skulle smelte.

Bortsett fra 4 mm 28.mai har det ikke regnet her siden 9.april. Det er så tørt at gresset går i oppløsning når vi går på det. På denne tiden av året pleier jeg å klippe plenen to ganger hver uke. I år har jeg klipt den to ganger de siste fire ukene.

I tørkeperioder har jeg alltid husket på å vanne i låvebrubedet. Det har jeg glemt i år. I går så det ut til at alle Hortensianene var hinsides redning, men i dag ser det ut til at tre har hatt glede av vannet de fikk i går.


  

Det regner faktisk nå, og det er meldt 4-5 mm fram til i morgen formiddag. Alle monner drar, men det burde ha kommer fire ganger så mye. Plener og dyrkingsjord trenger ei rotbløyte (20 mm) annenhver uke. Blomsterbed antakelig enda mer. Her fordeler jeg det vannet vi har i bedene langs veggene. Alle andre planter må klare seg selv, og utrolig nok går det bra. Det skyldes nok den kompakte leirjorda her. Den holder bra på fuktighet.


lørdag 9. juni 2018

Mot vest

Kreftene strekker bare til å se på det som blomstrer og til å ta noen bilder. Kanskje tar jeg meg tid til å nyte mer enn før, og forsøker å overse den ustelte og tørre plenen.

Heldigvis har vi foreløpig i år ikke satt igang med noen nye prosjekter, så jeg slipper å se på noe som er halvferdig.

Varmen har gjort at blomstringen blir veldig kort også på pionene. Bare et par dager etter at de sprang ut er fargen blitt blekrosa.

Det er nettopp bestemors pion som dannet utgangspunktet for disse store bedene. De var planlagt helt symmetriske, men gjennom årene har de blitt mer ulike. Slektskapet mellom dem ivaretas gjennom Pionen, Hortensia og storkenebb.


Edelgranene som ble plantet inntil trappen var et feilgrep, og må i sommer bøte med livet. De ble for dominerende, røttene infiltrerer bedet og på sikt kan røttene bli et problem for kjellermuren.

Til tross for at Klematisene er plantet tett inntil veggen og dermed ikke får mer vann enn de jeg gir de, så trives de. Ja faktisk så godt at klatrestativet burde vært høyere på veggen.

Bildene under viser bedene rett etter planting i juni 2007. Man kan trygt si at 11 år gir litt størrelse på plantene.







  

Bildet under viser veggen i mai 2005. Bestemos pion sto omtrent på samme sted da som nå, men Brannliljene til høyre for den er flyttet til bedet langs østveggen. Oransje passet ikke helt inn her. 

Og sånn er det i dag. 
















torsdag 7. juni 2018

Den første rosetiden


Altfor mange av plantene i hagen  har svært kort blomstringstid.
Hurdalsrosen er en av dem. Derfor må den nytes og fotograferes mens den er på det fineste.

Hurdalsrosene ble plantet i løpet av sommeren 2008. Det var i utgangspunktet to, men den ene frøs. Og bra er det egentlig for det ville faktisk ikke vært plass til to. Det kan vel hende at jeg undervurderte hvor stor plass alt ville ta etterhvert.

Fordi det er så tørt og varmt vil blomstringen være enda kortere og intens enn vanlig. Til forskjell fra mange andre roser blomstrer den bare en gang.

Hurdalsrose har ingen torner og har en fantastisk lukt.

Etter mange hint, mer direkte oppfordringer og tilslutt press dro jeg til legen i dag.

Jeg kom hjem med antibiotika, sykemelding og avtale om røntgen av lungene på mandag. Lungebetennelse kan komme i mange utgaver. Kanskje ikke så rart energinivået og konsentrasjonsevnen har manglet de siste ukene.

Når hodet var innstilt på langsomt tempo fikk jeg faktisk vannet de aller tørsteste i hagen i ettermiddag.

Det er  mye mer i hagen om dagen og jeg gidder ikke skjule at jeg er stolt. Fortsettelse følger.



tirsdag 5. juni 2018

Fretex tok imot

Det ble Fretex som ble "redningen" etter bruktmarkedet i forrige uke. Alt som var ryddet ut av flere hus skulle ikke tilbake. Jeg fylte derfor Berlingoen full og dro innom den nærmeste Fretex etter jobb.

I butikken la jeg merke til flere de de samme servisene som det lå deler til i kassene jeg skulle levere var i hyllene, så da håper jeg jo at de kommer til nytte av andre. Tre kaffeskåler i Vega og fire asjetter i Brazil hadde ingen verdi i mine hyller, men sammen med det som allerede var i Fretex-butikken får de faktisk det.
Denne Fretex-butikken er veldig stor. Det er derfor plass til å sette fram varene på en veldig oversiktlig og fin måte. Det var derfor lett å finne noe som jeg ville ha med hjem. En sausbolle i Bogstad fra Porsgrunn var helt tydelig feilvare i utgangspunktet, men 79 kroner var uansett en god pris. Her i huset er det alltid plass til flere vaser/lyslykter. Denne til 45 kroner er fra SiaDesign og jeg har flere like fra før. Når jeg dekker lange bord synes jeg det er finest.  Cognacglass og ståløser til 10 kroner per stk er et godt kjøp. Alt lagres i kjelleren til neste selskap. Jeg trodde nok at jeg hadde funnet en femarmet lysestake i tinn. Det var det ikke, men likevel bra nok.

Min lokale gjenvinningsstasjon har mulighet til å ta  imot tekstiler og sko. Ikke alle har det. Der må man bruke organisasjoner som Frelsesarmeen. Alle slags tekstiler kan leveres bare det er rent. Det som ikke brukes som klær blir resirkulert. Man gjør sorteringen enklere ved å merke poser med tekstilavfall (ødelagte tekstiler og undertøy).

Min lokale gjenvinningstasjon har en container med plass til brukte møbler og med hyller for bøker og andre smågjenstander. Det har hendt at jeg har plassert noe der, og jeg har også funnet noe der selv. I dag skal jeg kjøre et lass med bøker, men de leverer jeg på Marita brukthandel. Det gir både arbeidstrening for blant annet tidligere rusmisbrukere og når bøkene forhåpentligvis blir solgt gir de inntekt til stiftelsen.

Jeg gleder meg til en skikkelig "komme i orden dag" for nå er det faktisk noen nesten tomme hyller. Da blir det bedre plass til det jeg skal beholde.

søndag 3. juni 2018

Tuntreet

Det var mange store trær på tunet da jeg var barn. Gjennom årene forsvant et etter et. Noen sa takk for seg på egen hånd, andre sto for nær kjellermur eller vannrør.

Jeg visste at vi måtte plante ei Eik selv om den ikke vil få majestetisk størrelse i vår levetid. Likevel er jeg fornøyd med veksten på 9 år.

På bildet under til venstre er eiketreet bare noen måneder etter planting. Jeg sto sannsynligvis på andre siden av granhekken da jeg tok bildet. I dag sto jeg så tett opptil hekken som mulig for å ta det andre bildet.

Det jeg legger aller mest merke til er at telefonen (bildet til høyre) må ha en form for vidvinkel på kamera, for huset har blitt utrolig langt.

  

lørdag 2. juni 2018

Liljebiller

Jeg oppdaget Liljebiller for første gang i 2015. Da fjernet jeg de skada liljene. Året etter gikk billene løs på bestemors gamle Brannliljer og jeg hadde en periode med intensiv plukking.

I fjor fikk Brannliljene stå i fred, men i år er skadene store.