Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.

Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.




lørdag 20. april 2019

Vårtegn: påske

Det passet jo helt perfekt at Forsythia blomstret nå i påsken. Jeg beskjærer disse buskene kraftig på ettersommeren, og til gjengjeld blir det en flott blomstring.

I bedene er det store knopper overalt og jeg kan se fra dag til dag at staudene skyter fart. 

 

Det er pyntet til påske inne også, med gult.



 

Bortsett fra sol og blå himmel, er det fortsatt litt kjedelig utsikt. Det ble sådd gress på jordet i fjor vår sammen med kornet, så det tar ikke lang tid før det er grønt der. Dessuten har jeg noen planer for området det jordet starter.

søndag 14. april 2019

Vårtegn:småsko

 Det er med misunnelse jeg hver vår registrerer at andre kommer trippende med småsko for første gang. Det tar lang tid før tunet er er såpass tørt at det er mulig. Men denne uka var tidspunktet kommet. Et raskt tilbakeblikk avslører at i fjor var enda senere tørt, mens i 2014 så var det mulig med sko allerede i begynnelsen av mars.

Endelig var også tiden kommet til å sette noen blomster på trappa. Det variere også veldig. I år passet det godt med påskeliljer nå som påsken startet, mens i fjor gikk jeg rett på stemødrene.

På østsiden kan det skimtes en stripe med snø bare på de veldig skyggefulle stedene nærmest skogen.
Stolene har kommet ut av vinterlagringen, og faktisk har det vært helt nydelig ute både i går og i dag.
Jeg hoster fortsatt og er livredd for at jeg hangle resten av våren om jeg ikke er litt forsiktig.


torsdag 11. april 2019

Nytt bord

Bordet er dekket til årets andre selskap. Jeg hadde sett for meg rosa Gerbera, men nå var det tiden for gule. Rosa nelliker var heller ikke dumt.

Forberedelsene gikk litt i stå da jeg fanget opp nok en forkjølelse. Jeg har vel ikke vært 100 % arbeidsudyktig, men holder meg unna jobben for ikke å smitte de andre. Heldigvis gir tekniske løsninger meg full tilgang til alle jobbsystemer hjemmefra.

I tillegg til bordet har vi klart i re alle gjestesengene, for her blir ikke bare fullt rundt bordet, men også i hele huset. Folk kommer fra fjern og nær, og det er veldig hyggelig å kunne tilby en seng.

Så er matvarene hentet. Jeg sendte bestillingsliste til nærbutikken på mandag og i dag henta mannen alt ferdig pakket.  I kveld har jeg tenkt å lage sylta rødløk og karbonader.  Jeg har husket å ta kjøttet ut av fryser så de blir tint til steking i morgen.


lørdag 6. april 2019

Vårtegn: Sommertid

Det som skulle ha vært en travel uke med forberedelser til storinnrykk neste helg er blitt tilbrakt med varm te, pastiller og papirlommetørklær. Et forkjølet barnebarn er nok til å vippe meg av pinnen igjen. 

Jeg tok en tur ut i dag for første gang siden onsdag. Å gå rundt huset var egentlig litt i overkant, men jeg satser på at formen er tilbake ut i uka. 

Jeg kunne hatt den første krokusen som overskrift, men jeg er faktisk mer opptatt av fenomenet sommertid. Det tar så lang tid før jeg har vent meg til flyttingen og krysser fingrene for at det snart er over. 

Det er faktisk like før tulipanene blomstrer også. 

En skikkelig utfordring er Alperipshekken og to store Rosa Mundi som ikke har tålt vekten av snøen i vinter. Jeg burde sikkert ha bundet de sammen sist høst. 

Den kaprifolen som står her skal egentlig ikke klippes ned, men jeg må ha på plass et høyere klatrestativ.
 

Ukas bilde til #etårihagen viser at alle snøen ca 10 meter ut fra veggen er tint. 














Det er enda minst en uke før det tørker opp såpass at jeg kan ordne med jordskokken.


Helt til slutt. Hva har skjedd på østsiden?

Snøkanten har trukket omtrent fire meter utover siden søndag og det har tint så mye på jordet at bakken stikker fram.




søndag 31. mars 2019

Vårtegn: Sommerfugl

Da jeg var ute i formiddag for å finne spor av våren så fant jeg denne. Det er blå himmel og sol, men en ganske sur vind. Det er frost om natta, så det kan umulig være vær som passer en sommerfugl.

Det bærer likevel bud om varrmere tider.
 Jeg var mest på leting etter knopper og fant det overalt. Det er Flammentanz i sørveggen, Syrinen og Magnoliatreet som får representere i dag.

 

 Anne på Moseplassen har kommet med oppfordringen på Instagram om å ta bilder på samme sted i hagen et helt år #etårihaven .

Jeg fikk tatt det første bildet idag og valgte sørveggen.


Men for noen uker til kommer det oppdateringer fra dette stedet.


tirsdag 26. mars 2019

Årets første selskap

For en drøy uke siden fylte vi spisestua for første gang dette året. Mannens tidligere kolleger kommer fortsatt når vi inviterer på spleisemiddag. 

Jeg hadde planlagt bordet allerede i januar og jeg var spent på om det ville bli sånn jeg hadde planlagt. 


Fredag morgen, da jeg startet matlagingen, fant jeg ut at jeg skulle lære meg å lage story på Instagram. Nå har ikke jeg tusenvis følgere der heller, men det kom flere hyggelig beskjeder gjennom dagen.  Jeg var rask til å lagre produktet etterpå, så her er prosessen. 


lørdag 23. mars 2019

Vårtegn: nytt håp

Jeg er fortsatt ikke helt trygg på at vinteren er over. I 1998 kom det 40 cm snø natt til 1.april og den ble liggende lenge. Det var kaldt til langt ut i mai. I 2002 snødde det langt ut i mai. Den snøen forsvant heldigvis dagen etter.

Nå er det bare flekker på tunet. Det er så langt fra mulig med småsko enda, men der er iallefall håp.

Vårsola avslører at det må ryddes i hageredskapavdelingen  under låvebrua, men det er utrolig deilig å se benken i sørveggen.

Det er alltid spennende å sjekke magnoliatreet for knopper, men det er ikke mulig å komme dit ut enda uten å vasse til knes i snø.

Det har vært en stille uke. Jeg er frustrert over at målet om "robuste enheter, og effektiv drift" faktisk innebærer et arbeidsmiljø i ruiner. Jeg er heldig som snart kan kan sette strek etter 37 år som arbeidstaker, med 23 år på siste arbeidssted. Jeg skal ikke ha noen attest, og sier det jeg mener. Verre er det for unge, hyggelige og dyktige kolleger som søker nye jobber. Faktisk var vi mer robust og effektiv før effektiviseringen startet. Sykefraværet var lavere også. Jeg trener på å se sol og vår, det er sunnest for sjel og sinn.

 


Det var ikke så mye som skulle til for å bli kvitt snøen på trappa bak huset. Sola hjalp også godt til de to dagene jeg brukte spaden. 

Det var en tabbe å bruke maling her. Jeg skulle så gjerne ha startet på nytt med lys beis. 




lørdag 16. mars 2019

Vårtegn: Enda mer vinter

Det er vært sol noen dager denne uka, men det kom også 30 cm snø her hos oss. Det har vært kaldt, så jeg har ikke sjekket etter vårtegn i hagen. 

Inne gleder jeg meg over masse tulipaner. Noen kjøpte jeg selv, og noen kom faktisk med bud. Det er hyggelig at jeg blir satt pris på. 

Jeg ble stående inne i spisestua og ta bilde ut. Det ligger mer snø enn i dag enn tidligere i mars.

Vinteren har vel en ende så, jeg bruker tiden til å avslutte noen inneprosjekter.






søndag 10. mars 2019

Ny bakedag

Det var helt tomt med flatbrød i skapet, og jeg savnet det. Totalt sett er det nok bedre med flatbød med bremyk, enn en sjokoladebit. Heldigvis får jeg både hjelp på kjøkkenet og selskap til kjevlingen.

Vi fikk også brukt opp 1 kg kokosmasse som ble kjøpt inn før jul. Disse fløyelsmyke kokostoppene tiner egentlig fra fryseren og til kaffekoppen. Dessuten er de glutenfri.

lørdag 9. mars 2019

Vårtegn: Ny vinter

Jeg hadde planlagt å fjerne snøen fra trappa bak huset denne helgen, og kanskje hente stolene. Dette til tross for at jeg vet om all snøen som kan komme etter 1.mars.

Det var noen solstreif i går, men i dag har det nesten vært novembergrått.

Da er det like greit å fylle dagene med noe hyggelig inne. Wienerbrød er svært hyggelig.

Jeg holder dessuten mye på i Bergen for tiden. Helst i gamle kart og bøker. Vi får se om jeg klarer en slags frist jeg har satt for meg selv.