Mirakler har skjedd. Tenk - det er mulig å starte hagesesongen her også.
I løpet av den siste uka har all snøen forsvunnet fra hagen. Det er fortsatt vått mange steder og jeg forsøker å følge rådet om ikke å gå så mye på våt plen.
Jeg klipper ikke ned noe om høsten. Det er både fordi de gamle planterestene beskytter gjennom vinteren, men mest fordi jeg ikke liker å jobbe i hagen om høsten.
Så det første på
min liste er å klippe ned fjorårets gleder.
Etter noen timers innsats kan jeg krysse av mye på lista. Jeg kunne lett blitt mismodig når lista er så lang, men jeg har vent meg til kun å forholde meg til akkurat det jeg holder på med. Når jeg er ferdig ett sted så stoppe jeg opp og nyter eget arbeid,
Når jeg har kommet runden rundt er turen kommet til å spa litt rundt plantene og kanskje flytte noen. Jeg fyller også på med ny jord eller kompost. Men det er neste runde.
Det er noen få spirer rundt omkring, men rabarbra har virkelig kommet lengst. Midt mellom gamle, tørre stilker og ugress titter de opp.
Jeg rekker en bitteliten økt til før jeg drar til Oslo for å møte masse andre bloggedamer.