Så først ble det dekket av på låven, og så ble alt tatt inn i huset sammen med flere bord og stoler. Med 34 i spisestua, 10 på kontoret mitt, 16 på kjøkkenet og resten i 2.etasje så fikk vi det til.
Det var uvant å ha kjøkkenet fullt under de siste forberedelsene, men det så ut til at gjestene som var blitt plassert her var helt uberørt at den hektiske innspurten. Sannsynligvis var det deilig å få tilbake varmen etter mottakelsen på tunet.
Den kalde velkomstdrikken ble iallefall i tiden byttet ut med noe varmt i en kopp.
Jeg bruker kjøkkenøya til å sette fram maten på. Denne gangen var det planlagt to stasjoner, og jeg tenkte lenge på hvordan jeg skulle klare og sette om en matstasjon i 2.etasje.
Løsningen ble vaskerommet. Nå også som buffet.
De som var plassert i 2.etasje ønsket at dette skulle ble en godt bevart hemmelighet for alle de som holdt til nede, men for å korte inn på køen nede ble noen invitert opp trappa.
Den største utfordringen ble lyden. Det burde vært en høytalerforbindelse opp, men forhåpentligvis blir dette eneste gang vi skal presse så mange inn i huset samtidig.
Jeg kunne konsentrere meg om maten, selv om de fleste gjestene var nær familie.
I dag har jeg vasket opp, men tiltross for mange skritt opp og ned kjellertrappa så er det bare blitt snaut 8000 skritt i dag.
Tusen takk for et fantastisk selskap Åshild. Du er utrolig, finner løsninger på det som ses umulig.
SvarSlettTenk dekke til 71, det var mulig! Det virket som gjestene koste seg og det summet i alle kroker. Maten smakte kjempegodt!
Det er vel heller ikke hver dag det danses Haka og dans fra Samoa på tunet ditt! Igjen TUSEN TAKK!
Så hyggelig at du synes det ble vellykket. Man må gjøre det beste man kan når været ikke var på vår side.
SlettKanskje noen filmet Haka og Hula?