Den aller første høstdagen

Jeg har skrevet det mange ganger før, at høsten ikke er min årstid. Det kan egentlig være det samme med klarere luft, og fine farger. For det er så fryktelig lenge til neste sommer.

Det har heldigvis vært noen fine dagen denne uka, og jeg håper at det kan fortsette iallefall ut måneden. Det er nemlig ikke bare bærår i år, men også epleår. Vi kommer til å levere så mye vi kan til pressing, men det er helt tomt for eplemos i fryseren - så det må lages. Noen bokser eplesyltetøy blir det nok helt sikkert også. Jeg har noen stauder som burde ha vært plantet for lenge siden. Så litt hageliv blir det fortsatt.

Litt spesiell kommer den første høstdagen til å bli i årene fremover. Da fikk vi vårt tredje barnebarn.

Gullgutten, som ble hentet av Bessi i barnehagen i ettermiddag, har vært storebror lenge - til søsteren i mammas mage. I ettermiddag ble hun født, 3120 g tung og 49 cm lang. I morgen skal både han og jeg endelig få møte henne.