Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.

Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.




søndag 12. august 2018

Vemodig

I kveld tente vi stearinlys både til middag og etterpå.  Jeg synes det er veldig vemodig.

Jeg liker nok mye bedre våren med alle forventningene og den lettkledde sommeren enn høst og vinter.

Det er ikke helt høst enda, men det var nok enda tydeligere i år etter den intenst varme sommeren at vi nå er på vei inn i en kjøligere tid.


2 kommentarer :

  1. Og jeg liker denne tida bedre enn alt! Ennå er det ikke blitt helt høst, men den er der, ubrukt og fin, rett rundt hjørnet. Var og kjøpte noen fine, flaskegrønne kubbelys som skal bli fine på de kobberfargede stakene etter bryllupet, men de vil jeg ikke tenne før det er blitt litt mer høstlig. :-)

    SvarSlett
  2. Eg forstår så godt kva du meiner, eg har det ganske så likt sjølv. Spesielt når me kjem rundt månadskifte september-oktober. Eg er ein vårperson først og fremst, ei tid full av forventning, og lyset, eg elskar lange lyse kveldar. Dette med årstider prega meg nok enda sterkare då eg var yngre.

    Deler Einar Skjæraasen sin vakre dikt med deg:

    August er det mykeste myke jeg kjenner,
    denne skjelvende streng mellom sommer og høst,
    denne dugg av avskjed i mine hender.

    Dette hemmelige milde inn over jorden,
    denne lyende stilhet:
    Tal Herre, tal!
    dette lyset som hviler
    på modningens høyde,
    dveler
    og synker mot visningens dal.

    Disse kvelder da trær
    er som skygger i skyggen.
    Denne etterårsfred over sted og forstand.
    Jeg har drømt at jeg seilte mot evigheten,
    og en kveld i august var den første
    besynderlig duse kjenning av land.

    Jeg vet midt i alt det jeg ikke vet:
    August er det mykeste myke jeg kjenner,
    myk som sorg og som kjærlighet.

    Marie

    SvarSlett