Om herskerteknikker

Jeg bruker en vandrehistorie som min kommentar til de siste dagers avisoppslag om det som opplevdes som negativ oppmerksomhet først i et politisk parti og så i kveld i et annet. For noen år siden i et tredje. Og kampanjen #metoo har vel avslørt at det har skjedd overalt.

Jeg mener at det dreier deg om oppdragelse. Les dette og jeg antar at dere ser poenget.

Vi har alle et kollektivt ansvar for å lære barna våre forskjellen på det som er rett, og det som aldri aksepteres. Historien nedenfor er et perfekt eksempel på når vi må ta stilling, og hva som skjer hvis vi ikke gjør det.

Det hele begynte i et klasserom, hvor en av klassens jenter ble utsatt for trakassering. En gutt hadde forsøkt å løsne BH-en henne gang på gang, men en dag fikk jenta nok.Hun slo gutten to ganger i ansiktet, og det var da skolen kalte inn jentas mor at historien tok en interessant vri…

Slik beskriver moren hendelsen:

Jeg jobber som sykepleier på en skadestue, og vi får ikke ha telefonene våre på oss når vi jobber. De skal lære innelåst i våre personlige skap. Hvis det skulle dukke opp behov for å ta en personlig telefon, gjøres det med telefonen i sykehusets resepsjon.

Og det hele begynte med at jeg ble oppkalt dit. I den andre enden av røret hørte jeg: 

«Jeg er lærer på skolen. Det har skjedd noe med datteren din. Vi ser helst at du kommer hit med det samme.»

Jeg svarte: «Hva da? Har hun blitt syk? Har hun skadet seg? Kan det ikke vente noen timer til jeg er ferdig på jobb?»

Læreren: «Datteren din har overfalt en annen elev. Vi har prøvd å ringe deg i 45 minutter nå. Dette er veldig alvorlig. Vi vil gjerne at du kommer.»

Jeg kjørte til skolen, og ble vist inn til hovedkontoret. Der satt datteren min, læreren hennes, en mannlig lærer, rektoren og en gutt med en blodig nese og rødt ansikt. Guttens foreldre var også der.

Rektor: «Hei, fint at du kunne komme!»

Jeg: «Ja, det kan være travelt på sykehuset der jeg jobber. Jeg har brukt de siste timene på å sy 40 sting på en 7 år gammel gutt, som ble slått av moren sin med en metallskje. Etterpå måtte jeg snakke med politiet om hva som hadde skjedd. Beklager at dere måtte vente.»

Rektoren anstrengte seg nå for å ikke se forlegen ut. Etterpå forklarte han hva som hadde skjedd. Gutten hadde prøvd å løsne datteren min sin BH, og hun hadde snudd seg og slått han to ganger i ansiktet.

Likevel fikk jeg inntrykk av at alt sinnet var rettet mot datteren min, i stedet for gutten.

Jeg: «Jaha, så nå lurer dere på om jeg kommer til å anmelde ham for seksuell trakassering mot min datter? Og reise anklage mot skolen for å la ham angripe datteren min slik?»

Alle i rommet ble stille som mus, før de alle begynner å snakke i munnen på hverandre.

Læreren: «Jeg tror ikke det var så farlig»

Den andre læreren: «Der er ingen grunn til å overreagere.»

Rektoren: «Jeg tror du går glipp av poenget her.»

Guttens mor begynner å gråte.

Jeg snur meg mot datteren min og spør hva som egentlig har skjedd.

Datteren min: «Han fortsatte å trekke i Bh-en min. Jeg ba ham om å slutte, men han nektet. Jeg sa det til læreren flere ganger, men jeg fikk bare beskjed om å ignorere gutten. Han sluttet ikke, og til slutt løsnet Bh-en min. Da slo jeg ham, og da stoppet han.»

Jeg snudde meg mot læreren. «Du lot ham gjøre dette? Hvorfor stoppet du han ikke? Kom hit og la meg beføle deg mellom beina.»

Læreren: «Hva?! NEI!»

Jeg: «Betyr det at du synes det er upassende? Hvorfor ikke gå og ta av BH-en hennes (den andre lærerens) her og nå? Se hvor gøy hun synes det er. Eller ta av hennes BH (pekte på guttens mor). Eller min? Dere mener at det er greit fordi de er barn?»

Rektoren: «Med all respekt, din datter slo faktisk en annen elev!»

Jeg: «Nei, hun forsvarte seg mot seksuell trakassering fra en annen elev. Se på ham! Han er 180 centimeter høy og veier 75 kilo. Hun er 150 centimeter og veier 40 kilo. Han er høyere enn henne, og nesten dobbelt så stor. Hvor mange ganger skal hun la ham ta på henne slik? Dere ville aldri ha latt han gjøre slik mot en lærer eller ansatt, så at dere kan tillate det på en 15-åring forstår ikke jeg. Jeg kommer til å rapportere dette til myndighetene. Og hvis du (snudde meg mot gutten) kommer nært min datter igjen… Så skal jeg sørge for at du blir arrestert for seksuell trakassering. Skjønner du det?!»

Jeg ble så sint at jeg samlet alle tingene til datteren min og forlot rommet. Etterpå rapporterte jeg hendelsen til myndighetene, som lovet meg at hendelsen skulle etterforskes. Jeg rapporterte det også til skoleledelsen, som er like opprørt som meg, og forsikret meg om at de ville ta tak i det. Datteren min skifter også klasse, bort fra læreren og gutten.

Jeg tenker at det er unødvendig å legge til noe mer.