De først fargene

For 10 år siden var tiden kommet til å åpne de første spannene med maling. Huset i byen var fra omtrent den samme tidsperioden, så jeg tenkte at om fagene passet der ville de også passe her. Det betyr at mange av fargene på veggene i huset her har vi vært fornøyd med i 22 år. 

Vi følger ingen trender med andre ord.

Jeg synes det er greit å sette fargeprøvene opp på en skisse av huset for å være helt sikker på at fargene passer sammen.

Det betyr at da vi i høstferien i 2006 åpnet de spannene med maling så var det lagt en plan for alle rommene i hele huset. Også på loftet, selv om jeg viste at det var langt fram.

Først på lista var kontoret/gjesterommet i 2.etasje. De hvite feltet midt på veggen, der det hadde vært dør tidligere, var panelsatt kvelden før. På loftet hadde vi heldigvis funnet mer av den samme panelen. Der hadde den ligget helt siden 1950. Det feltet var akkurat blitt grunnet og måtte tørke (pusses og vaskes også) før det kunne få første malingstrøk.

Det ble litt stress i huset da snekkerne skulle skjære ut spor i alle døråpningene med motorsag da vi sto å malte.

Det var helt uforenelig med nymalt vegger et annet sted i huset. Alle gamle dører var fjernet, så det var ingenting som stengte støvet ute.

Heldigvis var det andre ting de kunne gjøre - som å legge en tynn panel for å dekke platene mellom takbjelkene på kjøkkenet. 

Og legge panel på vaskerommet. De synes nok det var litt tungvindt å gå opp og ned trappa med hvert kappa panelbord, men det var ikke på tale å ta den elektriske saga opp trappa.

Og vi kunne fortsette å male. Det ble litt reaksjoner blant de unge malerne på den kraftige burgunder i stua, men det ble veldig bra tilslutt.