Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.



Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.








lørdag 18. juni 2016

På mange fronter

Denne uka for 10 år siden var det blitt åpnet opp for ny verandadør i det nye soverommet.  Døra midt i bildet går inn til spisestua og veggen til høyre er til det lille kottet under trappa til 2.etasje.

Det er en utrolig deilig følelse når vi så at ideene vår fungerte.

Jeg har notert at rørlegger jobbet på badet i 2.etasje, at fleseleggingen hadde startet på WC og badet i 1.etasje, at det var koblet til vann i krana ute under låvebrua og at det ble satt inn ny ytterdør i bryggerhuset.
  

Rundt pipa i 2.etasje var det blitt støpt en utkraging, før panelen i taket ble lagt.

Men det store milepælen var likevel grunning og maling av veggene. Vi hadde valgt panel fra nederste hylle rent prismessig, og opparbeidet litt av en teknikk med å legge på kvistlakk.

Gulvene i begge stuene kunne vært slipt og oljet, men da måtte vi tatt de opp, isolert under og lagt de tilbake. Vi la varmekabler og eikelaminat.
  
Denne uke fikk vi også telefonen om vi ønsket noen gamle møbler. Ei venninne skulle tømme sitt barndomshjem, 
Jeg så med en gang at stolene på bildet til venstre ville passe i garderoben vår. De er akkuart passe høye til å sitte på når man tar på seg sko og støvler. Spisestua på bildet til høyre ble brukt hvem gang vi hadde mange gjester på låven. Da vi møblerte bryggerhuset i fjor ble det polert opp og kom til heder og verdighet igjen. Det samme med bokhylla vi så vidt kan skimte helt til høyre i bildet.

  
Det store innkjøpet som ble gjort denne uka var 100 l rød maling til låven. Midt oppi alt annet valgt vi å sette kameratene til sønnen i gang med det. Det var et lurt valg, det hadde ellers tatt flere år før vi hadde hatt tid til det. 



Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar