Da vi kjøpte gården for 10 år siden visste vi at det innebar bo- og driveplikt. Det betyr at man må bo på gården og dyrke jorda. Å bo var selvsagt, ellers hadde vi jo ikke kjøpt gården. På vår gård hadde alle jordene vært utleid til naboer i nesten ti år. Maskiner og andre redskaper som sto her hadde ikke vært brukt på like mange år. Vi var realistiske nok til å innse at vår tid og krefter skulle brukes på helt andre områder enn å drive jorda selv. Det var derfor enkelt å videreføre allerede inngåtte avtaler med tre dyktige naboer med nye maskiner.
Det var fortsatt lenge før noen av husene var klare for innflytting, men vi hadde ordnet oss en spiseplass i det som skulle bli stue og en liten kjøkkenkrok på gangen i 2.etasje. På den hybelkomfyren ble det faktisk laget middag til ganske mange i løpet av de 15 månedene vi holdt på før vi flyttet inn.
I uka som kom drev vi både med kjøp og salg.
Jeg regner med at naboene også var glade for at de fikk drive videre. Her i området er i alle fall gode jorder svært ettertrakta.
SvarSlett