Julepynting

Det er lenge til jeg skal hente fram kassene med julepynt, jeg har et klart skille mellom juleforberedelsene og julen. Rundt meg ser jeg at julen har vart lenge både kommersielt og i private hjem.

Jeg regner med at folk lar seg påvirke av at butikker, restauranter og hoteller har vært julepyntet siden tidlig i november. For påvirket blir vi jo hele tiden. Man ser noe som er gøy, pent eller lurt og gjør det også selv.

Hvilke kilder kan vi bruke for finne ut hvordan julepyntingen har utviklet seg? Bare for en generasjon siden var julepynten enkel og ofte hjemmelaget. Nå kan det kjøpes mengder av julepynt fra tidlig i november, og mange pynter like tidlig hjemme.

Ørnulf Hodne har forsket på folketro og tradisjoner og skrevet flere bøker. Det kan se ut som om rengjøringen nok har vært viktigere enn pyntingen særlig i førkristen tid. Det hadde sammenheng med at vaskevannet beskyttet folk mot de underjordiske. Senere fikk vaskingen et religiøst poeng som en renselsesprosess før høytiden. Det var viktig at stua fremsto i en ny og forskjønnet utgave når den hellige tid nærmet seg.

Den gangen det var stuer med jordgulv ble det strødd ny halm på gulvet til jul.  Senere da det ble tregulv ble det skurt med sand og einer, og så ble det strødd med finhakket einer. Den skikken forsvant før 1900. Kanskje den ble endret til at vi lager dekorasjoner med kvister av gran eller furu og noen legger fortsatt store kvister på bakken ved inngangsdøra.  Mange sier at de forbinder den friske lukten av gran med jul.

Å pusse sølv, messing og kobber så det skinte var også en del av julepyntingen. Det ble tegnet mønstre ”kroting” rett på tømmerveggene, og det ble hengt opp åklær eller tepper. Kroting ble mindre vanlig på slutten av 1800-tallet. Lys var en viktig del av julefeiringen, både den hedenske og den kristne.

Det er et stort sprang til Carl Larsson julestue på slutten av 1800-tallet. Etter hvert som disse bildene ble trykt på postkort ble også julestemningen hans kjent for alle.














I en tid hvor det eneste interiørbladet var Bonytt, ga disse bildene mye inspirasjon. Ellers var det de vanlige familiebladene som både ga oppskrifter på sju slag, julemat, hekling, brodering og hadde reportasjer fra julepynta hjem. Interiørbutikker som vi kjenner dem i dag fantes ikke. I studietiden var et besøk før jul på Glasmagasinet og Bache i Grensen  inntreden i en eventyrverden.

For meg ga storfilmen "Fanny och Alexander" et glimt inn i en magisk julestemning, hvis vi så borti fra den sterkt pietistiske biskopen.


Selv om julepynten har utviklet seg enormt gjennom tidene, så er den kanskje i dag blitt litt mye trend. Her på gården har jeg laget det meste av julepynten selv. Det skal bli jul i enhver krok, etter hvert. Selvsagt lar jeg meg inspirere av norske og utenlandske blader, bøker og blogger, men jeg prøver likevel å ha en grunnleggende tone av overlevering  og tradisjon i alt jeg gjør. Derfor står huset først helt julepyntet til frokost julaften. Og her på gården var jula til 20.dag jul.