Å være pensjonist

100 års jubileumsmiddag

Jeg hadde aldri misunt eldre kollegaer som skulle avslutte et langt arbeidsliv, og jeg hadde noen ganger tenkt at 62 var altfor ungt å avslutte yrkeslivet. Likevel var jeg helt klar da dagen kom! Nå har jeg aldri hatt problemer med for mye fritid, og selv bare med hus og hage så ville det vært nok. Etter drøyt to år kan jeg underskrive på at jeg har mer enn nok å fylle dagene med. 

Jeg har to store interesser i tillegg til hus, hage og selvsagt familien. Den ene er slektsforskning. Jeg har skrevet mange ganger om hvor utrolig  spennende det er å nøste opp i gamle familiemyter. Så sitter jeg i styret til Landslaget for mat og helse i skolen. Mat og helse (tidligere heimkunndksp) er det aller minste faget i grunnskolen, men absolutt det viktigste. Vi har akkurat gjennomført den årlige landskonferansen (med 180 deltakere) og 100 års jubileumsmiddag (utsatt fra i fjor). Jeg hadde blant annet tatt på meg å pynte bordene.  Et par dager denne uka har jeg vært på en lærerskole (som det het før) og snakket om vurdering av elevenes kompetanse nettopp i dette faget. Jeg har allerede fått et nytt oppdrag til høsten. Sånt bidrar til jeg holder meg oppdatert på dette fagområdet. 

Det er klart at det er luksus å gå inn i juleforberedelsene med all tid tilgjengelig. Likevel gjør jeg som før, fordeler oppgavene med litt (noen ganger ganske mye)  hver dag i over 6 uker.