Bilde fra 2013 |
Kommentarfelt under saklige artikler om krisen i landbruket avslører elendige allmennkunnskaper. Jeg lurer på hvor kommer aggresjonen mot bønder fra? De jeg kjenner er kunnskapsrike, dyktige og arbeidsomme. De har dessuten et sterkt engasjement for å sikre norskprodusert mat.
Heldigvis har flere og flere hevet stemmen positivt og har konstruktive synspunkter til hva som må gjøres på på kort og lang sikt.
Mitt bidrag er litt folkeopplysning, og vi konsentrere meg om tre ting.
For det første: Matsikkerhet.
Det er viktig å være selvforsynt. Det er viktig å ha kontroll på matproduksjonen.
Selvforsyningsgraden må øke, derfor må det beste landbruksjorda reddes fra nedbygging være seg jernbane, vei eller boliger.
Mange sier at Norge ikke har behov for et eget landbruk, men at vi kan importere alt det vi trenger fra andre land. Det er en skummel tanke. Det er ikke bare Norge som har hatt en veldig varm sommer i år. Det er derfor ikke sikkert det er så mye å få kjøpt fra andre land. Det har vi allerede sett i dårlig kvalitet på dyrefor som har blitt importert de siste ukene.
Det er dessuten en egoistisk tanke. Selv om vi har penger nok så bør land som trenger maten sin mer enn oss få beholde den selv.
For det andre: Mattrygghet
Norsk mat er tryggere.
Norge har et strengt regelverk for både produksjon, foredling og salg av mat. Det er bra.
Gårdene er mye mindre enn i andre land. Det betyr at dyr har jevnt over bedre plass, og det mindre risiko for smitte. Det er dessuten strenge regler for å arbeide i flere dyrebesetninger. Norsk kjøtt inneholder verdens minste innhold av antibiotika. Det skyldes at antibiotika brukes kun når dyr er syke. I mange land bruker det forebyggende, det vil si at det gis det hele tiden til hele besetningen. Sverige har nesten fire ganger så mye i sitt kjøtt med 11,5 mg/kg kjøtt. Danmark har 44,2 mg og Tyskland har hele 149 mg/kg kjøtt. Man antar at USA 250 mg/kg kjøtt, men statistikken er unøyaktig. Mange land har antibiotikaresistente bakterier i svin.
Det har vært en utvikling gjennom mange år på å finne produksjonsformer som er bærekraftige; at vi ikke "sliter ut" jorda.
For det tredje: Økonomi
Mat har aldri kostet mindre enn nå.
Mange sier at norskproduserte matvarer er så dyre, men maten har aldri kostet så lite som nå. På 1950 og 1960 tallet var det helt vanlig å bruke 40 % av inntekten på mat. I dag bruker vi 10-12%. Når vi sammenligner prisnivået på matvarer i naboland, må vi huske at deres inntekt er tilsvarende lavere.
Det viktigste rent økonomisk er å redusere matsvinnet. Faktisk spise opp den maten vi har kjøpt. Det blir sagt at hver fjerde handlepose mat går i søpla. Det skyldes nok at vi lager for store porsjoner, og ikke klarer å bruke rester. Mat som skyves innover på hyllene i kjøleskapet egner seg dårlig som mat etterhvert. Skal vi kritisere noen for matvareprisene så må det heller være eiere av butikkjedene.
God økonomi vil det være å øke kunnskapsnivået om matvarene. Det har kommet fram skremmende informasjon de siste dagene om at kjendiser ikke ønsker å bli koblet til slakting av dyr. Vet folk så lite om veien fra fjøs til kjøledisk? Burde flere lært å utnytte hele slakt som de gjorde i tidligere tider?
Sylte ble laget av grisehodene og avskjær ellers fra slaktet. Resultatet blir deilig pålegg.
Ja, jeg har et fjerde punkt også. Landbruket holder Norge vakkert. Det at vi har gårdsdrift over hele landet bidrar til å holde landskapet åpent og pent.
Det norske landbruket sikrer mange tusen arbeidsplasser i matforedlingsbedrifter. Derfor er norsk matproduksjon viktig samfunnsøkonomisk
Sjekk derfor nøye på maten du kjøper fremover. Hvem gang du velger norske poteter fremfor franske så er det bevisst en støtte til den norske bonden. Den gangen vi skal ha en flott middag så kan det være lam fra Hallingdal eller storfe fra Trøndelag, istedenfor indrefilet fra Sør-Amerika.
Dessuten kan du finne ut om det er en REKO-ring nærheten av deg. Skriv REKO i søkefeltet på Facebook så finner du nærmeste utleveringssted. REKO er en salg- og distribusjonsmodell for lokalmat. REKO står for rettferdig konsum. REKO modellen ble opprettet i Finland og har spredt seg til de fleste deler av Norge. Det dreier seg om direktsalg fra produsent og til forbruker. Alle varer bestilles og betales på forhånd.
Støtt det norske landbruket.
Jeg er så enig med deg og her kjøpes mest mulig rett fra bonden. Jeg er så heldig at jeg jobber "på landet" og da plukker jeg opp grønnsaker fra flere selvbetjente boder langs veien ved behov. Kjøttet bestiller vi rett fra produsent om høsten. Det er hyggelig å vite hvordan dyrene har hatt det før de blir mat. Nå må jeg bare lære meg å lage pølser. Dessuten ønsker jeg meg et andelsjordbruk i nærheten. Skal sjekke ut REKO med en gang.
SvarSlettI tillegg har vi kjøpt oss et nedlagt småbruk. Der vil jeg starte med pleie av kulturlandskapet så det blir pent der også.
Hilsen Camilla i Harstad