Den første høstdagen

For to år siden fikk den første høstdagen et mer positivt innhold. Da ble barnebarn nummer tre født. Uansett hvor vakker høsten er, så har den for meg et vemodig skjær over seg. Det er lenge til neste vår.

I dag har vi altså feiret toårs dag. Det har blitt vanlig at jeg stiller med en stor sjokoladekake. Til i dag bakte jeg den melkefrie versjonen fordi fetteren til bursdagsbarnet ikke skal ha melk. Faktisk blir kaka vel så god med rismelk.

Det ble vurdert om bursdagbarnet skulle få nye dukkehusmøbler til det 30 år gamle dukkehuset moren hennes hadde. Det gamle bar preg av timesvis med lek, og jeg så mørkt på en oppussing. Så jeg er veldig fornøyd med konklusjonen om å kjøpte nytt. Her hos oss har det gamle har mange gode år foran seg

  

Huset vakte lykke, også blant flere av de små gjestene. Den to måneder yngre fetteren rikket seg ikke fra huset, og hadde absolutt meninger om hvor skapet skulle stå. Oldeforeldrene kom med dukkefamilien som skal bo der. Huset er foreløpig noe sparsomt møblert, men det er ikke så lenge til jul.