Rask beslutning

Den ene stekeovnen brukte plutselig veldig lang til på å komme opp i 200 grader. Mannen mente ganske tidlig at det var noe galt. Noe jeg selvsagt avviste. Så oppdaget jeg at rundstykkene ikke var stekt under. Da innså jeg at undervarmen ikke fungerte, og måtte medgi at mannen hadde rett. Etter snart 11 års hard bruk bestemte vi at tiden var inne til å finne en avløser.

Jeg hadde mange krav til den nye ovnen. Den måtte være hvit for å passe til de andre hvitevarene. Det begrenset utvalget veldig mye.  Den skulle være selvrensende. Pyrolyse var det på de få hvite som fantes. Den måtte være stor, helst så stor at de gamle brettene passet. Jeg har fortsatt stekeovnen i komfyren, og det hadde vært greit om brettene kunne vært brukt om hverandre. Det var faktisk helt umulig å finne. At ovnen har noen nye funksjoner er bare bonus. Selv om jeg etter å ha testet pizzafunksjonen foretrekker vanlig over- og undervarme. For å bruke dampfunksjonen må ovnen være kald når man heller inn vann. Det er jeg derfor usikker på om er særlig praktisk.

Den gamle stekeovnen hadde en smal skuff under til stekebrettene. Når den ble borte fikk jeg et problem. Jeg hadde heldigvis en skuff på låven som passet, og bruker den foreløpig selv om både front og håndtak er feil. Ovnen kom da litt høyere i skapet og vår lille mikrøbølgeovn passet mye bedre.

Den nye stekeovnen er testet og jeg fant ut at betjeningspanelet nesten er selvforklarende. Men det å stille inn klokka er like vanskelig som på den gamle. (Den nye ovnen til venstre og den gamle til høyre.)