Vårtegn: 17.mai

Det er bare to uker igjen av denne våren og 17.mai er selvsagt denne ukas vårtegn. Man kunne ikke drømt om en finere dag. Strålende sol og nok vind til å få fart på flagget. Det er litt kjedelig at det bare henger rett ned på en sånn dag.

Etter flaggheisingen dro vi til Kongsberg for å feire med gullgutten og hans foreldre.

  

Det var bare blide folk overalt og masse bunader. Jeg vet at jeg burde brukt lue til min Buskerudbunad, men registrerer at sølvbelter har et grusom smitteeffekt. Jeg forstår ikke hvorfor man bruker så mye penger på noe som er så unødvendig på bunader det aldri har vært eller burde være sølvbelte på.

Hjemme på gården har blomstrene på den store Syrinen nesten sprunget helt ut i løpet av dagen.

Det aller vakreste akkurat nå er likevel epletrærne. Den store gamle Rød Astrakan har blomster bare på østsiden. Det er ikke så rart alderen tatt i betraktning, og at det har hatt over 100 kg epler hvert år. Det gledelige er at de ikke fullt så gamle Åkerøtrærne i år er fulle med blomster. Så har har muligens noe å glede oss til.

Det er også gledelig at gårdens tre Rododendron trives bedre etter at granhekken har fått litt høyde. De bor selvsagt i sur jord i tillegg. 

For å rasjonalisere driften ble en del av bekken lagt i rør for 20 år siden. Vi som kan tenke på det estetiske er glad for at den god del av bekken fortsatt er åpen og danner et vakkert skille til nabogården. Nå blomstrer dessuten Hegg.

Jordet ligger lysebrunt og nysådd, men det tar ikke mange dagen før de første grønne spirene dukker opp.

Den største forskjellen fra en uke siden er all Løvetann og høyden på Skogskjegg ved Bjørketreet. Vi har spist middag ute i løpet av den siste uka. For selv om det har blåst mye i løpet av daget så har det løyet før kvelden.