Jeg har holdt på med dette i mange år, og synes selv at jeg har funnet mye spennende. Som historien om min tippoldemor. Da fikk jeg hjelp av Bergens Tidende i å finne etterkommere til hennes andre døtre. Jeg har sendt mange e-poster til foreninger, museer og arkiver.Og fått mange hyggelige og nyttige svar. Både Riksarkivet og Statsarkivene svarer på henvendelser, men spørsmålet må være konkret og kanskje dreie seg om et spesielt dokument. Jeg har for eksempel fått kopier av hele saksmappen ved en søknad om navneforandring på 1920-tallet.
De to siste ukene har jeg renskrevet fjorårets notater om min tippoldefars slekt. Det er ikke så gøy når jeg ikke finner tilbake til kildene, og jeg lurer på om jeg trakk noen litt raske konklusjoner. Det kan hende at dette bare må ligge noen år, til flere av de skriftlige kildene blir digitalisert. For jeg har virkelig problemer med å lese dette.
Midt på siden står det 1.juli: Geschworener Adam Zieners barn. Det er en liste over begravelser så jeg forstår at har har mistet et barn, men navnet står ikke. Heller ikke morens navn er med, for det var visst ikke vanlig på 1700-tallet. Heldigvis er yrkestittelen Geschworener med så derfor er det ikke noen tvil om hvem denne Adam er. (En geschworener hadde oppsynet med gruvene i et bestemt område og var dermed bergmesterens assistent.)
Min takk i dag går derfor til alle som sitter med slike bøker og legger alle opplysningene inn i digitale baser. Mye av denne jobben er gjort på dugnad av enkeltpersoner og grupper. Takket være deres store interesse og kompetanse kan vi andre komme lett til opplysningene vi trenger.
For å starte må du minst ha noen navn på personer født før 1910, eller innpå 1920 tallet om du har flaks. Og du starter her: DIGITALARKIVET
Tidligere innlegg om dette temaet.
Ja, dette holder jeg også på med, og det er et spennende, men nitig arbeide! Og det er slitsomt med de gamle, håndskrevne dokumentene som nesten er uleselige. Men for en jobb som har blitt gjort med å skanne dette, og at det er mulig å finne tilbake til slekt og deres gjøres og laden for 200-300 år siden! Og gøy med famliehemmelighter! Ha en fin søndag! Klem Cathrine :-)
SvarSlettHUff ja, man ser fort at skrifta blir verre og verre å tyde jo lengre bakover i tid man kommer. Dette hadde jeg ikke rare sjansene til å forstå...
SvarSlettDet er så spennende med slektsforskning- Jeg har et søskenbarn som har tatt mye av jobben i vår familie. Jeg har dermed permer med matriale, navn og historie som hun har fått gjennom år etterår. JEg har bare kommet et lite stykke tilbake i tid, men det er spennende å forsøke å finne ut on familien.
SvarSlettJeg stiller med derfor bak takken, - og heier på også deg der du leter. Jeg er takknemlig for at jeg får det levert til meg :)
Hei, jeg graver også litt - enten i havejord eller rundt slektsrøtter. Anbefaler å se på gamle skifter og militærprotokoller, dette gir veldig interessante inntrykk av de virkelige menneskene bak de enkelte navnene. I skifter fra rundt 1800 har jeg funnet at en ung avdød tipp-tipp blant annet etterlot seg taftkjole, damesadel osv. Og i "litt nyere" militærprotokoller finnes fysiske beskrivelser som "høyde X, blå øyne, plattfot og egnet til kusk"
SvarSlett