I det siste har jeg lagt mer og mer merke til fenomenet barn som sutrer. Stemmene går litt i fistel og så fort foreldrene har sagt nei så kommer spørsmålet om noe annet. Hadde de enda brukt normal stemme. Spesielt ille er det med flere barn og flere mødre. Sutringen når nye dimensjoner.
Jeg har planlagt hvordan jeg skal lære mine barnebarn å be om å få med normal stemme og takle et nei. Så får vi se hvordan det går.
Men sutrete gamle damer er faktisk verre. Og da tenker jeg ikke på Elisabeth som har ødelagt vaskemaskin. Du har min store forståelse, ikke er du gammel heller. Men jeg tenker på dama på 70+ i butikken i går som sto med kampanjeavisen i hendene og ikke fant nypotetene til 19,90. For ikke snakke om da hun heller ikke fant FirstPrice-gulrøttene. Målet for sutringen var den unge jenta med ansvaret for grøntavdelingen.Jeg var sekundet ifra å gi klar beskjed, men trakk meg litt feig vekk og ga litt trøst til den ansatte istedenfor.
Huff ja, det er mye sutring i det store og hele. Du setter fingeren på noe som snart er et samfunnsproblem. Folk klagde da ikke så mye før...?
SvarSlettTakk for omtanken!
SvarSlettOg lykke til med barnebarnet.....Vi kan komme tilbake til den saken. Jeg har konkludert med at barn av i dag langt fra har den samme respekten for voksne som vi hadde for kun en generasjon siden. De tror de har medbestemmelsesrett. Det har de lært av barne-tv.
Uff ja, sutrete barn er IKKE gøy. Du har nok rett i at sutring er veldig utbredt (har to stk sutrebarn her hjemme) og det er nok lurt å ha en slagplan... Forresten fine bilder fra Tyskland-turen, ser ut som du hadde en fin og innholdsrik ferie:-)
SvarSlett