Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.



Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.








søndag 5. mai 2019

Vårtegn:For kaldt

Dette er vel en typisk norsk vår, uforutsigbar. Den er i allefall mye kaldere enn i fjor. At det kom regn var helt nødvendig, men frostnetter er ikke hyggelig.

Her har både plommetreet og kirsebærtreet stått i full blomst, men ikke et eneste insekt er å se. Eple -og pæretrærne har knopper, men det ser ut til at de venter med å springe ut til det blir litt varmere.


Stemor tåler både ei frostnatt og litt snø, men Hosta og Pelargonia står foreløpig i ly under låvebrua.
Jeg hadde mest lyst til å sitte inne i dag, men kledte godt på meg og fikk da fylt ei trillebår med låvetann.


Heggen blomstrer i bekkefaret der borte. Etter at jeg tok bildet har jeg såvidt startet forberedelsene til å reparere flekkene i plenen etter isbrann. Det kommer jeg tilbake til.  






2 kommentarer :

  1. Ja, nå er det mai som narrer oss april!
    Her i Bergen blomstrer rhododendronene, og kulden gjør at blomstringen varer lenger. Men det hadde ikke trengt å bli SÅ kaldt da! Både i fjor og i år liker jeg å tro at jeg reddet en humle ved å gi henne ørlite sukkervann før jeg slapp henne ut. Men nå har de kanskje gått i dvale igjen?

    SvarSlett
  2. Man kan ikke stole helt på våren. Uansett synes jeg du har det grønt og fint allerede. :)

    SvarSlett