Jeg hadde en hagedrøm da vi startet, og etterhvert ble det en hageplan. Jeg trodde nok i starten at alt skulle skje så fort, men det var det verken tid, krefter eller penger til.
Nå har alle stauder, busker og trær vokst til og hagen begynner virkelig å bli det jeg drømte om da vi startet.
Det er alltid sunt å se seg litt tilbake og jeg har funnet bilder fra omtrent samme vinkel på østsiden av huset.
Jeg sjekket målebegeret for regnvann og fant ut at her har det bare kommet 1 mm det siste døgnet. Når det først skal være skyet, vind og kaldt kan det like gjerne komme ei skikkelig regnskur - sånn ca 20 mm.
 |
| 2005 |
 |
| 2006 |
 |
| 2007 |
 |
| 2008 |
 |
| 2009 |
 |
| 2013 |
Hage er for hele livet. En må begynne med en gang (slik du også gjorde) - og så blir en aldri ferdig.Heldigvis. Jeg kom til min overgrodde og forlatte lille hage for snart søtten år siden. Her var det store trær, masse viltvoksende mispel og en haug med stygge buskfuruer - (og en stor skatt - bringebærhekken og to enorme epletrær som nå er halvert i høyde og bærer rikt hvert år) - i dag er nesten alt jeg ser rundt meg plantet av oss, men ser ut som det har vært her "alltid" - det er roser og syriner og stauder og kjøkkenhage og drivhus og tomater på dokkestuetrappa og alltid noe i endring. Det første jeg gjorde var å krabbe rundt med stor mage den første høsten og sette blomsterløk - og strø ut akeleiefrø. Neste påske gravde jeg opp all buskfurua og plantet syriner og skjærsmin i stedet, mens babyen sov i vogna. Nå er det han som klipper plen, sager ned for høye trær og tar de tunge løfta.
SvarSlett