Biskopen på besøk

Det er ikke jeg, men mine tippoldeforeldre som fikk biskopen på besøk.

Inspirert av Cathrine som skriver mye om å skrive en slektshistorie vil jeg dele en liten historie om mine tippoldeforeldre.
Mormor hadde mange ganger fortalt at biskopen kom på besøk i hennes besteforeldres gullbryllupsfeiring. Jeg tenkte selvsagt at biskopen kom i kraft av sin stilling, og lurte på hvordan de hadde gjort seg fortjent til det.

Men jeg starter aller først med min tippoldefar - som født i 1854 av ugifte foreldre. Han vokste derfor opp hos fosterforeldre i Grønlandsleiret. Han fikk sin fars etternavn og slik har jeg kunnet spore slekten tilbake til en innvandrer fra Tyskland i 1630.

I 1878 begynte min tippoldefar i Kristiania Adressebok, og fikk i 1929 Kongens Fortjenstmedalje i sølv for sin innsats der. Det er jo artig at nettopp disse bøkene har gitt meg masse informasjon om hvor alle slektninger i Oslo bodde.

Min tippoldefar var sterkt religiøs og hadde vært søndagsskolelærer i Gamlebyen i mange år før familien flyttet til Simensbråten i 1914. Simensbråten lå den gang i Aker kommune og var egentlig et hytteområde. Det tok mange år før skoler og kirker ble bygd. Han synes at det burde være en  søndagsskole og andre han snakket med støttet tanken. Min tippoldefar var 70 år da han var på å stifte Simensbråten søndagsskole i 1924, og han var leder i fire år. Han var også aktivt med i støtteforeningen for Søndagsskolen som blant annet arbeidet for å bygge et Søndagsskolens hus.

Biskop i Kristiania på den tiden var Johan P Lunde. Han var kjent som "barnebiskopen" og var blant annet leder av verdens søndagsskoleforbund. Derfor hadde Lunde og min tippoldefar sammenfallende interesser. Lunde hadde før han ble biskop vært prest i tippoldefars menighet. Dessuten lå bispegården den gang nettopp i Gamlebyen. Så jeg antar derfor at Lunde kom mer som venn enn som biskop i mine tippoldeforeldres gullbryllup.