For noen dager siden så fikk jeg veldig lyst på Semulepudding. Jeg kan nesten ikke huske når sist jeg lagde det og jeg lurte veldig på om det smakte like godt som jeg husket.
Og det var så godt.
Ekstra spesielt blir det når jeg bruker det samme grønne emaljerte fatet og muggen som mormor alltid brukte. Fatet har ingen stempler, men muggen er fra Porsgrund. Basert på stemplet kan den være laget før 1945. Formen på den minner om andre ting Nora Gulbrandsen designet, så den kan være av henne. Hun arbeidet på Porsgrund fra 1927 til 1945.
for 9 timer siden
Haha, vet du? Det fikk jeg også så skrekkelig lyst på for et par dager siden! Tror jeg må lage det. Det var fast dessert når vi hadde gjester - hvit grøt med rød saus, som jeg pleide å kalle det. Det er så godt! :-)
SvarSlettSemuljepudding har jeg ikke prøvd, men semuljegrynsgrøt er jo bare himmelsk! Spiste endel av det i barndommen, og en sjelden gang nå i voksendommen. :)
SvarSlettSemulepudding starter som grøt - så vispes inn et par egg.
SlettÅh ja! Det er bestemorminne for meg. Moro at du kom med den akkurat i dag, når jeg endelig fikk publisert et bestemorinnlegg. :-)
SvarSlettHa en fin kveld
Å, ja, hvor ble det av alle barndommens gode desserter?
SvarSlettSå fin mugge også :)
Oj, dette innlegget vekket minner på flere måter.
SvarSlettSemulepudding med rørd saus var barndommens hverdagsdessert. Tror aldri jeg har laget det selv. Fikk jeg lyst til å prøve - inspirert av deg.
Og PP-porselen av Nora Gudbrandsen har jeg noen ting her hjemme også. Liker hennes dekor og touch.
Artig blogg forøvrig. Ramlet tilfeldigvis innom via Fru Tunheim.