Hvem tror du at du er?

Jeg har holdt på med å skrive navnene på personer i slektene mine siden begynnelsen av 1980-tallet. Da fantes det selvsagt ingen digitale kilder, så til å begynne med var telefonen mitt nyttigste redskap. Da dreide det seg om nålevende, men fjerne slektninger. Etterhvert fikk jeg skrevet ganske bra oversikter over etterkommere etter alle mine åtte oldeforeldre. Noen av dem har jeg de siste årene også fulgt bakover til 1500 tallet.

Jeg har rullet mikrofilmer på biblioteket i Drammen for å finne ut når en tippoldefar døde. Og en periode satt jeg timesvis på Statsarkivet på Kongsberg for å finne ut hvem som hadde bodd i vårt gamle hus.

I dag er alt så enkelt. Jeg kan uten problem sette meg foran PC-skjermen før frokost og i åndeløs spenning følge små ledetråder gjennom folketellinger, kirkebøker og tinglysningsregistre helt til kvelden kommer. Jeg bruker skjermdump eller PrintScreen (PrtScn) knappen hele tiden. Hver gang jeg finner noe interessant så blir skjermbildet kopiert og så lagt inn i et Word-dokument. Jeg med en gang hvilken kilde informasjonen er fra. Etterpå bruker jeg informasjonen på det jeg har funnet til å lage en sammenhengende tekst.

Jeg henter inn kart fra Google-maps og gamle bilder fra bildearkiver.

oslobilder.no  Digitalt museum  Fotosamlinga i Narvik og fotosamlinga til Norsk jernbanemuseum er bildebaser jeg har sett mye i de siste dagene. 

 

Noen ganger har jeg sendt en epost når jeg har stått fast. På alle nettsider finnes det gjerne en epostadresse, og jeg har funnet at i den andre enden sitter det en person som er like interessert som meg i å knytte sammen løse tråder. Det spiller faktisk ingen rolle om denne personen utfører dugnadsjobbing for sitt historielag eller om det er en  som gjør det som en del av sine lønna arbeidsoppgaver på et arkiv.   






Min slekt har nok ikke så veldig mange hemmeligheter som kjendisene på TV, så de store overraskelsene har jeg ikke fått, men ved å koble sammen informasjonen jeg finner er det faktisk mulig å få en anelse av hvordan livet har vært til mange av dem.

Det jeg egentlig hadde planlagt å gjøre i går (lørdag) var å sende min rosa favoritt inn til Moseplassens X-faktor konkurranse, men det glemte jeg helt der jeg vandret på Grønland i Kristiania på slutten av 1800-tallet.

Men her kommer likevel en rosa, klematis Ville du Lyon. Jeg hadde aldri fått til roser eller klematis før vi kom hit til gården. Og det første året ble de tørre klematisgrenene klippet ned. Det var før jeg visste at den klematistypen blomstrer på gamle grener. Siden da har denne klematisen vært i fyrverkeri i bedet.