Planer for kjøkken

De siste månedene før vi startet opp på gården for ti år siden hadde vi brukt til planlegging. Begge bolighusene skulle oppgraderes, og fordi det var flere mulige løsninger måtte vi være sikre på at vi valgte rett.

I bryggerhuset hadde det blitt innredet et leilighet på ca 40 kvm med kjøkken, stue, soverom og en liten gang på slutten av 1940-tallet. Da var det selvsagt ikke noe innlagt vann. Det kom muligens på slutten av 1960-tallet. På loftet var det fra enda tidligere et uisolert soverom og resten var ubrukt. Målet vårt var å lage en attraktiv kårbolig og da måtte både arealet og komforten økes.

Vår første konklusjon var å utvide leiligheten inn i vedskjulet og bygge bad og soverom der. Det hadde vi med stort hell gjort i huset i byen. Den neste var at trappa til loftet ikke skulle flyttes. Etter utallige skisser var planen klar. Det var dårlig med 3D tegneprogrammer som var tilgjengelige for folk flest dengang, så det meste var håndtegninger.

Bortsett fra kjøkkenet. IKEA hadde et planleggingsprogram som var veldig enkelt å bruke. Og kjøkkentegningen var tidlig ferdig.

  

Heldigvis! For da elektrikeren på befaring denne oktoberuka i 2005 ba om tegninger for alle stikkontaktene og lampepunkter så var det enkelt å ordne. 

Jeg hadde faktisk brukt kjøkkenplanleggeren til IKEA til å lage 3D tegninger av alle rommene selv om det lå få møbelvalg inne. Spisestua var et unntak i så måte.








Inni hovedbygningen så det ut til at den endeløse oppryddingen snart var over. Et av de store rommene i 2.etasje hadde blitt delt opp til tre små på 1940 tallet. Det ene rommet hadde vært i bruk som soverom så sent som for 40 år siden, men etter det kun som lager. her sto flere ting som vi har tatt i bruk. Alle nattbordene, speilen og det store brune skapet. Her skulle det rives helt inn til tømmer så alt måtte vekk, entes kastes eller mellomlagres et annet sted.

 

Den lille fliken av tømmer er fortsatt synlig i gjestebadet i 2.etasje.Og vinduet ligger i det som er vårt bad nå.

I uka som kom skulle vi lage et viktig hull.

Sømløst

Å kjøre fra her jeg bor og til jobben inkluderer 12 rundkjøringer. Det betyr at de 22 km kan tilbakelegges uten unødige stopp ved lyskryss eller skulle foreta riskofylte utkjøringer på vei med forkjørsrett.

Jeg har ofte tenkt på hvem det var som kom på denne geniale ideen. Det ser ut til å være en amerikaner siden første rundkjøring kom i New York i 1904.

Det er bare en ting som irriterer meg og det er dem som tror at de kjører på en forkjørsvei. Det er den veien som ofte går rett gjennom. Fordi jeg etter rundkjøring nummer to faktisk hele veien til jobb kjører på en forkjørsvei og stort sett bare skal rett gjennom så forsøker jeg å ta såpass mye hensyn at trafikken fra alle innkjøringen nettopp kan skje sømløst. Hvordan? Senke farten bittelitt på vei inn i rundkjøringen.

På bildet under er to av mine rundkjøringer. Og bildet er PrintScreen fra 1881. For dere har sett at 1881 nå har fått skråfoto tilbake? Ikke alle deler av landet er dekket enda, men det kommer. Historiske flyfoto ligger der også.

Mørkt eller lyst?

det er utrolig deilig å ha muligheten til å dekke spisebordet mange dager før gjestene kommer. For det første er det ikke noe tidspress og jeg kan hygge meg med oppgaven. Det er heller ikke alltid jeg har helt klart for meg hvordan pynten skal være og hvilke lysestaker jeg skal bruke. Så om jeg mangler stearinlys i riktig størrelse så har jeg tid til å kjøpe det. Det hender at glass som har stått i skapet en stund bør vaskes før bruk. Så får jeg en oversikt over hvor mye blomster som trengs. Sannsynligvis blir det Gerbera i de gamle melkeflaskene.

Denne gangen  hadde jeg klart for meg det meste, bortsett fra serviettene. Så her er alternativene lyse eller mørke. Faktisk har jeg nok av begge fargene ellers måtte jeg gått på serviettjakt i morgen. Jeg har nok konkludert.

Ny panel og gammelt gulv

Omtrent for 10 år siden fant vi det gamle kjøkkengulvet på låven, eller vi plutselig innså hva plankene i bunnen av en av materialhaugene var.   Heldigvis. Det er litt ekstra stas med et gulv som er fra 1700-tallet. Gulvbordene var blitt tatt opp på slutten av 1980-tallet under en stor reparasjon på huset, og lagret.  Det skulle ta et snaut år til før vi kunne bære dem ut fra låven og rengjøre dem før de kom tilbake på plass.

I bryggerhuset var utlekting av vegger og reparasjon av kjøkkengulvet igang. Heldigvis var det betonggulv under det råtne gulvet og det var ingen skader på tømmeret i ytterveggen, så det var enkelt å ordne.

  

All panel i dette huset skulle males, derfor valgte vi/jeg en av de billigste panelene som fantes. Skyggepanel i gran. Selv om det er litt jobb å ha kvistlakk på alle kvistene, så ville jeg tatt det samme valget på nytt. 

Den første leveringen kom trygt og tørt i hus, men snøfallet natt til den 25.oktober 2005 kom litt overraskende på flere enn oss. Så vi måtte raskt få resten av treverket inn 

I tillegg til dette hadde vi hatt befaring med teknisk konsulent på renseanlegget og utførende rørlegger. Jeg må innrømme at min oppgave var å ta notater og ta bilder.

I løpet av uka som kom måtte jeg avslutte en av de mer hyggelige oppgavene med dette prosjektet.

Grått på kjøkkenet

Så ble det endelig tid til en vindusvask og litt mørkere gardiner på kjøkkenet. Fortsatt bruker jeg noen "resirkulerte" fra jenterommet i huset i byen. Kanskje skal målet være å ordne nye neste høst da er det 10 år siden vi flyttet hit.  

Jeg synes det er like stas hver gang jeg henger opp rene gardiner. Nå var det på tide å få det litt lunere, og om våren er det motsatt - da skal de hvite gardinene tilbake på plass for å få det lysere.

Å lage et system

Jeg er veldig for systemer. Særlig at alt har sin egen plass. Jeg innså fort at det tok tid å lete hvis ikke vi etablerte et lager - særlig for verktøy, men vi trengte også et sted å sette ting vi fant og som vi skulle ta vare på. Hele hovedbygningen skulle jo rehabiliteres og jeg ville slippe å flytte på ting hele tiden.

Det var et rom i kjelleren som pekte seg naturlig ut. For ti år siden nettopp brukt til lager. Jeg var vel ikke like begeistret over kombinasjonen mellom kjemikalier og saftflasker



Så her ble alt demontert. De røde hyllene fikk et nytt liv på låven. Jeg støvsugde tak og vegger - og malt hvitt. Etter at jeg hadde malt med sprossepensel på mange yttervinduer føltes det deilig å bruke rulle på skaft.

Det var enda deiligere da jeg kunne sette opp hyller langs veggene.

Hva rommet ble brukt endret seg selvsagt fra byggeperioden og etter at vi hadde flyttet inn.
Den ene vinballongen står faktisk med plommevin på nå. Og noen andre av tingene på bildene har fått plass i "gårdsmuseet".

Oppryddingen fortsatte for full styrke. Jeg hadde innført den regelen at alt skulle sjekkes før det ble kastet. Fantes det en bruksverdi eller var det noe av nostalgisk verdi?

I rommet som skulle bli vårt kjøkken sto en hel kasse med gamle paraplyer. Var de brukbare? Nei! Var de artige? Nei.

Så hengeren ble full flere ganger denne uka også.

En viktig milepæl var henting av de første materialene til bryggerhuset.

I første omgang skulle vi lekte ut ytterveggene for å legge i litt isolasjon. Da fikk vi også mulighet til å legge skjult elektrisk anlegg.


Vi er glad for at vi hadde stipulert ca 1,5 år på hele prosessen, og at vi ikke flyttet inn før alt var ferdig. Det ga oss mulighet til å koble av underveis et annet sted.

Etterhvert ble det "systemer" flere steder, men det får jeg komme tilbake til etterhvert.

Humulus lupulus

Det er egentlig helt utrolig at dette har vokst opp i løpet av en sesong. Men Humle klarer det. Humle er en flerårig slyngplante og kan vokse 6-7 meter på en sommer. Jeg kunne latt den visne ned av seg selv, men jeg fjerner den alltid mens det fortsatt er hyggelig å være ute. 

Jeg hadde dessuten sett at veggen var blitt skitten under planten, kanskje det også var litt sopp.

Så sist søndag sto Humlen for fall. Og det var enorme mengder bladverk. 

Veggen bak var like ille som jeg hadde forestilt meg. Det var en ganske fuktig sommer i år. 

Vindfanget ble plutselig mye lysere og jeg har notert at jeg må lage et oppheng høyere på veggen neste år slik at den ikke skal dekke for vinduet over døra.

Heldigvis innbød gårsdagen til å gyve løs på veggen med husvask og kost, og masse skyllevann etterpå.

Neste år bør jeg nok ta av klatrestativene for å gi dem et nytt malingsstrøk.

Å lage et slektsstevne

Rett fra et spørsmål til et annet spørsmål. Hvordan arrangere slektsstevne?

Jeg har vært gjest på tre og arrangert to. Alle har foregått omtrent på samme måte som et vanlig selskap. Derfor bruker jeg også de samme punktene som jeg bruker for å lage et selskap.

1. STED
Hvor kan man ha et slikt arrangement? Finnes det en gård i slekten så kan det være et naturlig sted, eventuelt avlegge et besøk som et element i programmet. Hvis mange kommer langveis fra så trengs det overnatting. Man kan forhandle pris med et hotell hvis hele arrangementet legges dit.

2. DATO
Det er ikke så enkelt å velge en dato som passer for alle man ønsker skal komme. Ikke velg periodene med mange konfirmasjoner på vår og høst. Noen familier vil synes at begynnelsen eller slutten av juli vil være helt flott - da kan man legge slektsstevnet inn som en del av ferien. Andre vil ikke like det. Jeg valgte juni for de to slektstevnene jeg arrangerte, og fikk veldig god oppslutning.

Desto lengre unna arrangementsstedet mange i slekten bor, desto tidligere må det gis beskjed om tidspunkt. I våre dager er det enkelt å opprette en Facebookgruppe og invitere alle inn der. Da kan de holdes oppdatert også gjennom hele planleggingen. De som ikke er på FB må selvsagt få informasjon på annen måte.

3. TIDSPUNKT
Skal det inviteres til middag? Til lunsj? Skal arrangementet gå over flere dager? Jeg har vært med på et slektsstevne over en hel helg. Det var veldig hyggelig. Vi møttes ganske tidlig på lørdag formiddag for registrering og formiddagsmat på hotellet. Så var det besøk på kirkegården for å legge ned blomster på graven. Besøk på gården. Deretter var det middag på hotellet. Dagen etter var det tur til sætra.

Jeg har invitert til kaffe kl 15.00. Vi hadde strålende vær begge gangene og vi kunne sitte i hagen. Så har vi hatt mer mat i 18-tiden.


4. GJESTER/DELTAKERE
Hvem skal vi invitere er ofte spørsmålet når man skal ha et vanlig selskap. Og man kan stille det samme spørsmålet når det planlegges et slektsstevne. Hvordan skal man avgrense? Hvem skal man ta utgangspunkt i?

Jeg tok utgangspunkt i mine oldeforeldre. De som bodde her på gården ble født på 1850-tallet og det ville dreie seg om 3-4 generasjoner med nålevende slekt. For slektstevnet i 2010 var det totale målgruppen på ca 400 personer, men svært mange av dem bor i USA. Jeg var derfor veldig fornøyd med de 119 vi ble.

5. MAT
Noen slekter jeg kjenner tar med seg kaker til kakebord og egen mat til grilling. Man kan bestille mat fra catering, eller fordele forberedelsene på noen. For meg ar det helt naturlig å ta ansvaret for det selv, og har kjøkken med plass til det og alt utstyret.

6. SERVISE
Hvis man legger arrangementet til et serveringssted så trenger man ikke tenke på dette punktet, men i det man skal til en gård eller sæter må man planlegge dette. Hva skal vi spise av? Noen ganger er det helt greit med et pappkurs. Andre ganger blir det mye bedre med en ordentlig tallerken.






7. ARBEIDSFORDELING
Man må ha noen å planlegge sammen med og fordele arbeidet på både før, under og etter slektsstevnet. De viktigste punktene er:
Invitasjon, påmelding, betaling, deltakerkontakt
Avtaler med arrangementsstedet/mat
Andre avtaler (kirkegård, buss, gårdsbesøk, fotografering)
Underholdning: musikk, taler under middagen
Praktiske oppgaver under og etter avhengig av om hvor slektsstevnet arrangeres

Jeg håper at punktene over vil være nyttige hvis noen nå lurer på om de vil sette slekten i stevne neste år eller året etter. Ikke vent for lenge er mitt råd.

8. HENSIKTEN MED SLEKTSSTEVNET
Dette er viktig å avklare . Er det for å samle slekten for at de yngste skal møte hverandre og bli kjent? Og for at de eldre skal få gjenoppfrisket gamle minner? Eller ønsker man å la slekten ta del i alle de opplysningene man har funnet etter timevis med leting?

Til begge slektstevnene her på gården hadde jeg laget et slekstshefte. Disse bøkene består av to deler. Først en fortelling om slekten med utgangspunkt i mine oldeforeldre. Jeg har satt inn bilder, avisartikler, kopier av kirkebøker for å gjøre teksten mer levende. Den andre delen er en ren personalia liste. Måten den er bygd opp på beskrives her. Jeg har også tatt med en diagram som viser slekten i opptil 6 ledd bakover fra mine oldeforeldre.





På det ene slektsstevnet lagde jeg en liten fotoutstilling i kjelleren.

   


Man kan også lage en PowerPoint presentasjon, men jeg holdt en ganske kort tale under middagen. For alle fikk utdelt slektsheftet.



Alle fikk dessuten en deltakerliste og navneskilt. Når det gjelder navneskiltet synes jeg at jeg fant på en veldig god løsning.

Jeg laminerte små navnelapper og festet en sikkerhetsnål i hullet jeg lagde.

Navneskiltet viste ikke bare navnet, men ga også informasjon om hvor i slekten personen hørte til.
Se eks under.





















9. FOTOGRAFERING

Sett er par personer på den saken. Tenk gjennom på forhånd hva som skal fotograferes. Vi har i tillegg til det store gruppebildet også bilder fra hele dagen: når alle kom, kaffen og mingling (veldig hyggelig når noen hilser på gamle kjente), fra aktiviteter og fra bordsetet.

Bildene har jeg senere lagt ut på den tidligere nevnte Facebookgruppen (kun for inviterte selvsagt) og det har blitt møtt med glede fra deltakerne.



10. PRIS/BUDSJETT
Før invitasjonene sendes ut må man bestemme hva dette skal koste per person. Det er viktig å ta med alle kostnader som porto og trykking.

Flere slektsbilder

Ikke bare på min mors side av slekten ble det tatt bilder, men også på min fars side. Dette er min tippoldemor Lukris. Hun ble født i Sogndal i 1816 og døde her på Eiker i 1900.

Fotografiet tror vi er tatt i 1886. Fotografiet er senere fargelagt, noe som var en vanlig metode til inn på 1960-tallet.










Hennes datter Kristi, min oldemor, (1856 -1933) flyttet fra Sogn til Eiker i 1887 sammen med sin mann Sjur (1851- 1931).

Dette bildet ble tatt i 1920













Deres sønn,  min bestefar Konrad
1896-1985) og bestemor Aase (1899 - 1969). Bildet ble sannsynligvis tatt da de forlovet seg i 1924.













Deres sønn, min far f 1929 og min mor f 1938 da de giftet seg i 1957.

De tre siste generasjonene blir som på bildene i går.

Sju generasjoner med bilder

Noen ganger dukker det opp en utfordring på en annen blogg og denne gangen gjaldt det gamle og nye bilder. "Hvor mange generasjoner med ubrutt linje har du bilder av?"

Jeg har bilder av alle mine oldeforeldre. Dessuten av to tippoldemødre og et sett tippoldeforeldre. Så når jeg avslutter med mine barnebarn utgjør det sju generasjoner.

Min tippoldemor Sophie ( 1857-1899) hun har jeg skrevet om før, og selv om jeg har fått flere bilder av henne siden den gang velger jeg å bruke det bildet som min familie alltid har hatt.

I dåpen til min søster i 1959, ble det tatt et bilde av min oldemor Sigrid (1890 - 1979), mormor Thorbjørg (1909-2002), min mor (f 1938) og oss to jentene.











I 1989 ble det tatt en nytt bilde av fire generasjoner. Min mormor, mor, meg og mine to barn (f 1983 og 1985).




Og så i 2013 og 2015 kom 7.generasjon på foto til verden.

Jeg tar også med bilder av oldefar og hans foreldre. Min tippoldefar Fredrik Ziener (1854- 1943) fikk Kongens fortjenstmedalje for sin store innsats ved etableringen og gjennom 51 års arbeid ved Christiania Adressebok. Han og tippoldemor Albertine (1859-1934) De fikk 12 barn i løpet av 22 år. Tre av sønnene døde som små.
Min oldefar Thorbjørn (1886-1974) var ansatt ved NSB i 39 år. Startet som lokomotivpusser i Oslo i 1903, senere fyrbøter på Ofotbanen og avsluttet som lokomotivfører på Dovrebanen.

  

Jeg har sånn glede av å eie disse bildene og vite så mye som jeg vet om min forfedre. Jeg skulle gjerne visst  mer, men det er ikke sikkert at mine oldeforeldre eller tippoldeforeldre ville fortalt så veldig mye mer om jeg hadde spurt.

Og det er Cathrine med slektsbloggen Til fedrende som spurte etter bilder. Hun er en ordentlig slektsforsker.

Avløp og spesialavfall

Gården vår ligger utenfor området med kommunalt vann og kloakk. Vi visste at den gamle betongkummen for oppsamling av avfallsvann virkelig var moden for utskifting, og måtte finne en ny løsning. En mye brukt metode da var å lage spredegrøfter, Det innebærer at faststoffene blir liggende igjen i en tank, mens det meste av vannet renner ut av tanken i rør ganske dypt i bakken. Vi ønsket verken å grave opp et så stort område eller ta sjansen på å gjøre det her med så mye leire vi har.

Vi valgte et kjemisk renseanlegg. Eller det er helt feil å si at vi valgte. Dette var helt og holdent lagt i mannens hender og faktisk hode. For informasjonen om alternativene var ikke akkurat lett tilgjengelig for 10 år siden.

Det er den nå. Bransjeforeningen for leverandører av minirenseanlegg i Norge har samlet informasjon om  de ti anleggene som er godkjent av SINTEF på nettsiden


Jeg har ikke gått inn på nettsiden til de ulike anleggene nå, men husker at det den gangen ikke var så lett å få priser for å sammenligne. I tillegg til selve innkjøpet må man se nøye på driftskostnadene. Vårt anlegg der vannet renses kjemisk før det slippes ut skal ha service to ganger i året samtidig med at det fylles på kjemikalier. Det koster drøyt 7000 kroner per år. Det var en informasjon som ikke ble så tydelig kommunisert. I tillegg skal septiktanken tømmes for slam. Her kan kommunene sette egne krav. Selv om vi valgte en stor tank og kanskje ikke trenger tømming mer enn hvert fjerde år er vi pålagt tømming hvert år. Det koster drøye par tusen. Det er dessuten innført en tilsynsordning på private renseanlegg med et gebyr på 800 kroner hvert år.

Det aller viktigste i slike saker er at en privatperson ikke kan sende søknaden til kommunen om å sette ned et renseanlegg selv. Man må ha en ansvarlig søker, en spesialist på fagområdet. Det koster fort 20.000,-.

Så selv om prisen for å grave den lange grøfta for å koble seg på det kommunale nettet var svært høy, så kan det hende at det på sikt hadde vært lurt å gjøre nettopp det.

I tillegg til denne beslutningen med påfølgende møter med leverandør og fagkonsulent, så fortsatte ryddingen. Fordelen med alle bygningene og all plassen var at for oss verdifulle spor fra fortiden fortsatt var i behold, ulempen var alt skrotet som hadde samlet seg gjennom årene. Det ble blant annet et helt hengerlass med plastkanner det hadde vært sprøytemiddel på. Gjenvinningstasjonen tok det heldigvis imot som spesialavfall.

Innimellom gjorde vi noe kun av estetisk betydning. Vi malte kjellerporten. Den var noe furet, værbitt og ble litt mer klar for en ny vinter med et strøk maling.



 Neste ukes hovedprosjekt hadde også mest med kjelleren å gjøre.

Høstbord og eplemost

I går ble det dekket to høstlige bord i spisestua. Først da mine kollegaer kom til lunsj.

I de to glassene er eplemost fra Eiker. Begge  er presset av epletypen Discovery og på samme presseri, men eplene er dyrket på to forskjellige gårder på Fiskum, Fiskum gård og Stavlum gård, Smaken er faktisk like forskjellig som fargen.

Og senere ble det dekket til middag av mine kollegaer som en del av et teambuildings-opplegg.

I kjelleren kunne de forsyne seg av vaser, flasker og lysestaker. Litt annet fant de der også.

Imens hadde en annen gruppe startet matlagingen på kjøkkenet, før de etter en time byttet plass.

Da ble selve bordsetet planlagt: Hvem som skulle servere maten, skjenke drikke og holde tale, mens matlagingen ble avsluttet på kjøkkenet.

Til maten ble det servert to nye eplemoster. Den ene av Gul gravenstein fra Østerud gård og den andre av Rød Astrakan fra vår gård. Disse to er også presset samme sted som de første.