Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.

Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.




onsdag 14. oktober 2015

Humulus lupulus

Det er egentlig helt utrolig at dette har vokst opp i løpet av en sesong. Men Humle klarer det. Humle er en flerårig slyngplante og kan vokse 6-7 meter på en sommer. Jeg kunne latt den visne ned av seg selv, men jeg fjerner den alltid mens det fortsatt er hyggelig å være ute. 























Jeg hadde dessuten sett at veggen var blitt skitten under planten, kanskje det også var litt sopp.

Så sist søndag sto Humlen for fall. Og det var enorme mengder bladverk. 

Veggen bak var like ille som jeg hadde forestilt meg. Det var en ganske fuktig sommer i år. 

Vindfanget ble plutselig mye lysere og jeg har notert at jeg må lage et oppheng høyere på veggen neste år slik at den ikke skal dekke for vinduet over døra.


Heldigvis innbød gårsdagen til å gyve løs på veggen med husvask og kost, og masse skyllevann etterpå.

Neste år bør jeg nok ta av klatrestativene for å gi dem et nytt malingsstrøk.






2 kommentarer :

  1. Bra jobba! Vi hadde en kaprifol oppover veggen der vi bodde før. Den hadde enormt bladverk og skuffende lite blomster. Vi måtte ta den ned da vi skulle male huset, og det tok hele dagen!

    Har tatt opp stafettpinnen fra deg og viser fram bilder av 7 generasjoner i dag :)

    SvarSlett
  2. Det er sikkert veldig lurt - og bra for veggen - å ta den ned før vinteren, spesielt når det har vært mye fukt. Uansett er jo humle en takknemlig plante, og fin også, synes jeg.
    God helg! Reger med det kommer et historisk tilbakeblikk fra deg i morra. (",)

    SvarSlett