Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.



Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.








fredag 30. september 2011

Litt hund


Det går fremover med dør og trapp i spisestua, men jeg tok meg tid til å leke litt med hunden i hagen. Så måtte jeg teste om jeg klarte å legge ut film her.

søndag 25. september 2011

Utegulv og sokkelklosser

Dørhåndtak, dørlås og lister er på plass. Listene er fra Stiltre og er av typen R1. Sokkelklossene er kuttet til passe høyde av en profilert list jeg ikke vet hvor er kjøpt.  Jeg har laget profil på toppen med Dremel. På frihånd. I huset er det 17 dører. Alle dørene har 4 sokkelklosser. Ferdiglagde sokkelklosser ble for små/smale til det listverket vi hadde valgt.






Og så er det gulv ute! Det ble så stort at det er plass til et lite bord og to stoler. Hvis det blir en flott sommer neste år så er det her vi skal spise frokost. I strålende morgensol.






















Nå skal det ryddes litt, og jeg skal grunne og male de nye listene. Men før møblene settes på plass skal jeg også male tak og vegger. Det strøket jeg ikke rakk rett før jul i 2006.

lørdag 24. september 2011

Dør på plass

Vi visste at vår kompetanse ikke strakk til så vi overlot jobben til fagfolk. Likevel var det spennende da vinduet var tatt ut og åpningen ble større og større.



















Dørene var tunge å løfte på plass så det var nødvendig med flere hender.




















Vi er så fornøyd. I dag blir det håndtak og nye lister.
Litt dårlig grunnet. Det var så mørkt da jeg gjorde det.

fredag 23. september 2011

Fårikål, selvsagt

Det har begynt å lukte godt i huset allerede. Fårikålen er satt på. Jeg synes at den skal trekke lengre enn de 2-2,5 timene som er angitt i alle oppskrifter. Og skulle den bli ferdig før - så holder jeg den bare varm* fram til middag.
I dag har jeg laget av snaue 3 kg kjøtt. Jeg bruner så mye jeg får plass til i den store kjelen. Og legger i hodekål i store biter.Det er viktig at kålen er delt i store biter. Hvis den er delt for smått opp så koker den nesten helt bort.



Innimellom de første lagene med kål legger jeg resten av kjøttet som jeg stekte i en stekepanne. Jeg strør salt og hel pepper mellom lagene av kål. Og så helte jeg på 1 l kokende vann. Det er veldig mye vann i kålen så er det bedre å tilsette vann etterhvert, enn å få for mye kraft i den ferdige fårikålen.

Jeg har valgt en veldig stor kjele og det er god plass til kål. Alle oppskrifter angir like mye kjøtt og kål. Da synes jeg det blir for lite kål. I dag prøver jeg med dobbelt så mye kål. Skulle det bli for mye får jeg helle resten av kålen i komposten. 
* All mat som har vært varmebehandlet må enten holdes varm, over 60 grader, fram til servering, eller kjøles raskt ned og oppbevares kaldt før en ny oppvarming til servering. Les mer

Rapport kommer når vi har spist.

Og det har vi for en stund siden. Og det smakte alldeles fortreffelig. Vil nok anslå at riktig forhold mellom kjøtt og kål er 1 kg kjøtt og 1,5 kg kål.

Det er viktig å ikke røre i gryta, men mot slutten løftet jeg kjøttet forsiktig oppå kålen slik at all kålen også ble ordentlig kokt. Jeg vil tro at fårikålen kokte i drøyt 5 timer. Det betyr at hos oss smaker nykokt fårikål like godt som den "dagen etter". Nå er 4 porsjoner satt i fryseren for deilig hygge noen flere dager.
Potetene ble selvsagt knust i den deilige krafta.

torsdag 22. september 2011

onsdag 21. september 2011

Noen få tomater

Det ble faktisk noen få tomater på plantene vi fikk. De fikk en tørr start fordi jeg ikke var så flink til å vanne. Men etterhvert ble det vel nok fuktighet. De ble heller ikke bundet opp som de skal. Til tross for alt har vi likevel har vi kost oss med noen helt modne tomater.
En bifftomat ligger dessuten til modning i kjøkkenvinduet.

Smaken frister til gjentakelse. Jeg kommer til å bruke potter som i år, men binde plantene godt opp. Kanskje det kan bli drivhus for 2013-sesongen?

tirsdag 20. september 2011

Et streif av sol


























Kveldssola speiler seg i de gamle vinduene over inngangsdøra. Ja, det lille som er synlig. Den ene Humlen har vokst enormt i sommer og slynger seg faktisk helt over til den andre siden.

Jeg har brukt ettermiddagen til å rydde litt på låven. Vi har lagt planer.

mandag 19. september 2011

Vått og grått

- er ordene jeg ofte har skrevet i værdagboka i sommer. Så vått som det er i morges er det ikke ofte at det likevel har vært. Det er synlig vann på grusveiene inne på tunet. Det betyr vel at det er så vått i bakken at vannet ikke får rent vekk. I løpet av juni, juli og august har det også kommet nesten 47 cm med regn. Det er faktisk over 29 cm mer enn normalt. September har også vært våt, men noen få tørre dager.

Det er da det er greit at de store blomsterrabattene kan nytes fra vinduet. Og  faktisk har georginene også begynt å blomstre.

Dahlia "Ariko 9707"

Dahlia "Snowflake"


onsdag 14. september 2011

Eikerplommer

Matkultur er også å ta vare på spesielle matvekster. Et plommetre er vel en stor vekst, men Eikerplommer er så vidt jeg vet spesiell for området her. Og er en gammel plommesort. Mange har fjernet trærne fra sine hager, men her hos oss er de fortsatt. Et stort og to veldig små. De små for å sikre plommer for fremtiden også.

Plommene har en flott farge på skinnet og mørke gult fruktkjøtt. Det smaker godt.
De siste årene er det blitt laget mange oppskrifter for å bruke Eikerplommer.

mandag 12. september 2011

En fargeklatt

Når jeg har sett ut av baderomsvinduet den siste uka så har jeg sett høyreiste gule blomster nederst i "kjøkkenhagen".
Det er Jordskokk (Helianthus tuberosus).
Blomstene er vakre
Og den vakre blomsten og den lange stilken fører ned til den fantastisk gode knollen. Blomstringen er tegn på at jordskokken er moden. Likevel kan den bli liggende i jorda helt til man skal bruke den. Så i områder uten snø kan man grave opp jordskokk gjennom hele vinteren. Vi hadde flere nydelig måltider i vår.

Her har det bare gått i epler de siste uke. Men til helgen skal det bli jordskokksuppe.

fredag 9. september 2011

"I vår hage snakker vi latin"

 

Enchinacea purpurea"Primadonna White"
 Nei da, det er ikke i vår hage. Men det var i hagen til dronning Ingrid på Gråsten slott på Jylland. Det sies at for å bli ansatt som gartner var det et krav å kunne omtale alle plantene med sine latinske navn.



Rudbeckia hirta "Toto"





Da jeg leste dette for mange år siden tenkte jeg at det ville være en umulighet for meg å forholde meg til latinske navn. Men hagekompetansen har heldigvis økt siden da. Begge blomstene over heter Solhatt på norsk. For noen år siden vill jeg vært fornøyd bare med å vite/huske det norske navnet. Nå ble jeg nysgjerrig på hvorfor er brukes to ulike latinske navn? Rett nok er ikke plantene helt like heller.

Enchinacea het  tidligere ogsåRudbeckia, men er blitt skilt ut som egen gruppe. Så vidt jeg har forstått så er det Enchinacea som brukes som naturmedisin.


I utgangspunktet synes jeg var en selvmotsigelse at en blomst som het Purpursolhatt, hadde hvite blomster. Men slikt går visst ann.

På min leting etter dronning Ingrids hage fant jeg hennes herbarium. Der så jeg blant annet masse forskjellige Dianthus (Nellik), som jeg skal skrive om senere.

Jeg er begeistret når sortsnavnet gir en klar beskrivelse av planten eller blomsten. Som her:
Iris sibirica "Silver edge".

Og særlig når den andre Irisen i samme bed heter Iris sibirica "Blue king". Ingen er liksom i tvil om hvor klart blå den blomsten er.

Her i vår hage går det mest i de norske navnene. Likevel har jeg lært meg noen av de latinske. I flere hagesentre er staudene nå plassert alfabetisk etter latinsk navn, eller at navnelappene mangler norsk navn.

De latinske navnene er dessuten internasjonale. Jeg har funnet masse informasjon på utenlanske nettsidene ved å bruke det latinske navnet som søkeord.

Så kjøpte jeg et svensk hageplanleggingsprogram. Den eneste mulige løsningen der var å bruke de latinske navnene. Svenske navn er så ulike de norske at det ble helt umulig.






De latinske navnene gir også mye informasjon om plantene. På Hagegal ligger det en flott ordliste som forklarer hva de latinske ordene betyr.

Nå skinner faktisk sola!

torsdag 8. september 2011

Jakten

Etterhvert som jeg har kjøpt planter til hagen så har jeg, med to unntak spart på plantelappene. Og jeg har notert hvor jeg har plantet alt.

Evigbergknapp (Sedum telephium) "Matrona" ble kjøpt i 2007 og plantet i bedene på hver side av inngangsdøra. I fjor ble de flyttet til hekkbedet. Da kan jeg se den flott blomstringen utover høsten fra kjøkkenvinduet. De blir nesten 50 cm høye så de fyller virkelig opp,
Stilkene er rødbrune og bladene er mørke grønne, nesten brunlige.
På nært hold er blomstene utrolig flotte.

Så har jeg fått en Bergknapp til, som jeg ikke vet navnet på. Her er stilken og bladene lys grønne.
Det er da jakten startet. På navnet. Ikke bare vil jeg ha et latinsk navn, men også et norsk. Etter flere timers søk på nettet står jeg igjen med at det nok er en Sedum spectabile, Oktoberbergknapp. Eller det vil si - akkurat denne sorten av Bergknapp skal ikke lengre ha det latinske navnet Sedum, men hete Hylotelephium. Og det fullstendige latinske navnet blir da: Hylotelephium telephiodes. Men som  helt nybegynner med hagelatin så er jeg sjanseløs, Hylotelephium klarer jeg nesten ikke å si, langt mindre huske. Sedum var enkelt og greit.

Et tips til slutt: Mange får eller kjøper buketter nå i høst med Sedum/Bergknapp i. Den setter fort røtter i vann og kan faktisk bli til nye planter. Det er slik Oktoberbergknappen over kom til oss.

onsdag 7. september 2011

Jeg tok sjansen

Plenen var vel ikke blitt knehøy, men det var absolutt på tide med en klipp. Jeg fant ut at det ikke var meldt noe regn før lørdag kveld. Så jeg kjørte fram gressklipperen. Etter noen få minutter kom de første dråpene og etter 30 min måtte jeg gi meg. Resultatet ser ikke bra ut.
 

søndag 4. september 2011

Epledessert

Dette smaker mye bedre enn det muligens ser ut.

Normalt beregner jeg 1 eple/person. I dag tok jeg 2.

Eplene skjæres i skiver som til eplekake. Ha eplene i en ildfast form. Til 8-10 epler strødde jeg over 1 pose hakka mandler. 4 skiver med margarin tilsammen ca 100 gram, 4 ts kanel og ca 1 dl sukker.
Settes i varm ovn 200 grader og stekes i ca 1 time. Bland litt av og til.

Serveres varm sammen med en god vaniljeis.

Det var så lite igjen at vi burde ha spist opp det også.

Selv om jeg kommer til å lage mer eplemost, eplemos, eplesyltetøy og skjære mange poser epleskiver så er jeg ferdig med epler her for i år.

fredag 2. september 2011

Rosestorkenebb

En av de plantene jeg synes passer godt i bestemors hage er Storkenebb. Etterhvert har jeg 14 forskjellige. Likevel er dette helt vanlige slag kjøpt på helt vanlige hagesentre.  Blant disse 14 har jeg tre Rosestorkenebb -  Geranium macrorrhizum. 
Geranium mac.Spessart
I låvebrubedet står Geranium macrorrhizum "Ingwersen`s variety som jeg ikke har noe bilde av i blomst enda.

Men hvilken type rosestorkenebb er dette? det sto nemlig bare Geranium macrorrhizum på planteetiketten.
I bedet ser den slik ut

Dette er tre planter som kom i jorda i begynnelsen av juni 2009. Den er ca 30 høy og dekker allerede et stort område.

Jeg har fått tips om at dette sannsynligvis er "Bevans variety", men bildene som ligger av den på nettet er utrolig forskjellige.

torsdag 1. september 2011

Vase eller vase

Det ramlet en svært 1970-talls stor (60 cm høy) vase inn døren i sommer.

Noen ville sikkert umiddelbart sett skjønnheten i den slik den var. Men jeg er litt ferdig med den stilen. Ingen revolusjonerende tiltak, bare en omgang med spraymaling.
Deretter akseptert av sønnen som pynt i hans grå gang. Jeg foreslo at han kunne fylle med singel og så sette et stort hvitt kubbelys i toppen.

Ute skinner forøvrig sola - på årets første høstdag.