Rommet bak døra

Den ene nye døra i gangen fører til kjellertrappa. Den andre til et lite rom som nå er kott, men som faktisk var toalett. Det ble lagt inn midt på 1960-tallet. Litt interessant er noen den gang satte inn et toalett uten å sette inn en håndvask. 

Bilder under viser utviklingen fra før til etter. For nå har vi laget et praktisk kott med plass til flere fraksjoner i kildesortering. Dessuten til både hundemat og fuglefrø. 

Bare det å endre veggfargen fra blått til hvitt gjorde mye. Det å få noe opp fra gulvet likeså. 

 

Jeg hadde planlegt å legge nye vinylfliser oppå det gamle linoleumsbelegget, men oppdaget til min store gledet at det lå løst og at tregulvet under var svært bra. Jeg bare pusset lett over det med fint sandpapir. 

  

Nye dører

Etter 15 års arbeid både inne og ute her har vi fortsatt ei lang liste. 

Der har det også stått nye dører i gangen. I år hadde de rykket fremst i køen. Stengt grense mellom Sverige og Norge gjorde at vi måtte lengre enn vi hadde trodd, da de endelig ankom. 

Sommeren brukte vi utendørs, så det ble september før vi forente krefter.  

Nødløsningen hadde vært å male de dørene som sto der i veggfargen. Da ble de litt mindre synlige.  Likevel finnes det ikke mange bilder der de er med. Hvordan gangen og sånn sett også hvordan alle dørene i huset så ut før vi begynte ser på bildet under til høyre.  

 

To måneder til jul

Om drøye to uker setter jeg i gang med årets juleforberedelser. De inkluderer matlaging, baking, rengjøring og pynting. Jeg kommer til å rapportere hver kveld. I år er hensikten mest å få en oversikt for meg selv om hvordan dagen har vært, og om noe bør gjøres annerledes neste år. Jeg satser nemlig på at jeg har mange år med juleforberedelser foran meg. 

I tillegg, som en adventskalender, blir det innlegg hver morgen i desember. Denne laget jeg faktisk ferdig i januar. 

Da jeg var barn på 1960-tallet dreide julepyntingen seg om juletre, nisselandsby på TVen og noe juleduker. Vi hadde ikke noe problem med å rekke det på lillejulaften. Jeg pynter i alle rom, og trenger mer tid. Likevel venter jeg å lenge som mulig, med treet som det aller siste om kvelden lille julaften. 

Vi har alltid pleid å ha mange gjester i løpet av jula, i år blir det annerledes, men jeg reduserer ikke juleforberedelsene av den grunn. Jeg har behov for en tidsfrist, og bruker gjerne julen eller andre feiringer som et lite press til å få unna oppgaver fra prioriteringslista. 

Både kakebaking og syltelaging har gjennom årene blitt flyttet til lengre og lengre fra julaften. Det betyr ikke at alt dermed er spist opp før jul. Vi venter med spisingen. 

Jeg kunne sikkert effektivisert med flere oppgaver på færre dager, men med denne planen har jeg en stor grad av fleksibilitet. Bare det å ha laget en plan gir meg sikkerhet for at jeg får gjort alt jeg har lyst til i tide. Det er også en realitetsorientering. Som ung hadde jeg alltid ambisjoner om å lage jul i stort format, men startet altfor sent. Det gir unødvendig stress. 

For andre er kalenderen på denne tiden av året vanligvis full med forpliktelser utenfor huset med arbeidsplass, skole, barnehage og venner. Alt må legges inn i planen. 

Min plan er alltid nesten kjemisk fri for sammenkomster i denne perioden. Da kan jeg disponere all tid som jeg vil. I år vil det vel være sånn for de fleste. 

Dagens oppfordring: lag en plan uansett hvor lite eller mye du har tenkt å gjøre i ukene fram til jul.

Mange farger

 For et par år siden fikk jeg et stor       pose med bomullsgarn i   grytekluttykkelse. jeg har heklet   ganske mange par allerede og har   som mål å bruke opp det meste. Noen   av fargene er litt spesielle så jeg må   kjøpe noen nøster som passer til. Jeg   liker nok best toniton enn   kontrastfarger. 

 To ferdige grytekluter veier ca 90 g.   Det er 36 omganger med staver på   hver. Jeg har faktisk veid noen av   fargene for å beregne hvor mange   omganger det ville bli. Noen ganger   hekler jeg faktisk begge samtidig for   at de skal bli så like som mulig. 

På paret under feilberegnet jeg den gule fargen og gikk tom da jeg nådde midten, uten at det ødelegger nytteverdien. 

  

Her er oppskrift på grytekluter
her er mer om grytekluter

 

Å lese eller å høre?

Jeg oppdaget lydbøker sommeren 2019. Det var helt fantastisk å ha selskap i hagen, særlig i bærplukkingen. Og jeg avsluttet 2019 med en av bøkene til Tor Bomann-Larsen om Haakon og Maud, og jeg forsatte med de siste bøkene i den serien i løpet av våren. Det er forfatteren som leser og jeg liker veldig godt stemmen hans. Det var lett å høre når han var spesielt fornøyd med en formulering. Bøkene om Håkon og Maud dreier seg minst like mye om samfunnsutviklingen og politikk i Norge som om kongefamilien. 

Jeg fikk anbefaling om å lese bokserien Det store århundret av Jan Guillou. Serien tar for seg 1900-tallet der vi følger familien Lauritzen gjennom flere generasjoner.  Jeg har hørt de føsret ni bøkene, og ser at den tiende og siste er kommet nå. Den har fått strålende kritikker. Det tar vanligvis et halvt år før bøker kommer som lydbok, og jeg gleder meg. For på samme måte som i bøkene om Haakon og Maud, så er beskrivelsen av den historiske utvikling veldig viktig i bøkene. 

Etter å ha vært i tenkeboksen fulgte jeg en annen anbefaling og det var seriene: I all evighet og Den evige ilden. Begge skrevet av Ken Follet og nydelig lest av Nils Ole Oftebro. De første sju om folk i Knightsbrigde på 1300 tallet, inkludert svartedauen. De siste fem om noen av deres etterkommere på 1500 tallet, da Elisabeth I var dronning og maktkampen mellom protestanter og katolikker raste for fullt. Etterpå forsto jeg at jeg burde hørt Stormens tid først, to bøker der handlingen er lagt til 1100 tallet.

Jeg er glad i historie derfor passet boka Victoria - en dronning for sin tid, av Richard Herrmann, Det angår deg også av Arnold Jacoby og Olga Wilsons dobbeltliv av Bjørn Erik Thon godt inn. 

Richard Herrmann leste selvsagt selv. Vi som vokste opp på 1960 tallet er godt kjent med stemmen hans som NRKs korrespondent til London. Og igjen er fortellingen om dronningen solid plassert inn i datidens samfunn og politikk. Jacoby har skrevet om Herman Sachnowitz som ble arrestert som en av første norske jødene som ble arrestert i 1942 og hans opplevelser blant annet i Bergen-Belsen. Olga Wilson blir sagt å være datter av den amerikanske presidenten William Taft. 

Det er få nye romaner på lista mi, men jeg har lest Fie faller av Therese Aasvik og Arv og miljø av Vigdis Hjort. Den første om Fie som kjemper for å passe inn i designhjemmet hun selv har skapt. Vigdis Hjort leste selv romanen som oppfattes som selvbiografisk til stor frustrasjon for hennes famile.

Nå hører jeg på bokserien Sønnavind av Frid Ingulstad. Serien starter på Oslo østkant i 1905 og følger den samme familien gjennom flere generasjoner. Fordi min slekt også bodde i den delen av Kristiania, som det het den gang, tidlig på 1900-tallet, er beskrivelsene av levekårene veldig spennende. Hun har dessuten klart å få med ugifte mødre, gatepiker, skilssmisse, homofili, tatere, spanskesyken og 1.verdenskrig. Dessuten endringer i arvelov, ekteskaplov og løsgjengerlov. Det gjennomgående tema i allefal i de første 44 bøkene er forskjellen på fattig og rik. Det litt utrolig hvor mye som kan skje med hovedpersonens familie, men bidrar til en spennende handling. 

Det ligger flere bøker på vent i bokhylla, men jeg fortsetter å høre på Sønnavind en stund til. Et hundre bøker er innlest av 105 totalt til nå.

Jeg hører på lydbøker så jeg stryker, støvsuger, gjør rent og lager mat. Oppgaver som i utgangspunktet kan være tidkrevende og ensformige går som en lek nå. 

Etterord: jeg glemte helt bort Marte Michelets bok Den største forbrytelsen- ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust. Boka inneholder historien om familien Braude som kom til Kristiania på begynnelsen av 1900-tallet, men som nesten helt ble utryddet under 2.verdenskrig. Boka er aller mest et oppgjør med norsk passivitet overfor jødene. 

Denne boka finnes på Fabel, alle over på Storytel. 

Å flytte grus

    

Som nevnt i går hadde vi lagt grus på et stort område for å bygge hagestue. Det var også for å ha hagemøblene på. Jeg var lei av å flytte møblene hver gang plenen skulle klippes. 

Med tiden ønsket jeg å stramme opp formen på området og flytte det litt mot sør. Det innebar fjerning av jord og flytting av mye grov grus. Som jeg i overmot sa at jeg skulle flytte selv. 

Først måtte det fjernes plen i den ene enden. Det ble mye mer jord enn jeg hadde trodd. 

Så la jeg på duk og begynte å spa grus en av de aller varmeste dagene i sommer. 

            

Grus som skulle brukes et annet sted kunne jeg fylle rett i traktorskuffa. Jeg vet ikke hvor mange tonn jeg hadde spadd da jeg sa meg fornøyd, 

Først da kunne jeg fylle all jorda som hadde vært i den ene enden i den andre enden.

Da ble det mye bedre



Og planene er lagt for neste sommer. I første omgang blir det tregulv på hele området og så får vi se. 

Vi klarte jo å løse behovet for Tak over hodet ute et annet sted. 

Jeg har brukt RoomSketcher for å drømme litt, og kan tenke meg noe sånt. 

                  

PS Det er ubegripelig vanskelig å legge bilder og tekst sammen etter at Blogger ble ny. Dette til tross for at jeg redusert størrelsen på bildefilene.