Eplehagen

Det er vel pretensiøst å kalle to epletrær og et plommetre for en eplehage, men det har vært mange epletrær der en gang. Og det kan kanskje komme flere trær her etterhvert.

I 2005 sto de trærne som var igjen på en smal stripe ned mot eiendomsgrensen og gjorde rasjonell drift av jordet ganske vanskelig.

Åkeren gikk så nær trærne som mulig og ugresset under trærne sto høyt. Det var ikke lett å finne eplene den høsten.














I 2006 var min geniale idé å legge duk og bark under trærne. Det skulle jeg få angre på mange ganger.

Ugresset dukket opp likevel og hele laget med bark ble helt sammenfiltret med ugressrøtter.

Det ble et slags "ute av øye - ute av sinn" område.

Men høsten 2008 fjernet vi de nederste trærne og ryddet i ugresset som hadde fått vokse helt fritt.

Og i 2009 begynte jeg å fjerne bark og duk. Det var et forferdelig arbeid. Det som kunne brukes av bark fylte jeg på andre steder i hagen.

Først i 2011 ble det litt fart i arbeidet. Da hadde jeg i et anfall av galskap meldt meg på "1000 åpne hager" og fikk dermed virkelig press på meg til å få ryddet opp.

Og i august 2011 kunne jeg endelig kaste ut litt plenfrø under trærne.

Masse kart

En liten tur rundt i hagen avslører at det er kart overalt. Mye blomster trenger ikke nødvendigvis betyr frukt og bær.Det største og eldste epletreet vi har, en Rød Astrakan har masse kart. Dette treet bærer hvert år.

Det ene Åkerø-treet har også noen kart. Her er det mye epler annenhvert eller tredjehvert år

Noen få pærer ser jeg også øverst i det treet.

Så var det Stikkelsbær. Foreløpig ser de fine ut. Disse buskene er veldig gamle og burde minimum vært klipt helt ned eller byttet ut.

Masse rips. Jeg skal iallefall dekke buskene med nett i år slik at vi får plukket bærene selv. I fjor forsvant alt en tidlig morgenstund av svært sultne troster. Det må ha vært en stor flokk for vi har ni store busker.

Det ser kanskje ut til at det blir mindre Solbær enn i fjor.

Jeg har oppdaget noen få Moreller. Dette treet må jeg dekke i morgen ellers forsvinner årets smaksprøver også som alle tidligere år.

Bringebærgrenene henger tunge av kart. Jeg husker nå at jeg gjødslet veldig godt der tidlig i vår.

Og tilslutt - jordbær. De må dekkes nesten umiddelbart. Jeg ønsker ikke å dele de gledene med noen andre.

Sørsiden

Jeg er ikke helt sikker på hvor arbeidet vårt synes mest, men på sydsiden av hovedbygningen er det iallefall veldig tydelige forandringer.

Dagens ferske bilde er tatt fra stuevinduet i andre etasje. Alperipshekken trenger klipping og rosene har ikke begynt å blomstre enda, men jeg er virkelig fornøyd.

Sommeren 2005 gikk nemlig kornåkeren helt i kant med rosebedet.

Og ugresset vokste høyt oppover vegger til bryggerhuset.

Flere 10 år med pløying rundt epletrærne gjorde at vi bokstavelig talt måtte spa dem fram.

Og slik så det ut sommeren 2007. Da hadde vi pløyd opp og harvet flere ganger, men tiden forsvant innendørs og ugresset tok overhånd.

 Jeg hadde laget bedet langs bryggerhuset våren 2007 og kjøpt noen planter på salg om høsten. Som våren 2008 var det bare å fortsette.

Våren 2008 fikk vi tilkjørt jord.

Og det var mange timer både med maskin og med håndmakt.

Før jeg kunne så i begynnelsen av juni. I den tørre sommeren som fulgte vokste det stort sett bare ugress der.

 De første spadestikkene i rosebedet.

Høsten 2008 plantet vi granhekk.

 Men først i 2009 kom de første plantene, blant annet denne Hortensiaen som ga en fantastisk blomstring.

Og jeg var stolt av bedet.














Og i 2012 var det enda mer frodig.

Og slik var rosebedet blitt i 2011.

Låvebrubedet

En halsbetennelse har slått meg helt ut. Nå krysser jeg fingrene for at jeg ikke har smittet noen.

Men nå fortsetter jeg mimringen i hagen og stopper ved låvebrua.

Da vi kom hit sto dieseltanken der. Ikke spesielt elegant. Praktisk sikkert en gang, men vi bruker ikke så mye diesel at vi trenger egen tank.













Først ble det fylt opp med bark















Jeg forsøkte flere utgaver av steinbed, men jeg ble ikke fornøyd.
  

Jeg fant ut at jeg måtte ha noe med høyde på for å skjule muren og brukte  Rosenholm trädgårdsdesign for å finne ut hva.

Og sånn den første blomstringen. Istedenfor blå storkenebb foran Hortensiaen ble det Storbronseblad.

Letingen er avsluttet

Mitt aller første blogginnlegg i januar 2010 dreide seg om jakten på nytt kjøkkenbestikk.

Det var overhodet ikke dårlig det vi hadde, men etterhvert var det blitt for få deler. Hardest hadde det gått utover teskjeene. Kun 8 var det igjen. Jeg mistenker at bakte poteter må ta noe av skylda. Før kildesorteringens tid gikk nok både aluminiumsfolie, potetrester og noen teskjeer i søpla.

Bestikket vårt hadde forlengst gått ut av produksjon, ellers hadde løsningen vært enkel. For jeg var fornøyd med form og overflate. Bestikket var nemlig det som på fagspråket kalles satin eller matt som jeg sier. Veldig praktisk at ingen fingermerker synes.













Sannsynligvis er matte bestikk ikke lengre populære, for det var langt mellom dem. Og om de fantes så hadde de en form som verken passet oss eller huset. Ja, det var viktig for meg at bestikket ikke var for moderne i utformingen. Her er kniv med langt blad, gaffel med lange tenner og langt, smalt skjeblad.

I tilslutt valgte vi dette ConGusto bestikket. Det er laget til bruk i restauranter og hoteller og så vidt jeg vet ikke tilsalgs i vanlige butikker.

Når jeg sammenligner så forstår jeg hvorfor det ble dette bestikket. Det bare beviser at smaken her i huset ikke har endret seg mye på snart 26 år.





Det aller fineste er nok overgangen mellom knivbladet og skaftet.

Det finnes bestikk i vanlige butikker som ligner ganske mye på det vi valgte.

 Dette Oscar fra Villeroy&Boch

Copenhagen fra Georg Jensen










Og Signum fra WMF

Så nå kan jeg begynne å lete etter noe annet kanskje?

Mot låven 2

Her er den andre enden av låven med inngangen til den gamle stallen.

Jeg var stolt da jeg kunne plante den lille Kornell-busken  i august 2007.

Og umiddelbart ser det ikke ut som om det er gjort stort bortsett fra å fjerne rekkverket på trappa til grisehuset som lå i kjelleren.

Men hele tunet ble gravd opp i 2006.

For det var her den store tanken til renseanlegget ble gravd ned. Trappa som var støpt i betong lot seg ikke redde.


Så noen ganger ligger det et stort usynlig arbeid bak eller helst under.