Vi har ikke induksjon så jeg har brukt kakejernene rett på den keramiske toppen, og det har gått helt greit. Men det er litt av en rengjøringsjobb etterpå med alt fettet som har brent seg fast i glasset.
Nå bruker jeg en løs kokeplate til stekingen.
Kakejern kom til Norge fra Tyskland og Holland på 1600 tallet. Til å begynne med ble det stekt kaker inn i glørne i grua, senere oppå vedkomfyren. Mens kaker stekt i jern ikke lengre forekommer i resten av Europa opprettholdes tradisjonen i Norge. Nå tror jeg nok at de kakene som ble stekt i jern før 1900 var noe helt annet enn vi kjenner dem i dag, for de var veldig lite søte. Det årlige forbruket av sukker tidlig på 1800 tallet ca 3 kg/person/år. Dessuten var kakejern for rikfolk. I tillegg til goro stekes jeg også krumkaker i gammeldags jern, men til vafler som også er ei jønnkake foretrekker jeg elektrisitet. I andre deler av landet lages avletter (flate runde kaker, litt mindre enn krumkake, med et flott mønster) og skrivarbrød (blir stekt i avlettjern, men så påsmurt en ny røre og etterstekt i stekeovn)
Litt av en jobb å stå å steke disse i slike jern.
SvarSlettMen det er jo koselig å ta seg tid til det.
En kjempefin juletradisjon.
Ønsker deg ei herlig adventsuke :)
Takk for flott innlegg!! Kjempe spennende lesing!
SvarSlettJeg har slike jern som du viser bilde av, både goro, krumkake og vaffel. De henger mest til "pynt" på stabburet, men nå tror jeg jammen jeg skal ta de inn og prøve dem rett på plata! Har keramisk topp, men får våge meg alikevel :-)
Må du ha en god kveld!
Ingrid :-)
Nyter å lese bloggen din, Åshild, og å følge med på juleforberedelsene din på gården. Takket være deg så debuterte jeg med krumkaker i går kveld med din oppskrift og de ble veldig gode. Brukte elektrisk jern fra svigermor. Har gammelt gorojern fra mor og kanskje jeg må prøve det også.
SvarSlettTusen takk for at du deler din førjulstid med oss.