Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.

Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.




mandag 25. juni 2018

Plassen bak

Helt i skjul bak en høy hekk av Duftskjærsmin har vi en ganske stor sitteplass.

Jeg var innstilt på å klippe en del av den både i høyden og bredden, men nå er jeg i tvil. Det er faktisk ikke noe problem at den er så omfangsrik. Det er jo veldig god plass.


  

Det kledte låven veldig å få noe med både høyde og volum foran seg. Veggen mot tunet er lang og høy, og virket voldsom og veldig tom da vi kom hit i 2005.

Det er ofte sånn at det blir  verre en stund før det blir bedre. Flere ganger i løpet av 2006 og 2007 ble området brukt til mellomlagring av det vi ryddet ut av låven. Alt som skulle kastes måtte sorteres først.

 

I 2007 plantet jeg tre Syrintrær ut mot veien, og vi fylte opp med singel for å få denne plassen på samme nivå som resten av tunet. Vi synes at det ble en veldig fin plass til hagemøbler.

Først i 2008 hadde vi tid til å fortsette i dette området. Vi plantet granhekk mot veien, fylte på jord og sådde plen.

Våren 2009 plantet jeg Duftskjærmin og Skogskjegg.  Vi hentet ei Bjørk fra skogen, men den trivdes ikke.
 


Ny Bjørk kom som gave sommeren 2010. På dette bildet fra 2013 er det nesten ikke til å tro at Bjørka kom til gården i en helt vanlig stasjonsvogn.

Jeg er veldig fornøyd med hekken av Skogskjegg. Det er en staude som jeg klipper helt ned om høsten, og den blir høyere og kraftigere for hvert år.

I tillegg til de plantene jeg allerede har nevnt så har granhekken vi plantet i 2008, blitt nesten 2 meter høy. Hekken har nådd ønsket høyde og den klippes både i høyde og bredde hvert år.

Det er faktisk snart 11 år siden vi tømte det første gruslasset ved låven. Jeg var nok veldig utålmodig i starten og ville helst gjøre alt med en gang. Dessuten ville jeg at alt skulle få volum med en gang. Årene har faktisk gått nesten umerkelig, og så er det plutselig blitt sånn jeg drømte om. Det er veldig deilig å si seg fornøyd med resultatet.

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar