Det ble litt enklere i forrige uke da jeg rett og slett aksepterte at jeg var blitt syk, og at det kom til å ta noen dager. Selv det føles helt utrolig at det er mulig, så visste jeg at jeg ville bli bra igjen.I dag har jeg for første gang deltatt i et Skypemøte på jobben. Rett og slett for å spare dem for min fortsatt interessante hoste.
På den store juleplanen sto det i dag skålding av mandler. Det er ikke den morsomste delen av kakebakingen. Snarere helt i den andre enden av skalaen. Da jeg tok en rask tur på butikken på lørdag kjøpte jeg mandler, selv om jeg fortsatt var usikker på om jeg ville klare det.
Det tar noen timer, med noen innlagte pauser, men jeg ser enden nå. Jeg rigger meg til med gamle TV-program på laptopen for å ha underholdning. Jeg skålder bare 6-7 dl om gangen. Det går akkurat oppi den store melsikten som står ned i en kjele med varmt vann. Nesten 5 kg rakk jeg i kveld. Det blir mellom 350 - 500 stenger avhengig av lengden på dem.
Jeg har ikke bestemt meg hvordan jeg skal ta igjen det tapte. Det viktigste er å få handlet inn til bakingen. Det er 34 dager til julaften.
Så bra at du er på bedringens vei. Det er jo enda lenge til jul - kanskje :)
SvarSlettDet er heldigvis lenge til jul
SlettFortsatt god bedring, - kjedelig å være syk. Og så lurt å ha med underholdnng på en ellers kjedelig jobb. Jeg skal sette meg ned med strikketøy nå, ikke at det er kjedelig, men det er greit å ha en film eller et tv program å titte på
SvarSlettHa en god dag
Jeg ser alltid på TV når jeg hekler.
SlettSkålding av mandler er barndomsminne! Mor pleide alltid å lage hjemmelaget marsipan da jeg var ung, og da lå mandlene til tørk på et fat oppå parafinovnen i stua. Senere ble de håndkvernet i en gammeldags kvern. ... Tror jeg må lete etter den kverna hos far og overta den nå. Han kommer nok ikke til å få bruk for den.
SvarSlettDe siste årene har jeg brukt elektrisk mandelkvern selv om det er litt fyfy. Brukte håndkvern i mange år, men det gikk for sakte. Jeg har også barndomsminner med skålding og maling av mandler.
Slett