Å lage et selskap

Jeg har samlet mye om selskap under fanen Selskap i bestemorshage, men det kan være greit med en kortversjon.

Det står fem punkter på min liste:
1. DATO
2. STED
3. MENY
4. GJESTER
5. BORDDEKKING
6. BORDPLASSERING
7. ORGANISERING


DATO. Noen anledninger som barnedåp, konfirmasjon og jubilerer har ganske definerte tidspunkt. Ellers må man finnet et egnet tidspunkt. Alle våre kjempestore selskaper har vi på sommeren. Da kan vi bruke både hagen og låven.

STED. Det begrenser seg for de fleste til å kunne invitere noe særlig mer enn 20 hjem til seg. Ikke bare skal det være plass til bord og stoler, men også servise nok til alle. Det blir noen ganger mer arbeid enn man har lyst på. Da må man finne et egnet lokale. Det ser ut til å være vanskelig mange steder. Slike lokaler vil derfor være bestilt til bestemte datoer flere år i forveien. Hoteller, restauranter og kafeer tar også på seg slutta selskaper

Jeg synes det er kjempestas å ta imot gjester til alle typer selskaper her på gården og har gjennom årene skaffet meg utstyr til å dekke til veldig mange.

Mange blir overrasket over hvor lite utstyr det faktisk finnes i noen utleielokaler, og hvor mye tid som måtte brukes på å låne, hente og rydde. Så det er viktig å få oversikt over det veldig tidlig i prosessen.

MENY. Jeg liker å ha klart for meg hva vi skal spise ganske tidlig i prosessen. Det har selvsagt sammenheng med at jeg alltid lager all maten selv. Noen cateringfirma er veldig fleksible når det gjelder sammensetning av en middag eller koldtbord, andre har en standard som de ikke endrer - selv ikke mot høyere pris.

Når jeg skal sitte til bords selv, så har jeg som oftest hjelp på kjøkkenet. Da dreier det seg om ekstrem planlegging på forhånd, og god informasjon/opplæring av de som skal jobbe.

GJESTER. Som oftest vet man hvem som skal føres på gjestelista. Til barnedåp er det besteforeldre, oldeforeldre, barnets tanter, onkler og søskenbarn. Mange inviterer også sine egne beste venner og deres barn. Noen tar også med dåpsbarnets tanter og onkler. Til konfirmasjon vil lista være ganske lik. Ofte vil vennene til konfirmantens foreldre være byttet ut med konfirmantens egne venner. Lista kan brukes på nytt til bryllup. Da fylles det på med enda flere venner av brudeparet.

BORDDEKKING. Dette er det koseligste punktet. Jeg synes at duker, farger, blomster og pynt skal reflektere hvilken anledning det er. Under er bildene fra feiringene av våre barnebarns fødsler.



Og her fra mannens 60 års dag som ikke ble feiret en gang, men tre.
    

Blomstene på dette bordet er valgt med utgangspunkt i fargene i konfirmantens bunad. Sølja på bunaden ble også valgt som motiv på forsiden av invitasjonen, sangomslaget (som også var bordkort) og på takkekortene.










BORDPLASSERINGEN kan være et veldig utfordrende punkt og man løser ingenting ved å la folk plassere seg selv. Vertskapet bør ta arbeidet med å gi alle gjestene en plass slik at de får en hyggelig dag eller kveld. Bøker i Skikk og bruk skriver mye om rangrekkefølgen til bords. Den kan være grei å være klar over, men som jeg personlig mener slett ikke bør følges. Det er viktigere at alle får det hyggeligst mulig til bords.

ORGANISERING. Mye organisering er gjort allerede ved å fylle ut punktene over. Jeg starter gjerne med selve selskapet - en kjøreplan for selskapet. Fra det tidspunktet gjestene kommer.
Skal det være fakler?
Hva med kleshengere til så mange? Eller har de ikke yttertøy og støvler?
Hvem skal ta imot?
Velkomstdrikk? Noe smått å spise?
Er det plass til å samles et annet sted enn rundt det dekkede bordet?
Hvor lang tid skal det gå før vi setter oss til bords?
Hvem skal ønske velkommen til bords?
Hvem skal sette fram/skjenke drikke?
Bør det være toastmaster? Når det er mange gjester og veldig sannsynlig at det blir en del taler er det veldig lurt.
Skal gjestene forsyne seg selv? Hvilken informasjon trenger de?
Skal gjestene ha noen oppgaver under måltidet? Istedenfor at mange vil hjelpe til og går i veien for hverandre er det lurt å avtale med noen om å være med på å rydde bordet,

Alle disse elementene under en middag/selskap må konkretiseres i arbeidsoppgaver før, ofte lenge før selskapet. Jeg bruker en helt vanlig kalender og fører inn oppgaver for flere før et selskap.

De som skal hente ekstra stoler, duker og bestikk må føre inn det.

På sommeren tar jeg med en rufs i hagen og vasking av vinduer.

Alle elementene i listen over må også konkretiseres i en kjøreplan for selve dagen eller selskapet. Der må det gå tydelig fram tidsfrister og ansvar. Alle som er involvert må få god informasjon. Til det store bryllupet på gården i 2012 hadde bruden snakket om et stort hjerte med lyslykter på tunet til nattmaten. Det stor ingenting på brudeparets lister om dette, og de visste derfor ikke at den gjengen som jobbet her hadde egne lister med nøyaktig informasjon om hvordan dette skulle settes opp. Brudeparet og gjestene ble derfor alle overrasket da de om ut av låven og så dette på tunet.