Jeg har skrevet om dette epletreet mange ganger før, men aldri har det vært så fullt av blomster som i år. Jeg bekymrer meg for om dette er absolutt siste krampetrekning.
Min oldefar omtalte dette treet som gammelt i 1924. Han hadde ikke skrevet noe navn på det. Enten visste han det ikke eller han hadde glemt det. Kan det bety at det var blitt plantet før han kjøpte gården i 1887?
Jeg har funnet ut at dette er Rød Astrakan. Det kan faktisk bli 150 år. Vårt kan være ca 140 år.
Her på gården har det ikke vært noen krav om effektiv epleproduksjon så trærne har måttet klare seg selv, og det gjør de faktisk. Greier som dør faller ned. Vi har hjulpet til litt og tatt ned noen før de falt, men vi har bare vært glad for at dette og noen andre trær er såpass store.
Jeg krysser faktisk fingrene for at alle blomstene ikke blir til frukt, men uansett må vi støtte opp noen av greinene i løpet av sommeren.
Epleblomstene er nydelige.
For et herlig epletre, og for en herlig blomstring!
SvarSlett"Jeg vet at jeg får aldri se et dikt så deilig som et tre...
et dikt kan lages av enhver, men bare Gud kan dikte trær" fritt etter hukommelsen, som ikke rommer dikterens navn :)