Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.



Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.








lørdag 22. november 2014

Smultbakst

På dagens plan er altså smultringer. Noen tror at det er så skummelt. Og det er jo klart at smultet er veldig varmt så det er ikke lurt å helle det over seg. Derfor skal aldri gryta med smult løftes eller flyttes. Jeg legges et kjeleunderlag på benken så nær komfyren som mulig så det er lett å skyve gryta opp på den når stekingen er over.

Noe annet viktig er å la smultringene gli forsiktig ned i smultet slik at det ikke spruter.

Flere råd kan du lese i oppskriften.

En ny erfaring i år:
Hvis det er for lite hvetemel i deigen vil den få "kokeblærer" på den siden som vender opp i fettgryta.

Øverst på bildet viser 2 smultringer med den siden som først ligger ned i fettet.

Så snus smultringen, og hvis det er for lite mel i deigen vil den bli knudrete som til venstre. Er det passe med mel vil overflaten bli glatt og fin.

3 kommentarer :

  1. Nam, nam!
    Jeg er blitt redd for å koke smultringer siden mor glemte smultgryta da telefonen ringte i andre enden av huset da jeg var liten. Det ble brann og ekstra, ekstra julerengjøring det året!

    SvarSlett
  2. Sitter og koser meg med en smultring akkurat nå, faktisk:) Takk for i går:)

    SvarSlett
  3. Takk for at du har hjulpet meg med å bli kvitt smultgryteskrekken.

    SvarSlett