Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.



Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.








tirsdag 14. januar 2014

Smitteeffekt

Da jeg så hvor fine brikkene til dekketallerkenene ble fant jeg fram noen bittesmå. Jeg kan neste ikke huske når sist de ble brukt. De var full med kaffeflekker så jeg ga dem et oppkok i en kjele med vann og vaskemiddel for hvitt tøy. Skylte dem godt og fant fram knappenålene.













Det var min mormor som heklet dem til meg for nesten 35 år siden. Da hadde hun fylt 70 år, og så godt nok til å hekle med så tynt garn og så tynn nål. Jeg er sjanseløs.

Det er vel tvilsom at de kommer i hyppig bruk, men nå er de iallefall klar til å ta imot en fin kopp kaffe. De fortjener jo å komme fram i lyset.

6 kommentarer :

  1. Så fine de var, så flink mormoren din var somheklet alle de søte brikkene med slikt tynt garn-
    Ha en fin kveld.

    Lisbeth :0))

    SvarSlett
  2. De var søte og små. (",)
    Det er kanskje best å beholde dem som de er, men kanskje det går an å sette dem sammen til en større duk som blir oftere brukt??

    SvarSlett
  3. Ja tenk det, Sitte å hekle slike små
    brikker som en skal "søle" kaffe på:
    Litt av en innsats. Men det er jo
    flott da når en bare tar seg tid til
    å vaske og stive de.

    SvarSlett
  4. Et nydelig arbeid. Kjekt å kunne bruke dem.
    Gratulerer så masse med 4 år! Kjekt å følge bloggen din. Du har så mange gode idéer!

    God klem fra Hjørdis

    SvarSlett
  5. Fine brikker, som fortjener å komme fram i lyset en gang i blant :)

    SvarSlett
  6. Noe så lite og søtt! :D Kjempefine ♥

    SvarSlett