Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.



Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.








onsdag 21. juli 2010

Roser i blomstring

Hagen eksploderer i farger. Det er så fantastisk å se hvordan fargene glir over i hverandre. Hvor ideene stemte med virkeligheten og hvor det er nødvendig å justere litt. Det tar litt tid å holde bedene pene, men det er god trim etter vinterens stillesitting.
Sommervind

The Fairy
Frau Astrid Spät

Rococo
Rosa Mundi

Her på gården trives rosene. Det har sammenheng med to ting: Jeg har forstått at de skal settes dypt (10 cm under podestedet) og her er det leire. Det siste må sikkert forklares litt. Vi flyttet fra en hage som lå på en morene og alt tørket ut på et øyeblikk. Alt jord bare forsvant ned gjennom sand og stein. Her har jeg gravd ut til blomsterbed i leiren som holder på fuktigheten. I tillegg til jord har jeg ubegrensa mengder gammel hestemøkk å fylle på med.

7 kommentarer :

  1. Så nydelige blomsterbilder du tar! Jeg måtte lese nøye innlegget ditt om nelliker - ante ikke at det fantes så mange...

    SvarSlett
  2. Tusen takk for hyggelig kommentar i blomsterbloggen min. :)

    Ja det er godt å kunne ta frem bildene av den blomstrende fargegleden når det kun lyser hvitt overalt ute, eller regnet skyller ned og alt er vissent. Å vite at det livner til igjen omsider er en pur glede. De første knoppene er de beste, og her hos oss er det snøklokkene som kommer først. Sterke og standhaftige, men likevel så skjøre, strekker de seg frem fra en liten snøhaug. Vakkert! :)

    Det ser ut som du har kommet langt i å bygge opp den hagen plassen fortjener. Utrolig mange flotte roser! Ser de trives og blomstrer stort, og ser de får det stellet de fortjener.
    Legger du hestemøkk direkte på, eller vanner du det ut?
    Jeg kastet ren møkk rundt Spireahekken sent i fjor høst, og den står utrolig tett og fin nå. Utrolig hva så lite kan gjøre!

    Kanskje du vet det riktige navnet på hagenelliken min også? Skjønner jo du har litt peiling på blomster, og jeg prøver å lære litt underveis. Vil jo så gjerne vite hva alt som vokser der ute heter. :)

    SvarSlett
  3. Nydelige roser. Jeg har ingen, liker best planter som ikke krever så mye stell. ☺

    SvarSlett
  4. Egentlig er jeg overrasket over hvor lite arbeid det er med staude - og rosebed. Jeg har plantet tett og når plantene har vokst litt til er det nesten ikke plass til ugress.

    SvarSlett
  5. Her er det ikke plantet så tett opprinnelig, og de som bodde her før oss har ikke gjort så mye med hagen. Vi har tatt noen røsk, men får ikke tid til å holde det sånn ved like som det burde. Enkelte steder har jeg store problemer med skvalderkål, brennesle, løvetann og annet. Hadde jeg bare hatt tid nok, skulle jeg vel fått bukt med det, men.. Får nok ha litt skylapper i år, og håpe det blir et større røsk til neste år. :)

    SvarSlett
  6. The Fairy var veldig pen og sart, og Rosa Mundi var stilig:) Takk for at du deler!

    SvarSlett
  7. Den hestemøkka som lå her på gården var ca 27 år gammel, og mer som kompost å regne. Møkka har gitt litt volum/luft inn i leira som bedene ellers består av. Litt løgn det der, har nok gravd ut det verste og byttet ut med sandaktig kjøpejord.
    Jeg skal skrive mer om hestegjødsel etterhvert

    SvarSlett