Ingen av bygningene på gården vår er fredet som Fattighuset. Fylkeskommuen, som ble koblet inn fordi vi søkte om bruksendring av deler av bryggerhuset, krevde at de få originale delene som var igjen skulle bevares. Og det ville vi jo. Men restaurering?
Fagfolk ønsker nå å reservere begrepet for omtale av arbeid på historiske bygninger eller gjenstander. Og det synes jeg er helt greit. Vi brukte derfor oppussing eller rehabilitering om vårt arbeid.
Her var dessuten ikke så veldig mye å ta utgangspunkt i. Sannsynligvis hadde det vært synlig tømmer i de aller fleste rommene helt fram til på slutten av 1940-tallet. Da ble det lagt en bred panel med løs underligger i mange av rommene, alle lister og dører ble byttet ut. Heldigvis var panelet veldig pent og kan med litt godvilje anses som rokokkostil. Vi fant dørene og fikk laget nye karmer til dem. Alt listverket kjøpte vi på Stiltre. Og fordi vi visste at huset var fra andre halvdel av 1700-tallet valgte vi listene fra
rokokkoperioden. Alt listverk ble malt hvitt. I tidligere hus har jeg prøvd grå lister og vi har hatt en lysere eller mørkere nyanse av veggfargen. Hvitt er enklest. Også fordi alle listene ble grunnet, pusset, vasket og malt 2 strøk med oljemaling før oppsetting. Jeg husker hvordan de lengste rommene ble brukt til seriemaling av lister.
To år etter vi startet og seks måneder etter innflytting fant jeg en gammel dørlist. Hadde jeg funnet den tidligere i arbeidet ville det nok blitt et dilemma mellom å bestille kopier og male dem blå, eller å velge de vi har nå.
Vårt hus ble reist senest i 1799 på dette stedet, men byggestil og dørene vi fant tyder på at huset er fra midt på 1700-tallet. Og så utrolig det enn høres. Det var ikke så uvanlig at også store tømmerhus ble tatt ned stokk for stokk, flyttet og reist igjen et annet sted.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar