Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.

Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.




fredag 24. november 2017

Den første kakedeigen

I mange år har jeg kunnet disponere all min fritid helt selv. Plutselig er situasjonen annerledes. Å være ressurs for barn og barnebarn er en glede. Jeg dytter gjerne på planer for å kunne putte minstemann til sengs.

Å være en ressurs for foreldre er noe jeg hadde håpet lå et stykke frem i tid. Vi er heldigvis fire som deler på dette. Likevel betyr det noen omprioriteringer.

Jeg klarer likevel å holde på en veldig hyggelig bakeavtale, og deigen er laget og satt kaldt. Jeg satser på at de som kommer for å bake smultringer i morgen aksepterer den lille bakeren. Ikke det at jeg tror at han blir så aktiv på benken, men han vil nok kreve litt oppmerksomhet.

Det er akkurat en måned til jul.




3 kommentarer :

  1. Er det ikke deilig og kunne hjelpe barba og ha barnebarna på besøk <3

    Æ koser mæ maks når æ har familien her, både store og små :)

    Håper det gikk greit med bakerdagen din, koselig og følge bloggen din, spesielt mot jul :)

    Ha ei fin helg Åshild :)

    Lisbeth :O)

    SvarSlett
    Svar
    1. beklager skrive feil i innlegget .

      hjelpe barna , skulle det stå ;)

      Slett
  2. Hei Åshild! Jeg vet ALT om å ikke kunne disponere tiden hjemme som man vil. Lisa og Bertil er nå 4 og 7 og det begynner å bli lettere. Jeg vet også ALT om for en fantastisk forskjell dere besteforeldre gjør for oss småbarnsforeldre. Uten dere hadde vi nok ikke overlevd. Sånn føles det i hvert fall noen ganger. Lykke til med kakene i morgen. :) Jessica

    SvarSlett