Å ta for gitt

Jeg hadde løyet hvis jeg hadde sagt at jeg ikke har sutret de siste dagene. Det passet kjempedårlig å bli syk nå. Dagene på jobben var relativt fullpakket, og hjemme skulle jeg kickstartet juleforberedelsene. Det føles så veldig bortkastet å sitte "fanget " i sofaen med hostesaft og papirlommetørklær.

Men så innser jeg at jeg må være takknemlig. Sånne uker viser bare hvor heldig jeg er som tar som en selvfølge at kroppen tillater en normal arbeidsdag og å kjøre bil til og fra. Dessuten fyller jeg fritiden til fulle med familie, hage og hus.

Jeg vet at i løpet av helgen så har hosten roet seg, og søvnen tilbake.

Mange andre har det ikke sånn. De har vedvarende smerter og søvnløshet. Mange har symptomer  som ikke er tydelig til å få en diagnose.

Jeg blir helt frisk, og vet at det er et år til neste gang. Så jeg er heldig.