Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.

Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.




lørdag 17. juni 2017

Å skrive slektsbok

Jeg har skrevet en del om å lete etter slektninger, helst de riktig gamle. Alt jeg finner ut samler jeg på flere måter. Det hele startet for nesten 35 år siden med navnelister. Jeg tok utgangspunkt i mine oldeforeldre eller tippoldeforeldre (Slektsledd 1) og skrev inn navn på barna deres. Barna deres startet et helt nytt slektsledd (slektsledd 2) og de fikk ektefelle og egne barn ført inn. For hvert slektsledd øker antall personer, og slektsforbindelsen varierer mer og mer. I det første slektsleddet er alle barna søsken. I neste slektsledd vil noen være søsken, og resten søskenbarn. I hvert slektsledd legges det til en kategori slektskap: tremenning, firmenning osv. Les mer om hvordan jeg har gjort dette. 

Da jeg startet med denne "innsamlingen" av personopplysninger var telefonen mitt eneste hjelpemiddel og jeg skrev alle listene for hånd. Til et slektsstevne i 1987 fikk jeg hjelp til å skrive av listen på maskin. Og fra vi fikk datamaskin/PC hjemme har jeg brukt vanlig tekstbehandling. 

Etter hvert som flere kilder ble digitalisert og søkbare på nettet så var det lett å finne ut mer om folk. Hvor hadde de bodd? Folketellingene. Når ble gift? kirkebøker. Når kjøpe de huset de bodde i? grunnboka. I tillegg har jeg brukt nye og gamle kart for å plassere stedet de bodde. Til å begynne med la jeg disse opplysningene inn i personlistene, men synes etterhvert at det ble veldig lite oversiktlig. Jeg hadde fått tilgang til en del gamle bilder og ville gjerne bruk dem også. Løsningen for meg ble å dele teksten i to; en ren personliste og så den historiske fortellingen om folk. I den nye delen la jeg inn alle bildene, kartene, dokumentkopier osv som jeg hadde funnet eller fått. For det er de muntlige kildene jeg er så heldig å ha som la grunnlaget for slektsdokumentene. Jeg har ikke tall på de spørsmålene jeg har stilt til nære og mer perifere slektninger

På forsiden har jeg satt inn et bilde av hovedpersonene i dokumentet, bortsett fra på to hvor jeg har startet på hhv min tipptippoldefar Tomas og mannens tippoldeforeldre Dorthe og Jens. Grunnen til at forsiden øverst til høyre er helt annerledes er at dette dokumentet er kapittel 4 i en stor "bok" om gårdshistorien. 


































Etterhvert fant jeg ut at det måtte være en innholdsliste. Det skaper struktur i dokumentet og det gjør det lettere å finne fram både for meg og for de som bare skal lese det. Jeg har som nevnt brukt et vanlig tekstbehandlingsprogram (som Word). Ved å formatere spesielle overskrifter lager programmet nesten automatisk innholdsliste. 

Jeg passer på at margene er så brede at det er plass til å lage hull for ringperm eller stifte.


Jeg legger bilder og andre illustrasjoner direkte inn i teksten. Jeg legger litt vekt på utformingen av sidene, både plassering av bilder og tekst. Noen ganger setter jeg inn et scannet dokument over en hel side. 

Det må være litt tekst. Jeg tar utgangspunkt i den informasjonen som står i de kildene jeg finner og som jeg ofte klipper inn som illustrasjoner. Folk som ikke er vant til å lese disse kildene klarer ikke å få noen sammenheng uten at informasjonen er bearbeidet. Som feks
Kari ble født 9.mai 1845 og hun ble døpt i Gaupne kirke tre uker etterpå. I kirkeboka er det oppført at de da bodde på Aas og at faren hennes var selveiende bonde.

Fordi dette er teksten om Kari og ikke hennes foreldre så vil jeg forsøke å finne ut hvor hun gikk på skole. Sannsynligvis var det en omgangsskole på den tiden. Da kan en bygdebok gi god informasjon. Så er det konfirmasjonen. Da tar en ny kopi av hennes oppføring i kirkeboka. Noen menigheter førte inn karakteren de fikk. Den gir en del informasjon om personen. Kanskje ble hun konfirmert i en annen kirke. Hvorfor det? Er det mulig å finne ut? Ja, familien hadde flyttet. Og så er det giftermål. Kirkebøkene inneholdt også informasjon om når og hvor folk flyttet. 

Eksemplet til venstre viser en side jeg skrev om min tippoldefar som fikk Kongens fortjenstmedalje for sitt arbeid. Det er selvfølgelig med en bilde av medaljen, anbefalingen fra Fylkesmannen og kopi av nettsiden til Slottet. 

Etterhvert oppdaget jeg at det var lurt å legge lenke til kildene som fotonote. De virker også når dokumentet er i pdf. 

Jeg vil gjerne fortelle en historie og tar gjerne med noen korte historiske kommentarer slik at lesere forstår hvordan situasjonen var i samfunnet på den tiden. Men beskrivelsene av personer må ikke drukne i teksten om den generelle historiske utviklingen. En slik bok har jeg lest, og den synes jeg ble veldig kjedelig. Noen ganger setter jeg historiske fakta inn i en faktaboks og med en annen skrifttype for å skille fra den sammenhengende fortellingen om slekten. Et eksempel på et slikt fakta er arvelovene: døtre arvet bare halvparten så mye som sine brødre. Kvinner var umyndige og ektefellen hadde full disposisjonrett over alle hennes verdier. 

Når det gjelder omfanget så har jeg brukt den plassen som var/er nødvendig, men for at det skulle bli likt (oppleves rettferdig) mellom nålevende definerte jeg to sider per person i et slektsledd og en side per person i neste slektsledd. Alle personer med familier i mitt slektsledd omtales på siden til våre foreldre. I familier med mange barn blir det små bilder og mye tekst, i familier med feks et barn blir det flere og større bilder og mindre tekst. 


Innimellom er det lurt å ta en utskrift av dokumentet. Jeg synes jeg det er enklere å vurdere skriftstørrelse, skrifttyper, overskrifter, bildestørrelse osv når jeg ser arket. Jeg gjør også notater i papirutskriften, da er det lett å oppdaterte worddokumentet senere.  Hvis du ikke har tilgang til en laserskriver bør du lage en kopi av dokumentet som en pdf og ta med med til et kopisenter. Jeg lagrer alltid dokumentet som pdf hvis jeg skal åpne det på en annen PC for å ta utskrift. Det skyldes at skrifttyper og marger varierer, og utskriften vil ikke bli riktig om jeg bruker worddokumentet. 

Jeg har trykt opp hefter på vanlig A4 kopipapir når vi har hatt slektsstevner. Fordi jeg gjør endringer i teksten nesten hvert år, så ønsker jeg å dele teksten på en enklere måte. Da valgte jeg DropBox. Jeg legger inn epostadressene og de som får en lenke til dokumentet trenger ikke å ha lastet ned DropBox selv for å kunne åpne og lese. Om de vil skrive ut selv så er det helt greit. De som er eldre og ikke har barn eller barnebarn som kan hjelpe dem, får fortsatt papirdokument. 

Jeg synes det er vanskelig å tenke at jeg skal sette strek og avslutte arbeidet. Hele tiden er det nye kilder tilgjengelige og jeg vet at enda flere finnes i de fysiske arkivene, både byarkiver, Statsarkivene og Riksarkivet. Jeg har laget meg lister over tinge jeg skal sjekke når jeg kommer et sånt sted. Og da vil jeg skrive videre.  Løsningen med pdf-dokumenter passer derfor best for meg.

Det er bare et eneste problem med denne hobbyen - og det er at jeg sitter alt for mye stille. 

2 kommentarer :

  1. Jeg synes dette hørtes lurt ut. Det kommer jo hele tida inn ny informasjon og kanskje noen nye navn etterhvert som man forsker.

    SvarSlett
    Svar
    1. ja, det er akkurat det. Nye folk, nye datoer og nye spennende opplysninger.

      Slett