Det gjelder å sy sammen informasjonen som man kan lese ut av kirkebøker, folketellinger og grunnboka. Jeg sper på med bilder der det finnes, og med kart. Mange gamle bildesamlinger er scannet og punlisert, Oslo-bilder er den aller beste, så jeg er heldig som ønsker å gå i gamle Kristianiagater, men også på DigitaltMueseum har jeg funnet fine bilder. Noen lokale historielag har lagt ut flyfoto. Da kan man sammenligne steder eller bygninger og beskrive utvilingen. På 1881.no finnes mange historiske kart og enda flere på Kartverket.
Når jeg har gjort oppslag i en kirkebok og leses registreringen av fødsler og særlig dødsfall, så føler jeg et stort alvor. Dette er snakk om folks liv. Derfor er det med stor ydmykhet jeg skriver om dem.
Mange har hatt slitsomme liv. Å få sitt tolvte barn som 42 åring, og i løpet av det første året etter miste både mannen og to små sønner må ha vært en katastrofe. Det fantes ingen offentlige ordninger den gang. Til tross for at gården de drev var belånt så ble det heldigvis en bitteliten startkapital til et nytt liv. Hun etablerte seg sammen med de eldste sønnene som hadde jobber i den nærmeste byen. Foreløpig vet jeg ikke når hun og datteren flyttet til Oslo, men jeg vet at de bodde sammen der da datteren giftet seg.
Jeg vil tro at det er mer meningsfullt for de som ikke er så hektet som meg å lese teksten over enn bare å se navn og datoer.
Fordi jeg ikke kan illustrere dette med bilder av verken folk eller hus blir det et par bilder jeg har fått fra en av julegjestene. Hun har fanget stemningen på en prikk synes jeg.
Så flott at du tar deg tid til å faktisk skrive ned historiene på den måten. Jeg er enig i at det nok gir de fleste så mye mer i ettertid enn bare en rekke med navn og datoer. Og man kan ko faktisk lese ganske mye ut av folketellinger, kirkebøker og lokalhistoriske verker. Har også brukt Aftenposten sitt arkiv endel - noen ganger finner man sine slektninger omtalt der også. (",)
SvarSlett