Nede for telling

For meg er det mye mer et høsttegn enn vårtegn å bli forkjølet, men i år var det min tur også. Det er klart at når hele familien rundt har vært syk mer eller mindre i fire uker skulle det godt gjøres å unngå det.

Jeg holdt ut til gårsdagens innsats var fullført. Nesten et helt lass ble jord ble kjørt utover, rullet, raket, rullet, sådd og

  

 raket en siste gang.

Et nytt kirsebærtre er plantet og to solbærbusker 

  

- har fått ny plass bak låven. Heldigvis hadde jeg mange hender i arbeid, for jeg hadde ikke mange krefter å bidra med.

Brudespireaen er på det fineste

Rabarbraen burde vært skjært ned. Det har kommet blomster, men stilkene er faktisk ganske tynne. Så de får stå noen dager til.