Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.

Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.




onsdag 5. februar 2014

Mammarådet

Jeg har vært på boklansering på Aschehoug. 16 bloggere har skrevet om dagens mammarolle i Mammarådet. Jeg leste to kapitler på toget hjem. Og jeg gleder meg til å lese mer.

Jeg dro jo fordi jeg kjenner ei av forfatterne. Pia har jo tilogmed bakt smultringer hos meg. Dessuten hadde jeg lyst til å hilse på Carina og Vigdis og Jona. Sånne reflekterte og skriveføre damer som er på alder med mine barn. Og som jeg kommenterer til når jeg synes jeg har et godt råd å komme med. Bonusen ble den lange praten med Guri, vi er nok ganske enige. Også møtte jeg jo faktisk noen som visste hva jeg skriver om. Susanne har rett når hun sier at hvert generasjon burde hatt en slik bok for livet er helt annerledes enn det var for mødrene våre.

Det var 16 ukers barselpermisjon da jeg fikk barn.  Fedrene kunne bruke av den vanlige kvoten på 10 dager velferdspermisjon, og det var arbeidsplassens tariffavtale som avgjorde om han fikk lønn. Der vi bodde var det barnehage noen timer hver uke for 6 åringene. Løsningen ble dagmamma og deltidsjobb. Sånn var det jo for de aller fleste så ingen kom med kritiske kommentarer. Jeg kan iallefall ikke huske noen. Internett med Facebook, blogger og googling fantes selvsagt ikke og dermed heller ikke det presset mange nå føler fra den kanten.

Selvsagt husker jeg nattevåk, men synes nok at tribunesitting var mer slitsomt og at den verste tiden var da de var 18 på vinterføre med ferskt sertifikat. Nå i dag er det bare gleder. Det å omgås ens egne barn som likeverdige voksne er helt fantastisk og vel verdt både tid og bekymringer. Å være mamma er ikke noe man slutter å være. Min mor følger godt med på hva barna hennes holder med, og vil veldig gjerne ha et ord med i laget fortsatt.


8 kommentarer :

  1. Hyggelig å hilse på deg! Interessant å skravle. Jeg har også rukket å lese litt og gleder meg til å ta fatt på flere av kapitlene, boka virker sålangt veldig variert.

    Plutselig hører du fra meg igjen, når jeg har en forespørsel om fest på låven;)

    Klem fra Annikken:)

    SvarSlett
  2. Takk for i går, Åshild - det var virkelig hyggelig å få møte deg og få en lang prat - gjerne igjen! Nå vet jeg jo hvordan du ser ut :-) - Guri, Underveis

    SvarSlett
  3. Det var veldig hyggelig at du tok turen, Åshild:)

    SvarSlett
  4. Veldig hyggelig å treffe deg Åshild. Jeg trengte noen øyeblikk på å summe meg (litt i overkant oppspilt og overveldet den kvelden) før jeg faktisk skjønte hvem du egentlig var ;) Takk for at du kom!

    SvarSlett
  5. Så spennende! Har hørt litt rykter om boken. :) Det er så koselig når du forteller om hvordan det er å ha voksne barn, da vet jeg at jeg har noe å glede meg til. Hver tid har visst sine utfordringer og sine gleder. Bare å lære seg og leve med det å være mor. ;)

    SvarSlett
  6. Takk for sist! Det var veldig hyggelig å hilse på deg! Jeg er så takknemlig for kommentarene dine, og for at du vil følge oss damene en generasjon etter deg;) (dine ord, ikke mine! Hehe!) god helg!

    SvarSlett
  7. *hei, åshild! det var så koselig å treffe deg:) tusen takk for hyggelige kommentarer og råd inne hos meg - forsett med det! håper du liker boka vår* klem vigdis

    SvarSlett
  8. Takk for hyggelig kommentar. Jeg vet jo at du er proffesjonell, så da betyr det at jeg er inne på noe når det gjelder gjærbakst. Var inne på lenken du la ved, og surfa videre til forsida på Mat i bestemors hage. Skal prøve de hornene der, kanskje allerede til fredagskaffen på jobb (det er mi bakeuke).

    Ha ei fin kommende uke!

    SvarSlett