Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.



Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.








onsdag 12. februar 2014

Kjære tippoldemor

Det må ha vært en katastrofe å bli gravid mens du var gift med en annen.

Det må ha vært forferdelig å overlate din nyfødte datter til fremmede i 1890.

Det må ha vært grusomt å forlate de tre døtrene du allerede hadde sammen med han du var gift med.

Din datter og min oldemor var bare 9 år da du døde og vi vet ikke om dere hadde kontakt i de årene. Rent geografisk var det mulig iallefall. Heldigvis må du ha gitt henne et bilde av deg.
For det var det som løste saken. Denne uka sto bildet i en avis med spørsmål om noen kjente deg.  Og det var det!

Nå forenes ditt oldebarn (barnebarnet til en av døtrene du måtte forlate) og ditt tippoldebarn (oldebarnet til den datteren du fikk i 1890) i arbeidet med å finne ut mer om deg. Det hadde du nok ikke trodd ville ha vært mulig.

Vi har jo tenkt at med så flott kjole, flere smykker og kunstferdig oppsatt hår så måtte du være fra en bra familie. På den tiden var det heller ikke alle som hadde råd til  å gå til fotograf. Nå har vi oversikt over dine foreldre og brødre, og den familien du var giftet inn i og det bekrefter det vi trodde.

Din datter fikk en flott oppvekst, en bra mann, mange barn og et langt liv. Jeg vet jo at om du ikke hadde møtt den unge studenten så ville ikke jeg vært til, så jeg er veldig takknemlig.

Hilsen din tippoldedatter

Til lesere: Jeg forstår ikke hvorfor det kommer hyperkoblinger i teksten. De dukker opp uten min vilje og er til annonser.

13 kommentarer :

  1. Så spennende lesning! Det var så bra skrevet, skriv gjerne mer etter hvert som dere jobber. :) (Får ikke opp noen kobliger).

    SvarSlett
  2. Gripende historie. Ja, det var slett ikke bare bare i den tiden. Jeg har selv en tippoldefar som fikk barn med en elev og det hører med umenneskelige lidelser til den historien også. Godt at verden har gått videre.

    SvarSlett
  3. Fin historie, det var mange triste valg som måtte gjøres den gang da, valg vi slipper i dag,

    Det kommer forresten ikke opp noen hyperkoblinger hos meg, mulig blogspot har oppdaga årsaken og fiksa det. (",)

    SvarSlett
  4. Koselig og gripende historie og en vakker tippoldemor har du :)

    Ha en fortsatt fin uke.

    Liseth :0))

    SvarSlett
  5. For en fin (og litt trist) historie. Artg at man får til et treff, og utrolig at noen kjente henne igjen. Spennende=) Vibeke

    SvarSlett
  6. For en spennende, vakker og trist historie!


    (Ingen hyperkoblinger her heller =)

    SvarSlett
  7. så spennende or ikke minst rørende ! :)
    Håper at fortsettelse følger ;)
    Jeg ser heller ingen koblinger :)

    SvarSlett
  8. For en gripende historie. Det var nok mange skjebner på den tiden. Veldig spennende med slektsforskning og at man kan finne familie via avis, nett, etc. Takk for at du delte dette:-) Ønsker deg en fin torsdag i det dårlige været.

    SvarSlett
  9. Ja, er det ikke merkelig hvordan ting kan skje. Jeg har en oldemor som tjenestegjorde hos en mann/familie i Trondheim. Der ble hun "litt" gravid, og måtte reise. Det kan ikke ha vært bare, bare den gang.
    Spennende lesning :-)
    God helg!
    Line

    SvarSlett
  10. Helt fantastisk hva dere har fått til!! Dette hadde hun nok aldri drømt om.
    Tenk for et liv man levde på den tiden.. Ingen kjære mor!

    SvarSlett
  11. Takk for alle de hyggelige kommentarene. Jeg har brukt vært ledige minutt til å legge på plass brikker i et stort puslespill. Jeg leter jo ikke bare etter min tippoldemors, men også tippoldefars.

    SvarSlett