Veldig stille

Selv om det var vært stille fra meg, så har det ikke vært stille hos meg.

Jeg kunne ha skrevet om at jeg har ryddet i mange tusen bilder fra fjorårets store begivenhet. Jeg kunne ha skrevet om at jeg på nytt dekker bordet i spisestua. Jeg kunne ha skrevet om nedklipping av juletre (det gjorde jeg i fjor). Jeg kunne skrevet om at jeg lager invitasjoner til en av sommerens store fester.

Men de siste dagene har jeg vært mest opptatt av parkering.

Vi oppfordres til å ta tog eller buss. Og her hos oss har det vært enkelt. Vi må bruke bilen til stasjonen, men det har ikke vært vanskelig å finne parkeringsplass.

Vi har begge tenkt at vi følger opp et statlig miljøønske når vi parkerer bilen og setter oss på toget. Det kommer vi nok ikke til å gjøre lengre.

At det blir parkeringsavgift på parkeringsplassen ved stasjonen har jeg bare ventet på, men det er ikke det som er problemet. 


Det er er organiseringen av parkeringssystemet. Har dere hørt om oblatparkering? Det er en ordning for pendlere og knyttet til periodebilletten. Alle parkeringsplassene i umiddelbar nærhet av stasjonen blir forbeholdt oblatparkering. Vi andre som reiser litt dann og vann må parkere nesten 450 m unna stasjonen mot 100 m tidligere. Denne parkeringsplassen er i tillegg plassert slik at vi må kjøre nesten dobbelt så langt til stasjonen enn før.Jeg synes det gir et mye dårligere togtilbud en før.

Og dere visste sikkert at informasjon om parkering ved stasjoner i Norge ligger på Jernebaneverkets nettside og ikke på NSB sin?

Jeg måtte bare ha det ut - også ble det et lite livstegn.