Velkommen

Min bestemor hadde aldri noen flott hage. Vi som bor i det store huset nå forsøker å skape den hagen bestemor kunne hatt. Vi bygger på det var her: en rosa pion, en stor syrin, masse ripsbusker og noen epletrær.



Jeg skriver derfor mye om planter i hagen, men også litt om livet inni huset. Vi overtok hus med tette vegger og tak, men vi har totalrenovert innvendig. Hovedbygningen er fra midten av 1700-tallet og har stort sett sin opprinnelige rominndeling.








tirsdag 8. november 2011

På leting

Jeg leter ikke bare etter informasjon om de gamle tingene våre, men også om våre forfedre og om eiendommen her. Jeg begynte å interessere meg for slikt lenge før internett og digitale arkiver. Derfor er det ikke få timer jeg har sittet på Statsarkivet. Og det har vært med stor ydmykhet jeg har bladd i de gamle og store bøkene helt tilbake til tidlig på 1700-tallet Jeg må innrømme at jeg har fortsatt problemer med å forstå alle håndskriftene. "Mitt" statsarkiv hadde lister med personer som tar på seg avskrivning. Det koster litt, men er verdt investeringen. 


Nå er mange av de gamle bøkene enten lagt i søkbake baser (som folketellingene) eller scannet (som mange kirkebøker). Derfor kan man kan sitte på egen PC og lete.


Pantebøkene er også scannet. Mange bor i gamle hus. Hvorfor ikke starte med hva som har skjedd med egen eiendom? For å starte må man vite gårds- og bruks- nummer? Dessto lavere bruksnummer dessto eldre er sannsynligvis eiendommen.

På www.digitalarkivet.no/ finner du Panteregisteri venstremenyen.  Velg fylke og kommune.

Jeg gjør oppmerksom på at jeg har valgt tilfeldige registre og det er derfor ikke sammenheng mellom kildene.





















Panteregisterene er veldig ulikt organisert fra område til område, og fra gamle til nyere registre. Jeg anbefaler at du forsøker å begynne med de nyeste bøkene. Som regel starter de med en liste over eiendommene med sidetall, de eldste hadde liste med navnet på eiere.




















Når du slår opp på sidetallet (i samme bok) vil du vanligvis finne en oversikt over alle eiendomsoverdragelser på din eiendom forutsatt at den ikke er så gammel at du må slå opp i eldre bøker/registre.

I kolonnen står et nummer som henviser til pantebøkene. 1-262 betyr bok 1 side 262. Det er viktig å legge merke til tinglysningsdatoen. Da er det enklere å finne riktig bok.



Velg søk etter pantebok og finn riktig pantebok. Da får du opp hele skjøtet, kontrakten eller andre tinglyste avtaler som veirett. I de nyeste pantebøkene har hver avtale fått bedre plass.

Det varierer fra sted til sted hvor langt fram i tid panteregistre og pantebøker er scannet. Her hos oss er det fram til 1950. For alle aktive avtaler på en eiendom så kan du be om en utskrift fra grunnboka fra http://www.infoland.no/ Det koster 82 kroner og blir sendt til oppgitt epostadresse. Utskrift kan bestilles fritt for alle eiendommer. Grunnboka inneholder de samme opplysningene som i de gamle panteregistrene.

Det er bare en ting som er skummelt. Du kan bli hekta, og da går tiden fort.
Lykke til.

8 kommentarer :

  1. Spennende! Gøy å vite noe om både eidendom og slekt:-) Min tante driver med litt slektsforskning og det er alltid gøy å høre hva hun nøster seg fram til.

    SvarSlett
  2. Tusen takk for nyttig informasjon. Jeg har drevet med slektsforskning så jeg kjenner til en del av dette. Men panteregisteret var nytt for meg. Det skal jeg sjekke ut. Vi bor jo på en gammel gård. Den har vært i familiens eie heile tida, men likevel artig å lese historien.
    Supert at du prøvde mitt lille fotokurs. Godt å høre at det fungerte.
    Ellen :)

    SvarSlett
  3. wow! Der traff du meg med et smell! Skulle inn og sjekke hvilken hyggelig dame som hadde vært inne og kommentert hos meg, og det første jeg ser er (o lykke!)en kjent logo fra digitalarkivet. :-)

    Jeg har "alltid" interessert meg for slektsgransking. Har funnet mine egne notater fra jeg var en 9-10 år, med små ubehjelplige trær. Men dilla var der, og du og du så moro!!

    Når digitalarkivet kom så man bare kunne sitte hjemme og nyte og blå var det en kjempenyhet. Og jeg kom mye videre. Det er begrenset hva man får ut av rullene på biblioteket og bygdebøker i alle retninger. Ja...nå er jeg i gang med å bable om slektsgransking igjen. Tro om folk er lei det rundt meg du!?! :-) Vel, skulle bare inn og takke for hyggelig kommentar på mormor-innlegget mitt.
    Takk. Og jeg er enig med deg, regler og kjærlighet er samme sak, men det spørs da, når vi sitter der som mormorer. :-)

    Ha en fin dag.

    SvarSlett
  4. Jeg satt en periode og leita i gamle kirkebøker - utrolig spennende lesning! Skulle finne morfaren min og hans slekt, men det var jo nedtegnelser mange hundre år tilbake.

    SvarSlett
  5. Jeg har alltid tenkt at det må være veldig spennende å granske i historien til slekta, og skjønner godt at det er mulig å bli skikkelig hekta!

    SvarSlett
  6. Hei! Ja, jeg har ogsa gatt endel runder rundt i digitalarkivet og har faktisk kunne spore deler av slekten tilbake til 1700-tallet! Veldig artig.

    SvarSlett
  7. Takker for tips til en mormor fra en annen :) Slektshistorie er spennende!

    Hilsen Inger

    SvarSlett
  8. ... oi - jeg fikk for meg at du også var mormor, det er jo ikke sikkert du er! Bestemors hage tenkte jeg, da er du kanskje mormor! Sannheten er kanskje at jeg kunne vært din mor ;)
    Har ikke studert tidligere innlegg!

    Hilsen Inger

    SvarSlett