Etter det tok jeg fram noen kasser med bilder og negativer. Her dreide det seg om tidsperioden 1909 og fram til våre dager. Da var det godt med et langt spisebord. Egentlig var det deilig å lukke døra til dette rommet mens det var på det verste.
Svært unntaksvis lå bilder og negativ som hørte sammen i samme konvolutt. Så det har vært en stor jobb å sortere bilder etter år og tidspunkt. En ting har vært anledningene jeg har deltatt, men her var det bilder fra lenge før jeg var født og etter at jeg flyttet hjemmefra.
Jeg har valgt å bruke løse plastlommer med plass til 8 bilder. Da er det lett å stokke rekkefølgen på bilder underveis. Jeg legger bilder og negativ sammen. Hva den endelig løsningen blir med oppbevaring av negativ, vet jeg ikke.
Etterhvert ble album etter album fylt og bordet ble heldigvis tommere.
For et par uker siden kunne jeg rydde sammen i spisestua, men flyttet resten til kontoret mitt. Nå dreide det seg kun om tiden fra 1938 og til 1957. Arbeidet er på ingen måte helt i mål, men nå er vel omtrent 90 % under kontroll.
Jeg antar at min familie ikke er den eneste som har skuffer eller kasser med usorterte bilder. Kanskje var dette motivasjonen du trengte?
Imponerende jobb! Jeg har mer enn nok med å få orden på mine egne bilder gjennom snart 42 år...
SvarSlettÅh så deilig. Jeg elsker orden. Jeg har kontroll på mine bilder men hjemme hos mamma og pappa har jeg vel en jobb lik din. Har lyst til å ta tak i det for det er så mange bilder og historier jeg vil se og høre. Så flott å ha et sted hvor du kan lukke om prosjektet, det blir så tungt hvis man må rydde vekk mellom hver gang man har tid til det. Lykke til med siste 10!
SvarSlett