Vårtegn: påske

Et tydelig vårtegn er påsken. Noen år en sommerlig uke her i lavlandet, andre år sur og kald. Fram til nå har det, til tross for en del vind, vært ganske fint. Så flere av oppgavene på utendørslista har jeg kunnet krysse av.

For meg er nemlig påsken som oftest starten på hagesesongen. Som humanetiker har jeg ingen religiøse begrunnelser for fridagene. Fordi det er så mange som meg reises det spørsmål om behovet for helligdager. Jeg hadde uansett tatt vårferie om det var helligdager eller ikke. Men jeg tror også at samfunnet har behov for noen dager med fellesfri, dager som alt kan gå litt saktere enn ellers.

Av hensyn til alle de som fortsatt holder disse dagene hellige så skjer det ikke støyende arbeid her. Og for min del kunne butikkene gjerne vært stengt på lørdag også, det var de fram til begynnelsen av 1980 tallet. Først kom matbutikkene som egentlig bare skulle selge melk og brød, og etter fulgte alle de andre. Vi har vel oppbevaringsmuligheter som langt overskrider tidligere tider, så vi kunne klart oss flott.

I hagen blomstrer Forsythia for fullt. De første bladene på Rabarbra har kommet opp. Jeg trodde av flere av Rabarbraplantene hadde dødd i fjor, derfor er det gledelig å se at det er liv i dem.

Om det er blitt grønnere på østsiden av huset den siste uke er jeg usikker på.